Oslo

Arven etter skipsrederne

Søkkrike skipsredere bygde praktfulle palasser med Picasso på veggene. Hundre år etter første verdenskrig er de fremdeles blant Oslos flotteste villaer.

NOBELS GATE 28: Byens rikeste mann, Hans Olsen, bygde denne praktvillaen i 1910. I dag er den USAs ambassadørbolig. Foto: Børre Haugstad

  • Børre Haugstad

Høykonjunkturen på begynnelsen av 1900-tallet og shipping-boomen under første verdenskrig resulterte i noen av hovedstadens flotteste arkitektoniske perler.

Turen kan godt ende i Nasjonalgalleriet i Universitetsgata, der boomens eventyrlige fortjenester resulterte i at Norge fikk sine mest berømte utenlandske kunstverk av Picasso, Renoir og Manet. Men i redervillaene er Picasso nå borte.

Flere historier fra det gamle Oslo:

Les også

Her er sumpen vi kaller Stortorvet

Rik på russisk olje

I Nobels gate bygde den totalt ukjente Hans Olsen byens mest praktfulle villa på denne tiden. Kanskje er huset han bygde fremdeles Oslos fineste.

Herr Olsen var byens desidert rikeste mann ved inngangen til første verdenskrig. Ikke fem øre av hans formue var tjent i Kristiania, som hovedstaden het den gang, men i Russland.

Som ung mann hadde Olsen, opprinnelig drammenser, søkt lykken i Russland. Og søkkrik ble han. På skipsfart og olje.

NOBELS GATE 28: Byens rikeste mann, Hans Olsen, bygde denne praktvillaen i 1910. I dag er den USAs ambassadørbolig. Foto: Børre Haugstad

Det er interessant at Olsen har fått så lite oppmerksomhet, for som leder av et av verdens største oljeselskap på slutten av 1800-tallet og inn i det 20. århundre ledet han kampen mot den nye, amerikanske innflytelsen i Europa. Og hva betydde dette? Jo, i mange år var det Olsen mot Rockefeller. I årevis sørget Olsen for at Rockefellers Standard Oil ikke ble verdens mektigste også i Europa.

Da Olsen med stappfull oljekonto slo seg ned i den norske hovedstaden, markerte han raskt styrke med å bygge en villa så dyr at prisen nærmet seg en million kroner. Det fulle navnet hans var Hans Andreas Nicolai Olsen (1859–1951). Han var generalkonsul for Russland i Norge.

Med sin formue på rundt syv millioner kroner i ligningsåret 1914/1915 var han en av Norges rikeste menn — og lå langt foran hovedstadens til da mest formuende, som tobakksfabrikant Conrad Langaard og hans slektning og ølbrygger Christian Langaard.

Historiske Oslo: I dag er dette et av byens fjongeste strøk - men en gang ble det kalt

Les også

«Et forlatt Vrak, en Pøl, et Rede for Usedelighet og Fordervelse»

USAs ambassadørbolig

I Nobels gate 28 fikk Olsen allerede i 1910 tidens store stjernearkitekt, Henrik Bull (1864–1953), som sto bak Nationaltheatret, Historisk Museum og Finansdepartementet, til å tegne huset sitt i en blanding av nybarokk og jugend-stil. Villaen er i dag USAs ambassadørbolig.

Noen hundre meter ovenfor Olsen-palasset, helt øverst i Kristinelundveien 22, bygde skipsrederen G.M. Bryde et av tidens mest omtalte hus, som innvendig skal ha sett ut som et skip. På folkemunne ble huset av vittige tunger nemlig kalt forBRYDElsen.

KRISTINELUNDVEIEN 22: Skipsrederen G.M. Bryde bygde denne enorme villaen i 1916. På folkemunne ble den kalt forbrydelsen. Foto: Børre Haugstad

Nazi-domstolHuset ligger på snippen mellom Kristinelundveien og Halvdan Svartes gate. Det ble tegnet i 1916 av Einar Engelstad (1876 – 1958), og var som Olsen-villaen oppført i en tidsriktig blanding av nybarokk og jugendstil. Engelstad tegnet også det engelske kvarter i Pilestredet 88–98.

Hitlers soldater okkuperte Bryde-villaen under 2. verdenskrig, gjorde det om til nazi-domstol, og det var her de tragiske dødsdommene til Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm ble proklamert.

