Thon vil frede eiendom før Oslo kommune overtar den

I 2025 løper festekontrakten ut, da må Olav Thon gi Akersveien 28 tilbake. Men det er ikke sikkert at kommunen vil kunne bruke den til så mye, hvis han får det som han vil.

Akersveien 28 leies i dag ut av Olav Thon som enkeltvise hybler. I 2025 må han gi eiendommen tilbake til Oslo kommune.
  • Christian Sørgjerd

I fjor høst gikk Oslo kommune på et nederlag mot Olav Thon i lagmannsretten. Kommunen ville oppheve festekontrakten for Akersveien 28. De mente vilkårene var brutt siden Thon ikke drev eldrehjem på eiendommen. Det var ikke retten enig i, dommen slår fast at kontrakten fortsatt er gyldig.

Oslo kommune bestemte seg for å ikke anke dommen til Høyesterett, skrev Aftenposten i fjor.

Dermed kan Thon beholde eiendommen frem til kontrakten utløper 2025, men da er det til gjengjeld definitivt slutt. Da får Oslo kontroll over det gamle kvinnehybelhuset i funkisstil, tegnet av arkitekt Borghild Synnes.

Nå er Thon positiv til at Riksantikvaren fredet bygget fra 1935 før kommunen overtar, skriver bladet Kapital.

I et brev sendt til Riksantikvaren slår Thon fast at det utgjør et unikt stykke kvinnehistorie i hovedstaden og at han er opptatt av å bevare denne. Han ber ikke eksplisitt om at det fredes, men skriver at «i løpet av 2016 antar jeg at spørsmålet om fredning [...] kommer opp». Han slår fast at «som eier av huset er jeg klar til å akseptere fredningsstatus» .

— Et slikt offer er jeg imidlertid gladelig villig til å bidra med for å bevare Norges siste kvinnehus, sier Thon.

Thon snudde 180 grader

Bare et halvår tidligere var holdningen en annen. I juni 2015 søkte Arkitektene Fosse og Aasen, på vegne av Thon, om å få rive hele bygget.

«Med bakgrunn i at Byantikvaren sterkt fraråder å rive Akersveien 28, ønsker vi at søknad om riving behandles ferdig før det settes inn ressurser på prosjektering av nybygg» , skriver arkitektene i søknaden til Plan- og bygningsetaten (PBE).

Olav Thon fikk det som han ønsket i retten, han fikk beholde bygningen til år 2025.

For sikkerhets skyld hadde de på forhånd innhentet kommentar fra Byantikvaren, som var negativ. Etter at søknaden kom inn, frarådet i tillegg PBE riving. Men i forkant av at bystyrets byutviklingskomité vedtok et midlertidig riveforbud 20. januar, ga Thon beskjed om at det likevel ikke var aktuelt å rive. I stedet bruker Thon nå Byantikvarens uttalelse som argument for at Riksantikvaren bør frede bygningen.

Slik forklarer Thon snuoperasjonen: Oslo kommune vant i første runde i retten, og sommeren 2015 hadde ankesaken ennå ikke vært oppe. Dommen, som riktig nok ikke var rettskraftig, sa at tomten skulle leveres tilbake til kommunen i ryddet stand.

Thon mener de bare forberedte dette.

— Det ville vært uansvarlig å ikke gjennomføre Oslo Tingretts dom hvis Lagmannsretten og eventuelt Høyesterett hadde komme til samme resultat, sier han.

Noen høyere? Mest sansynlig ikke:

Les også

Dette oppussingsobjektet ble solgt 6 millioner kroner over takst

Kan begrense fremtidig bruk av tomten

Hvis Riksantikvaren er enig med Thon og freder bygget, legger det svært store begrensninger på hva kommunen kan gjøre med eiendommen når de får den tilbake i 2025. Da vil de blant annet ikke kunne rive det gamle funkisbygget.

Da Oslo kommune gikk til sak mot Thon for å få tilbake eiendommen før tiden, var det utviklingsmulighetene for tomten som lå under. Den er i dag relativt lavt utnyttet, den ligger i et område med svært høye boligpriser og hvor det er mulig å bygge tett.

Hanna Marcussen (MDG) er positiv til bevaring.

«Det er sannsynlig at festetomten i fremtiden vil kunne omreguleres til enda høyere utnyttelse enn etter gjeldende regulering, og da vil også tomtens verdi øke ytterligere», skrev daværende byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen (H) i en redegjørelse til bystyret i 2014.Den planen vil en fredning torpedere.

Men for det rødgrønne byrådet, om i mellomtiden har overtatt makten, stiller det seg annerledes. De har ikke tatt stilling til fredningsforslaget, men støtter bevaring.

— Jeg er positiv til at Thon nå ønsker denne gården bevart. Det er et bygg med stor kulturhistorisk verdi, spesielt i et kvinneperspektiv, sier byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG).