Oslo

Alle vil segregerte Oslo-skoler til livs – stor uenighet om hvordan

Byrådet i Oslo vurderer nye inntakskriterier for Oslos segregerte videregående skoler. Men troen på hva som vil fungere best, spriker sterkt.

Oslo katedralskole, populært kalt «Katta» advarer sterkt mot å gå over til en progresjonsbasert inntaksmodell til Oslos videregående skoler og mener det vil true elevens rettssikkerhet. Foto: Audun Braastad, NTB

  • NTB-Birgitte Iversen

Bør inntak til Oslos videregående skoler fortsatt styres av karakter eller bør elevens progresjon eller andre kriterier vektlegges mer? Det skal byrådet i Oslo avgjøre til våren.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) har vært tydelig på at det i dag er altfor store forskjeller mellom de videregående skolene i hovedstaden og at dagens karaktermodell forsterker forskjellene.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) ønsker seg mindre segregerte videregående skoler i Oslo. To nye inntaksmodeller har vært ute på høring. Byrådet skal komme med sitt forslag til løsning i løpet av våren. Foto: Jil Yngland, NTB

Et utvalg har sett på en rekke alternative inntaksmodeller, og et flertall i utvalget anbefalte tidligere i år å utrede videre to alternative modeller: En progresjonsmodell som belønner progresjon og innsats og en modifisert karaktermodell.

Høringsfristen for forslagene gikk ut 1. oktober. Svarene blant de 15 høringssvarene viser svært sprikende syn på hvilken modell som antas å være best.

Advarer mot manipulering

En stor andel av høringsinstansene er svært skeptiske til progresjonsmodellen som innebærer at elevene plasseres i ti ulike mestringsklasser i 8. klasse, og at inntaket baseres på hvilken innsats og progresjon eleven har innenfor sin mestringsklasse frem til 10. klasse.

Flere høringsinstanser advarer mot risikoen for manipulering av modellen ved at elever vil late som de er dårligere enn det faktisk er, for å oppnå en best mulig progresjon.

Les også

Utvalg anbefaler to modeller for inntak til videregående skoler i Oslo

Utdanningsforbundet advarer om at presset fra foresatte og elever overfor lærerne kan bli stort, og at inndelingen kan oppleves som stigmatiserende.

Oslo katedralskole mener modellen truer elevenes rettssikkerhet, samt øker karakterpresset blant de flinkeste elevene som nå må konkurrere kun mot hverandre i sin klasse.

Sentralt ungdomsråd i Oslo (SUR) er redd modellen vil føre til at elever begynner å stresse for å komme inn på riktig videregående skole allerede i åttende klasse.

Modifisert karakterbasert inntak

Flere av høringsinstansene er mer åpne for forslaget om modifisert karakterbasert inntak, der karakterene blir supplert med poeng for andre faktorer som f.eks. kjønn, bosted, minoritetsbakgrunn, norskspråklighet eller kjønnsutradisjonelt valg.

«Dette alternativet kan ha potensial, men det kommer an på hva som blir algoritmene», skriver Groruddalen skole i sitt høringssvar.

Groruddalen skole og Bjørnholt vgs. tar også begge til orde for en tredje modell, med kvoter, som utvalgets flertall ikke har valgt å gå videre med.

Les også

Debatt: «Problemet er ikke at flinke, hardtarbeidende elever går på samme videregående skole»

Bjørnholt vgs. anbefaler et kvotesystem der alle skoler må ha kvoter med elever på ulike kompetansenivå, mens Groruddalen foreslår en kvotemodell som organiseres ut fra ulike elevgrupper, for eksempel et maks antall elever med norsk som morsmål pr. skole.

Flere etterlyser at det bør settes et minimumskrav for å komme inn på videregående, og at de som ikke har gode nok karakterer heller bør tilbys et 11. skoleår, praksisplasser eller folkehøyskole før videregående.

Oslo kommunale foreldreutvalg er blant dem som støtter den eksisterende modellen med karakterbasert inntak og mener det ivaretar målet om at flest mulig elever skal fullføre og bestå, samt at det gir størst mulig valgfrihet for elevene.

Segregerte skoler

Det store flertallet av høringsinstansene er samtidig svært bekymret for segregeringen blant Oslos videregående skoler.

– Dagens karakterbaserte opptak sikrer ikke et likeverdig opplæringstilbud og fører til segregering, karakterpress, usikkerhet, taper- og vinnerskoler (og elever), motløshet og frafall i den videregående skolen. Vi ønsker en modell som kan gjøre noe med den delte byen, skriver blant annet Utdanningsforbundet i Oslo.

Folkehelseinstituttet (FHI) er bekymret for segregeringens utslag for folkehelsen og peker på risiko for negative medeleveffekter på skoler der mange elever med utfordringer er samlet.


I denne artikkelen var Groruddalen skole feilaktig omtalt som Groruddalen vgs. Det er ikke korrekt, og det er derfor rettet. Det er en ungdomsskole.

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Utdanningsforbundet

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Flertall av 10.-klassinger i Oslo synes dagens inntaksordning til videregående er rettferdig

  2. KOMMENTAR

    Slik får man elevene til å gjøre det så dårlig som mulig i 8. klasse

  3. KOMMENTAR

    Fritt skolevalg er ikke bra nok for Viken lenger

  4. OSLO

    Voldsutsatt Oslo-lærer får ikke behandlet saken sin

  5. OSLO

    Ny skolehverdag på rødt nivå for videregående elever i Oslo. Skolene løser det situasjonen ulikt.

  6. OSLO

    7.-klassingene vet ikke hvilken ungdomsskole de skal begynne på neste år