Oslo

Historiske Osloby: En gang hadde vi fabrikker

For 50 år siden hadde Oslo nærmere 65.000 industriarbeidere. Siden den gang har størsteparten av Oslos tradisjonsrike industribedrifter flyttet produksjonen utenbys.

Denne gjengen jobbet på Fred. Hvedings kjemiske fabrikk i 1890-årene.
  • Aftenposten Redaksjon
Slik kunne produksjonshverdagen ved Akers mekaniske verksted se ut i 1920.
De første fabrikkene som etablerte seg ved Akerselva under industrialiseringen var i hovedsak tekstilfabrikker. Dette bildet viser en arbeider ved Christiania Seildugs-fabrik i 1935.
Akers mekaniske verksted gikk fra mekanisk fabrikk til Oslos ledende skipsverft. Her er en læregutt i aksjon rundt 1950.
Julebord i Brødrene Sundt verktøymaskinfabrikk, 1951.
Christiania Spigerverk flyttet produksjonen til Mo i Rana i 1989, og var blant de siste store fabrikkene 1800-tallets industrioppblomstring som flyttet produksjonen utenbys. Men i 1956 var driften i Nydalen fortsatt i full gang.
Moro med maskiner: Brødrene Sundts verktøymaskin-fabrikk anno 1957.
Christiania Spigerverk, 1964.

Osloby har i samarbeid med Oslo Museum fått tilgang til flere unike historiske fotografier som viser livet i det gamle Oslo. Se bildene i bildekarusellen over!

Har du noen historiske Oslo-bilder du vil dele? Har du forslag til gallerier vi kan lage? Send oss en e-post


Oslos industrihistorie begynner med Akerselva, forteller konservator Dag Andreassen ved Norsk Teknisk Museum. Før industrialiseringen tiltok for alvor, fantes det her allerede en mølle— og treindustri med røtter til middelalderen. Fra 1840-tallet begynte imidlertid moderne fabrikker å dukke opp ved elvebredden.

Utstyr for ølpenger

- Det var gjerne menn som hadde tjent kapital på bryggerivirksomhet, og reiste til England for å investere i produksjonsutstyr. Så kom de tilbake og bygget fabrikker, sier Andreassen.

I første omgang var det bomullsspinnerier og veverier som ble etablert. Da tekstilindustriens bedrifter fra tid til annen trengte å få utstyret reparert eller erstattet, meldte behovet seg også for mekaniske fabrikker. Og på 1860- og 1870-tallet kom tungindustrien, representert blant annet ved Kværner, Myrens verksted, Akers mekaniske verksted og Christiania Spigerverk.

Idet forrige århundreskifte var passert, begynte plassen rundt elven å bli trang. Samtidig var ikke produksjonen lenger avhengig av elvens vannkraft. Dermed spredte fabrikkene seg ut over byen: Fra sjokoladefabrikkene til Freia og Bergene som samlet seg på Rodeløkka, til tobakksfabrikker som samlet seg rundt Frydenlund bryggeri på Bislett, og industriklynger på Hasle og Skøyen.

Flyttet til distriktene

Fra 1950-tallet begynte indu-strien å trenge større tomter. Omtrent på samme tid innførte staten en distriktspolitikk som innebar at industribedrifter fikk penger for å flytte produksjonen til mer perifere strøk. Tanken var at distriktene trengte arbeidsplassene mer enn Oslo.

- Ta for eksempel E. Sunde & Co, som produserte brannhydranter. De holdt til i Torggata, i lokaler tilpasset hestekjøretøy og småskalaproduksjon, frem til 1960-tallet. Da er det ikke så rart at de heller ville flytte til nye lokaler i Kongsberg, når de samtidig fikk penger av staten for å gjøre det, og kunne selge eiendommen midt i Oslo sentrum til en god markedspris, sier Andreassen.

Men levningene etter Oslo- industrien kan fortsatt observeres. Særlig langs Akerselva, der velbevarte anlegg fra 1700-tallets treindustri, står side om side med både klassiske 1800-tallsfabrikker og 1900-tallets industrianlegg i funkisstil.

Les også

  1. Historiske Osloby: «Rendestenspøbler og pakk»

  2. Historiske Osloby: Fengselsliv

  3. Nansen fikk rikfolk ut i påskefjellet

  4. Stasjonen som kom ... og forsvant

  5. Historiske Osloby: Da OL kostet 10 millioner

  6. Historiske Osloby: Antikk informatikk

  7. Majorstuen badet ikke i luksus

  8. Da rulletrappen kom til Norge

  9. Oslos eldste apotek blir borte

Les mer om

  1. Oslo før
  2. Oslo