Drømmen om det grønne
Stadig flere oslofolk vil ha en urban hageflekk.
I år er det for første gang venteliste på samtlige av Oslos parsellhager. De som står i kø nå, må regne med å vente i flere år.
- Det har alltid vært noen få parseller ledige hvert år, men nå registrerer vi for første gang ventelister alle steder, sier Siri Haavie, samfunnsviter og redaktør for Osloparsellhager.no. Hun har fulgt utviklingen tett de siste ti årene, og har merket den stadig økende interessen.
Les også:
Står på venteliste for abonnement på økologisk mat
Mer enn doblet ventelisten
Ventelisten har mer enn doblet seg siden 2010, da færre enn 400 personer sto på venteliste. Nå venter over 1000 personer eller familier på å få tildelt sin egen, grønne flekk.
- Det har virkelig tatt seg opp de siste årene. Det er helt klart at det er i vinden. Det er en økt bevissthet i samfunnet om hva man spiser, og mange ønsker å dyrke egne grønnsaker. Det er også mange småbarnsfamilier som vil ha en hageflekk. Det å leve urbant og samtidig ha en hage er ikke lenger noen motsetning, sier Haavie.
- Å være parselldyrker har stor betydning for både fysisk og psykisk helse. I tillegg fungerer det som en møteplass i byen mellom ulike mennesker, så det er mange fordeler ved å ha en parsellhage, sier hun.
Må vente i opptil ti år
De mest populære parsellhagene i Oslo er også byens eldste. Egebergløkka parsellhage ble etablert i 1917 som «potetparsellen». I dag er det mer enn 200 personer som står på venteliste for en av de 60 parsellene. Geitmyra ble etablert som skolehage i 1909. I dag er det både skolehager og parsellhage her, med over 400 personer på venteliste. Ventelisten her er nå så lang at man må regne med opptil ti års ventetid. For en hageflekk på Ola Narr må de drøye 200 personene på ventelisten regne med å smøre seg med tålmodighet i fem år.
Sin egen hageflekk
Jana Veitunhansl er en av dem som har parsell i Oslos mest populære parsellhage, Geitmyra. Hageflekken deler hun med to andre, på den måten blir det mindre jobb å vedlikeholde kjøkkenhagen.
- Jeg ser at det er blitt veldig populært. Det er mange innom her, og miljøet er blitt mer blandet enn det var. Her er det familier og eldre, og folk fra alle land, sier hun.
Hun fikk fast plass for tre år siden, og har siden den gang dyrket diverse grønnsaker, salater, bønner, rødbeter og mer.
- Besteforeldrene mine hadde stor hage. Jeg har også jobbet på økologisk bondegård i Lom tidligere, og ville gjerne ha min egen hageflekk i Oslo også. Det smaker veldig mye bedre enn det man får kjøpt i butikken.
