Oslo

Kommunal kiosk oppført uten dispensasjon og byggetillatelse i Oslos største turistattraksjon

– Kommunen gir seg selv spesialbehandling, mener direktør for Norsk Eiendom.

Kiosken, som har stått i parken siden 2016, drives av Kafe Vigeland etter avtale med Kulturetaten, og har vært plassert ut i samråd med Bymiljøetaten som forvalter av området. De har hverken søkt Plan- og bygningsetaten eller Byantikvaren om å få stå der.
  • Mari Mjaaland

– Hadde en privat aktør gjort dette er det stor sannsynlighet for at det hadde endt med politianmeldelse, sier Thor Olaf Askjer, direktør i Norsk Eiendom, bransjeforeningen for private eiendomsaktører i Norge.

Askjer sikter til en hvit, containerlignende souvenir-kiosk som er satt opp ved broen i Frognerparken. Han har flere ganger gått forbi stedet og stusset over hvordan det kan ha seg at noen har fått lov til å sette opp en slik konstruksjon midt i Vigelands livsverk.

Området kiosken befinner seg på ligger i hovedaksen til Vigelandsanlegget. Et område som ikke bare er en av Oslos største turistattraksjoner, men også vedtatt fredet i februar 2009.

I begrunnelsen av vedtaket om fredning av parken står det at «[f]redningen skal videre sikre området mot ny bebyggelse eller andre tiltak som ikke er strengt nødvendige for driften av eksisterende anlegg og/eller vil virke forstyrrende på disse[…]». Siden 2006 har souvenirkiosken stått midt blant skulpturene og forstyrret Vigelands symmetri.

Kiosken, som har stått der siden 2016, drives av Kafe Vigeland etter avtale med Kulturetaten, og har vært plassert ut i samråd med Bymiljøetaten som forvalter av området.

Ingen av de aktuelle partene har søkt hverken til Plan- og bygningsetaten, som kreves om konstruksjonen skal stå mer enn to måneder, eller Byantikvaren, som kreves når området er fredet.

  • Mang en Oslo-delbydel er blitt tildelt et områdeløft. På Romsås tror både lokale ungdommer og forskere at de kan ha funnet en oppskrift.

Trodde de hadde sitt på det tørre

På spørsmål om hvordan souvenirkiosken havnet midt blant alle statuene er svarene unnvikende.

Besim Mehaj, daglig leder i Kafe Vigeland som drifter kiosken, ønsker ikke å kommentere saken utover at de har forholdt seg til avtalen de har med Kulturetaten.

Jarle Strømodden, direktør i Vigeland-museet, forklarer at de godkjente kiosken fordi dette var lovet i en avtale med Kulturetaten.

– På bakgrunn av avtalen Kafe Vigeland har med Kulturetaten tillot vi, i samarbeid med Kulturetaten og Bymiljøetaten, at kiosken ble satt opp i 2016.

Bymiljøetaten forklarer at deres rolle først og fremst har vært knyttet til logistikk.

– Bymiljøetaten var involvert først og fremst knyttet til plassering og transport av hensyn til vegetasjon og daglig drift av parken, skriver Helene Berger, fungerende avdelingsleder for byrom og grønt i Bymiljøetaten, i en e-post til Aftenposten.

Seksjonsleder for juridisk enhet i Kulturetaten, Anne Inversini, ser ikke bort fra at de kan ha glemt å søke tillatelser, men ser at det kan være instanser de har glemt å søke til.

– Jeg er på ferie og har ikke alle opplysningene her, men om det er noen tillatelser vi ikke har søkt om og innhentet er det selvfølgelig noe vi skal se på.

Vigelandsanlegget er den største skulpturparken i verden laget av en enkelt kunstner. Skulpturanlegget og resten av Frognerparken ble vedtatt fredet i februar 2009.

Forskjellsbehandling

Thor Olaf Askjer, direktør i Norsk Eiendom, har vanskelig for å tro at Kulturetaten ikke har visst at de må søke både Plan- og bygningsetaten, og Byantikvaren for å få satt opp kiosken.

– Slik kommunen har opptrådt i denne saken virker det som om de behandler seg selv annerledes enn andre aktører. Enten virker det som om de har oversett regelverket med viten og vilje, fordi de vet at det ville føre til vanskeligheter å få kiosken godkjent, eller så viser det jo nettopp hvor komplisert regelverket er, sier Askjer.

Vigelandsanlegget ligger i Frognerparken og består av i overkant 200 statuer laget i bronse, granitt og smijern.

Anklagene om forskjellsbehandling avvises av både Kulturetaten, Plan- og bygningsetaten, og Byantikvaren.

I en tekstmelding til Aftenposten skriver Anne Inversini, seksjonsleder for juridisk enhet i Kulturetaten, at det ikke er snakk om en bevisst omgåelse.

– Kulturetatens kommentar til dette er at det ikke av har vært en bevisst omgåelse av regelverket fra kommunens side i denne saken. Vi vil sende inn nødvendige søknader i ettertid og innrette oss i samsvar med vedtak som fattes i saken.

Også kommunikasjonsdirektør i Plan- og bygningsetaten, Trude Isaksen, avviser spesialbehandling.

– Det er ingen forskjell i hvordan reglene praktiseres for kommunale og private aktører.

Byantikvar Janne Wilberg ber nå Kulturetaten sende inn en formell søknad. Frognerparken er fredet og det kreves dispensasjone etter kulturminneloven for å sette opp konstruksjoner i området.

Skal se på saken

Både Plan- og bygningsetaten (PBE) og Byantikvaren ble først oppmerksomme på kiosken etter at Aftenposten hadde vært i kontakt med dem.

− Vi har ikke fått noen søknad om oppføring av denne kiosken. Området er fredet, så i tillegg til å søke Plan- og bygningsetaten må det også søkes om dispensasjon etter kulturminneloven, sier byantikvar Janne Wilberg. Både de og PBE ber nå om en formell søknad fra Kulturetaten.

− Kulturetaten har lagt seg flate og vi har avtalt å sette opp et møte etter sommeren. De må nå sende inn en formell søknad, så skal vi se på den, sier Wilberg.

Hun ønsker ikke å kommentere hva hun tror vil være utfallet av saken, men poengterer at regelverket er strengt.

Hanne Marte Furset, som jobber med kommunikasjon i Plan- og Bygningsetaten sier følgende om kioskens fremtid.

– Vi vært på besiktigelse for å undersøke saken. Resultatet av besiktigelsen er at vi at vi tar kontakt med eier og ber om en redegjørelse. Redegjørelsen må sendes oss innen tre uker. Videre saksgang avhenger av redegjørelsen.

Les mer om

  1. Vigeland
  2. Bygg og anlegg
  3. Eiendom
  4. Oslo kommune