Oslo

Kjepphest: Veggfast innredning

Veggfast innredning er smart. For alle. Det er uansett viktig å planlegge boliginnredningen godt, det hindrer dumme innkjøp, mener interiørarkitekt Aud Dalseg.

Interiørarkitekt Aud Dalseg planla innredningen i detalj før hun flyttet inn i en nybygget leilighet i 1983. Hun visste at hun kunne bli avhengig av rullestol. Lampen er den svenske designprofessoren Olle Anderssons «Hello, dear!». Foto: Ingar Storfjell, Ingar Storfjell

  • Edel Bakkemoen
    Edel Bakkemoen
    Journalist

Kjøkkeninnredningen fra Norema fortsetter langs veggen i allrommet; skuffer danner sokkel for sofaene med spesiallagde puter, og et skap skjuler fjernsynsapparatet.

- Det hender folk som kommer hit, spør hvor stuen er. Vel, den er altså her - i allrommet. Barnebarna har satt pris på skuffer med leker og enkle sofaer å boltre seg i, sier Aud Dalseg.

- Jeg vil ikke se på et TV-apparat som ikke er i bruk, sier Aud Dalseg. Hun skjuler sitt i et kjøkkenskap fra Norema anno 1983. Leiligheten er full av kunst og brukskunst skapt av venner og slektninger.

Interiørarkitekten tegnet om denne gangen etter egne behov - med færre og bredere dører. Speil- og glassflater får det hele til å virke større. Gangen var opprinnelig adskilt fra allrommet, som gjenspeiles i dørveggen inn mot et gjestetoalett.

Spisestolene står stablet i et hjørne når de ikke er i bruk. Det frigjør mye gulvplass. Arne Jacobsens «Mauren»-stol (1952) kom da Aud Dalseg var ung.

Barnerommet er blitt gjesterom. Sengene går ned til gulvet for å gjøre det lettstelt, men har ikke skuffer. Interiørarkitekten vil ha luft under madrassene. Sengetøy som ikke er i bruk, oppbevares i hjørnebordet. Benken til venstre skjuler radiatoren, og skråner inn mot en kommode for ikke å stikke ut i rommet. På hyllene er det gjenstander som har vært i bruk i familien. Møblene ble laget til den forrige leiligheten hun bodde i, men kunne brukes her også.

Aud Dalseg har tegnet og fått snekret sengen, som er 120 bred - nok til å gi god gulvplass. Hun er avhengig av de integrerte håndtakene for å få snudd seg om natten. Den lille kisten tilhørte hennes oldemor.

Innredningen i gangen er bygget på plass av en snekker etter beboerens tegninger. Benkesetet kan vippes opp og gi plass for en rullestol eller barnevogn.

Det flislagte badet er fra byggeåret - og i godt hold. Innredningen består av tilpassede IKEA-produkter; skapet er kappet i bakkant for ikke å stikke for mye ut, speilet fortsetter bortover veggen, benkeplaten er avrundet for å gi god ergonomi.

- Det var leit å måtte forlate en svær leilighet med stor takhøyde og stukkatur i Bygdøy allé, men den lå i fjerde etasje uten heis, og jeg visste at bena kom til å svikte etterhvert. Da var det greit å flytte til en moderne leilighet, og jeg fikk lov av arkitekten til å tegne litt om på boligen jeg kjøpte mens den var under bygging på Skøyen i Oslo, forteller Aud Dalseg (74).

Før jul utgir hun en bok om utstillingsarkitektur på Orfeus forlag. Den omhandler også hennes lange virke som interiør— og utstillingsarkitekt, sist som mangeårig medarbeider i Norsk Form.

Aud Dalseg har MS. Etter noen år på krykker havnet hun i rullestol, og ble kjørt til sin faste stilling der - hvor hun var aktiv til hun var 72.

Det var i 1983 at Casinetto borettslag sto ferdig ved Den engelske park. OBOS hadde engasjert arkitektfirmaet Telje-Torp-Aasen til å tegne anlegget, som er blitt berømt for sin blokkarkitektur - omtalt som poetisk modernisme.

Ny standard?

- En av blokkene skulle inneholde noen handicaptilpassede boliger. Tilpasningen besto kun i at disse leilighetene hadde bredere dører uten dørterskler, noe som i dag burde være standard for alle. Jeg gjorde om på antall dører og plasseringen av dem, og tegnet om og bestilte en annen kjøkkeninnredning. Jeg ville ikke at leiligheten skulle se «handicapaktig» ut, men være funksjonell. Glass- og speildører er her for romvirkningens skyld, sier Aud Dalseg.

Hennes kjepphest både som privatperson og fagmenneske er veggfast innredning.

- Det er pent og praktisk uansett. Det gjør leiligheten lettstelt og oversiktlig. Det gir god gulvplass med rom for forskjellige aktiviteter. Da kan man ha noen få løse møbler - som smykker i rommet. Når man sitter i rullestol, er det ekstra viktig å ha god gulvplass. Jeg føler meg friskere da, sier hun.

- Var det trist å forlate den veggfaste innredningen du hadde, da du flyttet sist?

- Nei da. Det er praktisk å ha noen få, men kjære møbler å flytte på. En ny leilighet byr på nye utfordringer. Innredningen tilpasses den. Det er rasjonelt. Det er min innredningsfilosofi, sier hun.

Hennes viktigste inspirasjonskilde er årestuen. Da hun så den første gang på Norsk Folkemuseum, ble hun bergtatt.

- Er det noe du ville gjort annerledes i dag, 30 år etterpå?

- Nei, denne løsningen fungerer fortsatt utmerket. Men jeg ville nok valgt materialer av høyere kvalitet, hvis ikke prisen hadde noe å si, sier interiørarkitekten.

Hennes løse møbler får komme til sin rett. Ellipsebordet som Piet Hein og Bruno Mathsson skapte, står foran sofaen/sittebenken. Fra en stabel i hjørnet kan gjester plukke med seg Arne Jacobsens kantinestol «Mauren» fra 1952 og sette seg til bords. - De var de tre guruer i min ungdom. Jeg vokste så å si opp med deres møbler. De store skandinaviske samtidsdesignerne var en viktig del av vår utdannelse da jeg studerte interiørarkitektur og møbeldesign på slutten av 60-tallet, og det er bare stas at de ble så populære igjen, sier Aud Dalseg.

  1. Les også

    Tenk speilvendt

  2. Les også

    Lysere hverdag med glassvegg

  3. Les også

    Ut av skapet

Relevante artikler

  1. BOLIG

    Håkon bor på 31 kvadratmeter – om kvelden blir stua til soverom

  2. BOLIG

    Arkitektens egen leilighet: – For meg ble det kjærlighet ved første blikk

  3. BOLIG

    En hems dekket de store vinduene i leiligheten på 29 kvadrat – i dag ser den slik ut

  4. OSLO

    Her fant arkitekten en perfekt leilighet

  5. A-MAGASINET

    Hun vet hva du bør ha på gulvet. Og hva du bør unngå.

  6. BOLIG

    På arkitekturens premisser: Hjemmet er tilpasset den funksjonalistiske bygården og familiens liv