Historiske Oslo:

Les også

Dette er Oslos mest seiglivede stedsnavn

svp://

Forsvant på mystisk vis

Bryde var lenge president i Norges Rederiforbund, fordi Norges statsminister og skipsreder Gunnar Knudsen, som opprinnelig hadde vervet, ikke fikk tid. Bryde var også en av den første verdenskrigens ivrige spekulanter, til tross for at han ledet et forbund som var imot krigens ville spekulasjoner.

Men plutselig forsvant Bryde, først til Amerika og deretter til Mexico på mystisk vis. Ingen vet hvor en av de sentrale personene under første verdenskrig ble av. Ingen vet en gang når han døde, hverken Norges Rederiforbund eller UD (den norske ambassaden i Mexico). Fødselsåret var 1865.

Historiske Oslo:

Les også

Dette er noen av de eldste bildene fra Norges hovedstad

Gift med Nobels søster

Hans Andreas Nicolai Olsen stakk også utenlands etter noen år som Kristianias rikeste, men han dro ikke lenger enn til Stockholm, han var nemlig gift med Alfred Nobels søster Esther Wilhelmina.

I den andre enden av Kristinelundveien, nesten nede ved Bygdøy allé, bygde skipsrederen Thomas Fearnley sin residens. Han dro ikke til utlandet, men var ikke redd for å proklamere at han hadde gjemt penger i utlandet, til tross for at han var en av lederne i Norges Rederiforbund.

— Ingen kan hindre meg i å plassere pengene i utlandet, sa Fearnley, i visshet om at den nye, norske og fremdeles svake norske staten ikke hadde ressurser til å jakte på slike utenlandsformuer.

Historiske Oslo:

Les også

Slik havnet fiffen på Frogner

Fra nazister til kommunister

Men i Kristinelundveien 4 fikk Fearnley akkurat som Olsen stjernearkitekten Henrik Bull til å tegne huset sitt fem år senere, nemlig i 1915. Under neste verdenskrig ble Kristinelundveien rene nazigaten, for Fearnleys villa ble okkupert av Reichskommissar Terboven. I dag er det Kinas ambassadørbolig.

DRAMMENSVEIEN 41: Skipsrederen Fred. Olsen satte opp denne Skillebekk-villaen i 1907. Foto: Børre Haugstad

Krysser du Bygdøy allé og går ned i Drammensveien, kommer du til den klart mest formuende gaten på disse tider. Fred. Olsen bygde sin villa der i Drammensveien 41 allerede i 1907 (arkitekt Ole Sverre), mens sønnen Rudolf Olsen, eller playboy-Olsen som han også ble kalt, brukte samme arkitekt og bygde i Drammensveien 80d.Litt lenger bort bodde tobakksfabrikant Conrad Langaard i sin villa i 88b.

FREDRIK STANGS GATE 22–24: Skipsrederen Ivar An. Christensen bygde byens fineste mursteinsvilla i 1919. Foto: Børre Haugstad

Svinger du opp Fredrik Stangs gate, finner du øverst i 22–24, på hjørnet til Bygdøy allé (porten er mot BA), en av Oslos flotteste mursteinsvillaer, tegnet av Arnstein Arneberg/Erik Andersen i 1919. En av byens aller rikeste skipsredere bygde her, nemlig Ivar An. Christensen (1868–1934), som opprinnelig var Haugesunds største skipsreder, men flyttet som nesten alle landets største redere på denne tiden til hovedstaden. Artikkelen er skrevet av Børre Haugstad, som i høst har utgitt boken Krig, kunst og kollaps, første del av en trilogi om rederkapitalen og Nasjonalgalleriet. I boken finner du en liste over alle de 54 millionærene Kristiania hadde ved utgangen av 1. verdenskrig, deres formuer og hvor de bodde.

Relevante artikler

  1. OSLO
    Publisert:

    Byrådet vil selge Hausmannskvartalet til privat utbygger likevel

  2. OSLO
    Publisert:

    Spesialenheten har avhørt 14 vitner etter politiskytingen på Grønland

  3. OSLO
    Publisert:

    MDG skal etablere minst seks blomsterenger i Oslo

  4. OSLO
    Publisert:

    OL-mester staket 25 km med brukket lårhals

  5. OSLO
    Publisert:

    Her ser du Premier League på pub i Oslo

  6. OSLO
    Publisert:

    Her er planene: Slik vil kjøperen bygge ut Hausmannskvartalet