Vil sette farge på Regjeringskvartalet
Fargedesigner Dagny Thurmann-Moe frykter det nye Regjeringskvartalet blir livløst, sterilt og kaldt. Hun mener farger kan bidra til det motsatte.
Stål, glass og betong. Slik vil det nye Regjeringskvartalet fremstå når det står ferdig rundt 2020. Det synes Dagny Thurmann-Moe er trist.
Den profilerte fargedesigneren og forfatteren av boken «Farger til folket» mener at det meste av all moderne arkitektur i dag er fargeløs, noe som bidrar til sterile, uvennlige og depressive by- og villamiljøer.
Vinnerforslaget til Team Urbis til nytt regjeringskvartal, er sånn sett ikke noe unntak, mener hun.
På eget initiativ har Dagny Fargestudio AS derfor valgt å fargelegge tegningene av det nye Regjeringskvartalet. Målet er å vise hvordan det hun kaller en livløs, steril og kald arkitektur kan endres til varme, trivsel og hygge ved å bruke farger i konstruksjonene.
– Målet er å trigge arkitekter til å bli bevisste på å bruke farge i byene våre. I dag fremstår byene som grå, hvite eller svarte. Det gjør at atmosfæren blir mer steril og kald, sier Thurmann-Moe, daglig leder i Dagny Fargestudio AS.
- Døm selv, med eller uten farger? Dra gardinen og se versjonene her:
Må harmonere
Hun er opptatt av at all arkitektur må harmonere med omkringliggende bebyggelse, ikke bare rent arkitektonisk, men også i fargepalett.
– Da vi utviklet fargepaletten i dette forslaget, ønsket vi å trekke inn fargene på bygningene i nabolaget, slik at de nye byggene får en familiær kobling til det gamle. Terrakottafargene går igjen i de omkringliggende teglsteinshusene, og er derfor naturlig å inkludere i fargepaletten, sier hun.
Rett ved Y-blokken ligger Deichman, bygget i nyklassisistisk stil, og kjennetegnes ved sin særegne grønnfarge. Dette er viktig å ta hensyn til i det nye Regjeringskvartalet, mener Thurmann-Moe. Derfor har hun i sitt forslag gitt noen av byggene grønne nyanser, som «snakker» med biblioteket.
- Døm selv, med eller uten farger? Dra gardinen og se versjonene her:
– En by bør ikke bli et museum for arkitektur, dersom arkitekturen ikke bidrar til et godt bymiljø. Vi har derfor gitt Høyblokken en varm, brunbeige nyanse som spiller godt mot terrakottafargen på noen av de andre byggene, sier Thurmann-Moe. Hun mener det er et nasjonalt problem at kulturlandskapet forvitrer, som gjør at vi får byer i en gråskala.
Fargeløse byer
– Jeg mener at svært få, om noen prosjekter, spesielt de av en viss størrelse, har fokus på god og målrettet bruk av farge. Vi får byer og tettsteder som er totalt fargeløse, sier hun.
- LES OGSÅ: Dagny har aldri hatt en hvit vegg
Tirsdag kveld presenterte hun skissene for 45 interiørarkitekter og arkitekter i Trondheim, med god respons. Designeren har tidligere gjort tilsvarende grep med byggene i Barcode.
– Studier, blant annet fra Canada, viser at vi mennesker fungerer dårligere i fargeløse omgivelser, pulsen stiger og stressnivået øker. Vi beveger oss dessuten raskere gjennom miljøer med moderne arkitektur uten farger. Det er ganske naturlig hvis du tenker på naturen. Den er hverken steril eller detaljløs, sier hun.
– Hva er grunnen til denne fargeløse arkitekturen?
– Det er tredelt. Arkitekter lærer ingenting om farger i studiene sine, de vet ingenting om å bygge opp en fargepalett eller hvordan farger påvirker omgivelsene. Dessuten har ikke utbyggere noe fokus på farger, samt at eiendomsmeglere tror at bygg som males grå eller hvite selger bedre, sier hun.
Arkitekt i Gudmund Stokke, styreleder i Nordic Office of Architecture og teamleder i Team Urbis, er ikke med på at arkitekter er lite opptatt av farger.
Vil bruke farger
– Hadde Thurmann-Moe sett litt nærmere på skissene våre, hadde hun sett at vi har foreslått ulike fargenyanser på disse byggene. Dette for at de skal bli en del av det som er karakteristisk for Oslo, nemlig bruk av ulike farger. Så er det alltid et spørsmål om hvor intens fargebruken skal være, sier Stokke.
Han mener fargebruk også må ses i sammenheng med varigheten på bygg.
– En fasade på en bygning, som skal stå i lange tider, må ha en varighet over seg. Derfor er det viktig at farger ikke blir motefarger som ser helt håpløst ut etter en tid. Det er tross alt en grunn til at folk maler hjemmene sine hvert åttende år, sier Stokke. I motsetning til Turmann-Moe mener han det finnes en rekke gode eksempler på samtidsarkitektur som er varm, vennlig og inkluderende.
– Det handler om å bruke materialer som gir variasjon. De naturlige materialene gir en farge i seg selv, blant annet i ulik fasadestein, sier Stokke.
Joakim Skajaa, leder i Oslo Arkitektforening og prorektor ved arkitekthøgskolen i Bergen, er også uenig i at arkitekter ikke er opptatt av farger.
Feil karakteristikk
– Vi lærer våre studenter om farger, og vi er opptatt av farger. Samtidig er det viktig å se på omgivelsene. Selv om betongen er grå og husene i Bergen er malt hvite, så betyr ikke det at det oppleves som en fargeløs verden. Byggene fanges av fargene rundt seg, i lyset, i plantene og fra menneskene som ferdes der, sier Skajaa.
– Det er vel stor forskjell på fargebruken på bryggerekken i Bergen, Trondheim og på Tjuvholmen?
– Det er masse farger på Tjuvholmen. Materialer som tre, betong, stål og glass har også farger i seg, men på en annen måte enn når du maler. Jeg mener man må være mer nyansert i synet på hva som skaper liv og farger i en by, sier Skajaa.
Kine Angelo, interiørarkitekt og førsteamanuensis ved NTNU, liker skissene til til Thurman-Moe.
– Dette er et kjærkomment eksempel på at moderne arkitektur ikke trenger være i gråskalaen. I tillegg så ser fargesettingen også ut til å være i henhold til norske tradisjonsfarger. Farger er en naturlig del av våre omgivelser. Monoton arkitektur – enten det er form eller farge – virker unaturlig og depressivt, sier hun.
