Oslo før: Dette huset på Ekeberg revolusjonerte boligbyggingen

Tidlig i september i 1948 sto Olav Selvaags prøvehus på Ekeberg ferdig og beviste at boliger kunne bygges bedre og billigere enn hva etterkrigs-Norge trodde.

Da Ekeberghuset til Olav Selvaag sto ferdig i 1948 var nysgjerrigheten like stor som debatten rundt huset.

Etter fem års okkupasjon var Oslos boligmangel enorm, og kommunen avtalte derfor at OBOS skulle stå for en rask og billig utbygging.

Men boligbyggingen var fortsatt bundet av gamle byggemåter og -bestemmelser.

Den unge bygningsingeniøren Olav Selvaag påsto at man ved å forenkle byggemetodene kunne bygge flere boliger og rimeligere boliger enn det OBOS klarte.

I august 1948 skrev han et åpent brev til Stortinget, der konklusjonen var klar:

«For de samme midler og i samme tidsrom som man regner med i dag, kan vi bygge tre ganger så mange boliger. Det eneste som trengs for å bygge flere boliger raskere og billigere enn nå, er sunn fornuft og sosialt ansvar, koplet sammen med teknisk innsikt».

Slik ser tomten ut i dag.

Grunnmuren var for tynn og bindingsverket for svakt

Morgenposten tok Selvaag på ordet og utfordret ham til å bygge et hus etter sine prinsipper.

Dette ble gjort, og 3. september 1948 sto et nybygd prøvehus ferdig på Ekeberg, billigere, med en upåklagelig standard og reist på 12 uker.

Men huset stred mot mange av de gjeldende forskrifter, og bygningsrådet i Oslo godkjente «Ekeberghuset» kun som et provisorium.

Blant annet var grunnmuren var for tynn og bindingsverket for svakt i forhold til gjeldende normer.

Soveværelser i 2. etasje skulle kunne tåle vekten av 45 voksne

Etter gjengs beregninger skulle nemlig et soveværelse i annen etasje kunne tåle vekten av 45 voksne mennesker og stå imot en vind på fire ganger storms styrke!

Det var derfor lett å skjønne Olav Selvaags uttalelser: «Det skulle v*ære straffbart å sløse slik med materialer som bygningsloven påbyr!»

Selvaags hus førte til en opphetet debatt. Både bolig- og bygningsmyndigheter avviste det først som mindreverdig, men det boligsøkende publikum mente noe annet.

Ekeberghuset ble nærmest en turistattraksjon, og det meldte seg hele 8.221 interesserte kjøpere.

Og Olav Selvaags enmannskrig førte fram; på lengre sikt ble forskriftene endret og rasjonell bygging kom i høysetet slik at landets boligproduksjon nesten tredoblet seg. Og i dag er huset både museum og fredet.

Leif Gjerland er byvandrer og historieformidler. Han skriver for Aftenposten om Oslos fortid. Kontakt ham på: leif.gjerland@gmail.com