Oslo

Feite sykler ruller i Marka

- Fatbike gir meg mulighet til å sykle i skogen om vinteren, sier Lena Øverbye på tur i Romeriksåsen. - Vi tar hensyn og holder oss til stier eller scooterløyper.
Espen Wethe elsker å sykle i løssnøen på fatbike.
Frank Robert Larsen tar barna med på tur etter fatbike i vinterfjellet.
Den er ny, kul og morsom å sykle på.
Espen Wethe er produktutviklingssjef for sykkel hos Gresvig og en ihuga fatbike-entusiast året rundt.
På fete dekk i de dype skoger.
På fatbike kommer du deg lett frem i terrenget. En brøytekant er ingen hindring for Espen Wethe, produktutviklingssjef for sykkel hos Gresvig.

De flyter oppå snøen på digre ballongdekk i Marka. Men løypesjefen i Skiforeningen mener sykling i skisporet er en egoistisk handling.

  • Øyvind Nordli
  • Hilde Bjørhovde
    Journalist

— Jeg ble hekta på fatbike for ett og et halvt år siden. Sykkelopplevelsen er helt vill! Det er kjempegøy, og du får fin flyt i tråkket, sier sykkelentusiast Frank Robert Larsen (39) fra Ås.

Han tilbringer mange timer på sykkel i uken og deltar i ritt som Birken og Grenserittet.

— Når jeg tråkker innover i skogen, får jeg et helt annet feste enn på andre sykler. Uansett hva du møter av hindre, steiner eller røtter, er det bare å tråkke over, sier han.

Mens samboeren går langrenn, sykler han gjerne ved siden av og trekker ungene på snowracer på familietur i vinterfjellet.

Fatbike-entusiastene blir stadig flere. 18. januar ble det første uoffisielle NM i fatbike arrangert på Lygna. Til tross for at det var et forrykende snøvær og vanskelige forhold, gjennomførte 90 av 96 påmeldte NM.

— Stadig flere klubber ønsker å arrangere ritt med fatbike og vil ha arrangementer inn i vår terminliste. Interessen bare øker, sier presseansvarlig Per Erik Mæhlum i Cykleforbundet.

Begynte i Alaska

De første fatbikene dukket opp på 1990-tallet i Alaska, da noen begynte å modifisere terrengsykler for å gjøre dem mer egnet for rittet Iditabike. Sykkelrittet gikk i deler av løypa som blir brukt av sledeløpet Iditarod.

— De første syklene var hjemmelaget med store dekk. Fra 2005 ble syklene masseprodusert i USA, og så eksploderte det på verdensbasis rundt 2012, forteller Espen Wethe, produktutviklingssjef for sykkel i Gresvig.

— Syklene ble brukt til å kjøre på snø og i sand og kan i mange tilfeller erstatte en vanlig terrengsykkel også på barmark. De brede dekkene på ekstremsyklene har bidratt til at også vanlige terrengsykler får stadig bredere dekk.

— Fatbiken er totalt overlegen vanlige terrengsykler på vinterføre, sier Wethe og forteller at nå går også utviklingen av dekkstørrelsen på vanlige terrengsykler mot bredere dekk, fra 2 tommer til rundt 3 tommer.

- Hvem passer disse syklene for?

— Alle som vil holde seg i form og sykle hele året. De er et fint alternativ til spinning og til alle som er lei av å sykle på saltede og gufne vinterveier. På fatbike kan du sykle over alt. Du får godt grep på løst underlag som snø og sand, og syklene er fine å bruke i all slags terreng, også på sommeren, sier Wethe.

— De fleste sykler fatbike på stier og skogsbilveier, men også i løssnøen kommer du deg frem, sier han.

LES OGSÅ:

Les også

Markastue kan bli din for 6000 kroner i måneden

Naturopplevelser

I Romeriksåsen lager en ivrig turgruppe sine egne løyper og koser seg på brede dekk.

— Sykkelen gir meg så utrolig stor glede i skogen, sier Lillian Dramsdahl.

— Jeg har pleid å gå og løpe mye, men med fatbiken kommer jeg lenger av gårde, for den flyter oppå og kommer over hindringer, sier hun.

Turkameraten Eirik Moen er også begeistret for sykkelen han kaller «tjukken».

— Den har lekeelementer. Folk i alle aldere får mosjon, kan sykle ritt eller bare ha det moro. Fatbike er en enkel sykkel som krever forholdsvis lite vedlikehold, sier han. Turgjengen hans holder seg langt unna skiløypene.

— Vi vedlikeholder stinettet om sommeren, og om vinteren går vi på truger og drar dekk for å lage utfordrende og morsomme løyper. Vi holder oss til blåstier, sier Moen. Han sverger til bål, matpakke og hensynsfull ferdsel i skogen.

Egoistisk handling

Ragnar Roll har preparert løyper i 30 år, og han liker svært dårlig at syklister bruker skisporene. Løypesjefen i Skiforeningen mener det er en egoistisk handling.

— Skiløperne har kanskje tre måneder i året de kan gå på ski, mens syklister har åtte-ni måneder de kan bruke marka på. De skaper konflikter, sier Roll.

— Ofte er en gjeng med syklister de sprekeste, men de er langt fra de mest hensynsfulle, sier Roll, som møter stadig flere spaserende midt i løypen, med spark eller med hundesleder.

— Faktisk er det skoler og barnehager som er flinkest til å bruke marka med ski. Der er holdningen en helt annen. For spørsmålet er til syvende og sist: Hva skal vi bruke en skiløype til?

Også Skiforeningens informasjonssjef, Emilie Nordskar, mener syklistene ikke bør bruke skisporene.

Ingen jubler

— Fatbikes gjør litt skade på løypene, men noe stort problem er det ikke. Fra vårt perspektiv preparerer vi skiløyper for skiløpere. Når syklister kjører i løypene, er det ikke jubel hos oss, sier informasjonssjef Emilie Nordskar i Skiforeningen.

Skiløpere forventer ikke å møte sykler langt inne i marka vinterstid, og fatbike-syklene kan få høy hastighet. Derfor er det viktig med hensynsfull sykling, mener fatbike-entusiast Espen Wethe.

Han opplever ikke at det er noen konflikt med skiløpere når han tråkker seg innover i vinterskogen i Oslo,

— De færreste sykler i skitraseen. I skogen møter jeg bare blide folk, som synes det ser moro ut. Dekkene på fatbikene er så brede at de ikke ødelegger skiløyper, sier han.

At fatbikene ødelegger skiløyper, er han ikke med på.

— Enkelte medier prøvde høsten 2013 å skape et inntrykk av at løypene ville bli invadert av tusenvis av folk på fatbike, men det skjedde ikke. I løpet av mange hundre timer i marka forrige vinter møtte jeg kun én person på fatbike. Mange ivrige markabrukere møtte ingen i det hele tatt, så denne konflikten uteble fullstendig, sier Wethe.

— Faktisk kan man oppleve det motsatte, nemlig at man blir takket av skiløpere, fordi de brede dekkene kan jevne ut spor etter gående og hunder, sier han.

— Kombinasjonen av stort dekkvolum og ekstremt lavt dekktrykk fordeler belastningen på underlaget langt bedre enn en langrennsski. Men det er avgjørende at man kjører med riktig dekktrykk i forhold til underlaget. Man må bruke hodet og vise hensyn, akkurat som man ikke ville spent på seg skøyteski og skøytet av sted i et nypreparert klassisk spor, sier han.

Les også