Pengemaskinen ved Youngstorget

Alt fra tidlige frokostmøter til sene konserter er hemmeligheten bak Kulturhusets suksess – for det er mer lønnsomt å ha åpent 20 timer i døgnet enn i 5, mener eierne. Det store utestedet har marginer andre i bransjen drømmer om.

  Pål Trygve Vengsholt (f.v.), Sandra Aasen Akogyeram, Mabel Akogyeram, Toyha Vengsholt, Espen Andersen og Cecilie Lundeker mener Kulturhuset egner seg godt som møtested.

– Innholdet har stor betydning. Trendene viser at folk gjerne vil gjøre ting mens de er ute. Å bare sitte rundt et bord er det ikke så mye av lenger, sier Jarle Jensen, daglig leder ved Kulturhuset.

Variert innhold er, ifølge eierne, forklaringen bak suksessen. Et sted hvor folk kan være hele dagen, enten det er for frokostmøte, kaffedate, kontorarbeid, konsert eller – shuffleboard og pils.

Da Aftenposten besøker Kulturhuset, sitter det flere grupper og personer som har laget seg en arbeidsplass med kaffekopp og laptop. Det er ennå tidlig på dagen og flere timer til øl står for hoveddelen av salget.

– Dette er et godt sted å sitte og jobbe, med nok plass enn så lenge, sier Pål Trygve Vengsholt i den frivillige organisasjonen Utdanningshjelpen.

I sommer skal de utvikle nye nettsider og har ukentlige arbeidsmøter på Kulturhuset.

– Så hender det at vi blir her for et glass rødvin etter at arbeidsdagen er over, sier Cecilie Lundeker.

– Vi prøver å gjøre dette til et hyggelig sted med noe for alle, hvor vi liker å være selv, sier Jarle Jensen. Han er selv medeier og forteller at alle eierne er aktive i den daglige driften.

Kaffe på dagtid, øl på kveldstid, åpent mye av døgnet. Det er modellen som har gitt gründerne suksess.

Millionoverskudd og solide marginer

Kulturhuset i Oslo omsatte i 2016 for 58 millioner kroner. Av dette var overskuddet før skatt på hele 8,2 millioner kroner. Det er en svært god inntjening i en bransje som ellers ofte er preget av små marginer.

– Vi har god kontroll på driften. Vi jobber kontinuerlig med nøkkeltall, og vi er opptatt av å ha riktig kostnadsnivå, forteller daglig leder.

Kulturhuset i Oslo AS2016 2015
Omsetning:57 947 365 kr59 457 261 kr
Resultat før skatt:8 230 668 kr 14 427 004 kr

17 millioner i utbytte på fire år

Kulturhuset startet i midlertidige lokaler, som nærmeste nabo til Folketeaterbygningen på Youngstorget. Kontrakten var på 2,5 år, fordi eier ville rive bygget.

Den lave husleien kan forklare noe av det store overskuddet. Allerede i 2013, det første året med drift, gikk utestedet med millionoverskudd:

  • Siden oppstarten for fire år siden har eierne hentet ut totalt 17 millioner kroner i utbytte.
  • I samme fireårsperiode er utestedets samlede overskudd før skatt på mer enn 36 millioner kroner.

I april i år åpnet Kulturhuset i nye lokaler i Youngs gate, rett rundt hjørnet fra de gamle. De har fire etasjer og 2000 kvadratmeter. Ifølge daglig leder har antall arrangementer gått fra 15–20 i uken til det dobbelte etter flyttingen.

Det er Olav Thon som eier bygården, som ble totalrehabilitert for over 50 millioner kroner.

FØR: Bygningen Kulturhuset startet opp i, er nå i ferd med å bli revet. Et nybygg skal reises der.
NÅ: Kulturhuset har flyttet inn rett rundt hjørnet.

Trøbbelskyter er største eier

Største eier i Kulturhuset (25 prosent) er investeringsselskapet Trøbbelskyter. Hovedaksjonær der er eiendomsinvestoren Per Karsten Ims. Frontfigur for selskapet, som beskriver seg selv som at de «skaper møteplasser» i Utelivs-Oslo, er Runar Eggesvik. Den profilerte utelivsveteranen var blant annet nominert til prisen som årets Oslo-borger i Aftenposten i 2016 for sin innsats.

– Kulturhuset er kanskje det morsomste vi har jobbet med. Vi merker at etterspørselen for leie av lokaler og ulike arrangementer bare øker. Det handler om å utnytte stedets åpningstid, sier Eggesvik, som også er innholdansvarlig på Kulturhuset.

Han forteller at de trodde navnevalget skulle få mer kritikk da de åpnet i 2013.

– Vi syntes vi var ganske frekke. Men det gikk bra, og nå er det virkelig et kulturhus. Det interessante er at man har fått til dette uten å satse spesielt på enten mat eller musikk, som har vært normen i bransjen, men på alt som er midt imellom.

Runar Eggesvik i Trøbbelskyter er innholdansvarlig for Kulturhuset i Oslo.

Men det er et tøft marked. Nye steder dukker opp i Oslo sentrum, ikke minst i området rundt Youngstorget og Torggata. Flere av stedene der har lave marginer, viser regnskapene.

– Det er vanskelig, men jeg pleier å si at de som er best og tar publikum på alvor, de overlever. Det blir et stadig mer kresent publikum som krever mye av oss, sier Eggesvik.

Ikke alt de tar i blir til gull

Trøbbelskyter har hatt en hånd på rattet på flere utesteder. Men selv om flere av dem har fått rosende omtale, er inntjeningen foreløpig så som så.

Trøbbelskyter eide inntil nylig halve sykkelbaren Peloton (50 prosent), er én av to hovedaksjonærer i bydelspuben Tøyengata bodega (20 prosent), er største eier i minigolfbaren Oslo camping (25 prosent) og eide også, nå stengte, Sukkerbiten (100 prosent).

Ingen av de fire stedene har ennå levert regnskap for 2016. Oslo camping åpnet først i fjor, mens de tre andre stedene gikk med underskudd eller i null i 2015.

– Det tar litt tid før det setter seg. Peloton var for eksempel den første sykkelbaren i byen, men nå har det kommet flere skarpe konkurrenter. Mens Peloton hadde det tøft i starten, satt Oslo Camping som en kule fra dag én. Man vet ikke slikt på forhånd, sier Eggesvik.

Han vil ikke svare på hvor mange utesteder det egentlig er plass til rundt Youngstorget. Men flere kommer.

– Vi er i ferd med å starte tre nye steder rundt Youngstorget nå, to av dem er i Storgata, som vi har veldig stor tro på, sier Eggesvik.