Oslo

De stakkars kolonistene

Av alle ting vi har å klage over her i Oslo, må kolonihagene være det aller verste.

FÆL UTSIKTFrank klatret opp i epletreet i kolonihagen sin for å dokumentere hvor ille han faktisk har det. Stakkars fyr, han er både oppvokst i Oslo, bor her og har hytte i Solvang kolonihage. Verre får det liksom ikke blitt.
  • Aftenposten Redaksjon
IKKE IDYLLISKMed sine 546 parseller er Solvang det absolutt største kolonihageområdet i Oslo. Det er nok dessverre også det aller styggeste.
HÆ, FLAGG?Vi kan bare ikke forstå hvorfor det flagges i en kolonihage. Her er det da intet å feire?
SÅ TRIST«Stakkars lesere av Osloby, skal de måtte se hvor trist og stakkarslig det er å leve halve året på Solvang kolonihager, avd. 3?» spurte Øystein oss. Vi måtte dessverre svare at «ja, det skal de».

Frilansjournalistene Aina Kristiansen og Hanna Norberg er nyforelsket i Oslo. De fikk stadig høre at Oslo var en stygg og sjarmløs by, men fant hele tiden eksempler på det motsatte. Det endte i fotobloggen Stakkarsoss.no. I bloggen viser jentene, ofte med ironisk snert, hvorfor Oslo er et vakkert sted. De tar bilder selv og legger også ut bilder leserne sender inn til bloggen.

Stakkars Oss deler noen av sine bilder her på Osloby.no. Så får vi se om de får oss til å synes synd på oss selv som Oslo-borgere, eller om forelskelsen jentene har til byen smitter.


Nå er vi så lei! Innboksen vår fylles til stadighet av kjipe mailer fra dere osloboere. Dere klager over mangt, men mest klager dere over hvor elendig dere har det her i hovedstaden. Denne e-posten fra Frank er et godt eksempel:

«Jeg føler meg som en ekte oslogutt, selv om mine foreldre ikke kom hit før på slutten av 1920-tallet. Jeg er født her, har bodd her hele mitt liv — og har også hytte i Oslo.»

Oi, både hus og hytte i Oslo by! Frank har det åpenbart verre enn de fleste. Klart han må få lov til å klage litt (mye):

«Vedlagt bilde er tatt i Solvang kolonihage, avdeling 2. Jeg synes litt synd på meg selv som er presset sammen med 600.000 andre i denne byen med trange gater. Det er nesten så man kveles. For å få litt medfølelse klatret jeg opp i et epletre for å dokumentere elendigheten. Og her kan dere se hvor ille det er. »

Vennlig hilsen Frank.

Hei Frank!

Du har vår dypeste medfølelse. Å ha hytte i Solvang kolonihage står sånn cirka øverst på listen over kjipe ting i Oslo. Byen vår har dessverre hele ni kolonihager med til sammen 1096 parseller, så det er åpenbart veldig synd på deg og de 1095 andre kolonistene.

Særlig trist er det nok for dem som bor i bydel Nordre Aker, for her ligger hele seks av Oslos kolonihager. Sør for Ring 3 ligger Sogn hagekoloni med sine 204 parseller og nord for ringveien ligger Solvang med hele fem avdelinger og til sammen 546 parseller.

Hørt om noe verre?

Nå er det jo ikke sånn at det nødvendigvis er folk med Nordre Aker-adresse som eier disse hyttene, men innbyggerne her har i alle fall tilgang til flust av kolonihageidyll. Solvang er det absolutt største kolonihageområdet i hovedstaden, og det desidert tristeste med kolonihagene er jo at de er åpne for hvermannsen, det vil si at hvem som helst av Nordre Akers og Oslos beboere kan tusle inn portene og bli nedstemt av den fraværende idyllen der inne.

Oslo har dessverre en lang tradisjon med kolonihager, og nok en gang var vi først ute i Norge med å opprette noe stusslig. I 1907 la kommunen ut parsellstykker på byens gamle søppelfylling på Rodeløkka. Man måtte søke om å få leie en parsell, og tildelingen skjedde etter en sosial profil.

Dette var først og fremst ment for at barnefamilier i trange byleiligheter skulle få ha et fristed, et sted der de kunne dyrke sin egen mat og nyte frisk luft. Til å begynne med var det bare tillatt å bruke parsellen til dyrking, men snart ble det lov til å sette opp skur til redskap, og senere fikk man også lov til å bygge hytter.

22 år senere, i 1929, ble det bestemt at flere hundre mål ved Sognsveien skulle bli hagekoloni. Det året ble Solvang 1 opprettet, og året etter kom Solvang 2, 3 og 4. Den femte avdelingen ble ikke etablert før 27 år senere, i 1957.

Det er i en av disse kolonihagene Frank har hytte, og vi vet ikke hva vi synes er verst: At han har epler i sin egen hage, at han har sitt eget sommerhus i byen, eller at han har utsikt til Oslofjorden fra epletreet.

Vi tror ikke vi klarer å velge.

Hanna Norberg, stakkarsoss.no

Kilder: Oslo kommune, Norsk kolonihageforbund, Store norske leksikon og Wikipedia.

Les også

  1. Stakkars oss: Helt utafor

  2. Stakkars oss: En sporvogn til begjær

  3. Verdens tak

  4. «Trøste og bære for elendighet»