Oslo

Satser på surøl i hovedstaden

Amund Polden Arnesen og Bjørn Harald Færøvik er hjernene bak Oslos nye surølsbryggeri, Eik & Tid.

Konkurransen mellom ølprodusentene er knallhard, med både mikrobryggerier og store produsenter. Det stopper ikke denne duoen fra å satse knallhardt på surøl.

  • Louise Scharff Thommessen

– Surøl en lidenskap for oss begge, det er stort sett det vi liker å drikke
selv. Etter å ha besøkt noen av de beste surølsbryggeriene i Belgia har vi lekt litt med dette her på mindre skala, og dyrket frem kulturer i løpet av et års tid. Til slutt fant vi en kultur som vi ble fornøyd med, sier Amund Polden Arnesen, en av gutta bak Oslos nye mikrobryggeri.

De kaller seg «Eik & Tid», og spesialiserer seg på å brygge surøl med inspirasjon fra den norske gårdsøltradisjonen. Surøl er en type øl som lages med melkesyreproduserende bakterier i tillegg til ølgjær og andre gjærtyper. (Se faktaboks).

– Vi liker å eksperimentere med forskjellige gjærkulturer, og skaffer til veie gjær og bakterier fra de merkeligste steder. Vi bruker alt fra planter til tradisjonelle bakteriekulturer holdt i livet i menneskegenerasjoner, sier Arnesen.

Fra import til brygging

Amund Polden Arnesen bærer den gjeve tittelen «Norges første ølsommerlier». Etter flere år i importørbransjen, har han kommer frem til at det morsomste med øl er å lage den selv.

– Jeg satt mye bak en pult da jeg jobbet med import, og lengtet litt etter noe mer. Heldigvis ble jeg koblet til Bjørn, som hadde et lokale ment for nettopp ølproduksjon, og vi ble en god match, sier Arnesen.

Bjørn Harald Færøvik kom over det gamle industrilokalet som sosiologistudent på Blindern. Ved siden av studiene arbeidet han i et selskap som tekstet spillefilm i lokalene i Hedmarksgata. Da kinoen ble digitalisert og selskapet lagt ned, så Færøvik sitt snitt i å ta over leiekontrakten på lokalet for å fortsette bryggerivirksomheten han drev med på si.

– Før brygget vi bare for moro skyld, og det var først og fremst en veldig nyttig læringsprosess. Det er motivasjonen min i livet, å være nysgjerrig! Når jeg brygger øl opplever jeg en litt barnslig glede - jobben blir litt lek, samtidig som man tilegner seg mye tung kunnskap, forteller han.

Eik & Tid brygger surøl med inspirasjon fra den tradisjonelle norske gårdsølindustrien.
Ølet tappes den over på eikefat, før guttene tilsetter sin egen huskultur med gjær og bakterier. Ølet skal så gjære og lagres på fatene i opp til et år, noen ganger mer.

Historiske røtter

Arnesen forteller om en skjult, men ekte, øltradisjon som har levd i Norge i flere århundrer. På Vestlandet finnes det gjærstamer som er ivaretatt over flere generasjoner. Gutta bak Eik & Tid ønsker å brygge øl med røtter i kulturhistorien.

– Moderne ølbrygging er veldig vitenskapsbasert og drevet av næringsmiddelindustrien. Før i tiden hadde man ikke samme kunnskap og muligheter, så da jobbet de med bakteriene og kulturen mer spesifikt. Datidens bønder hadde jo generasjoner med empiri bak seg, sier Arnesen.

– Vår ølproduksjon er egentlig et lite forsøk på å hoppe ut av de målene og den kulturen som vitenskapen legger til rette for. Det er mange teknikker som gir gode resultater også utenfor læreboka, og som ofte er enda mer spennende og nært, legger Færøvik til.

Følger det nordiske kjøkken

Markedet for lokale mikrobryggerier har vokst seg stort de siste par årene.I Oslo finnes det flere anerkjente bryggerier, som Schouskjelleren, Oslo Mikrobryggeri, Sagene, Crowbar og St. Hallvards. Til tross for at de vil konkurrere med etablerte suksesser, mener duoen bak Eik & Tid at deres produkt vil lykkes i Norden.

– Vi jobber mye med blandingskulturer, og produktet vårt er ganske sammenlignbart med den nordiske kjøkkenet. Jeg har alltid vært fascinert av måten det nordiske kjøkkenet skaper smaker på, og at det spesialiserer seg på et sett med råvarer. Det virker begrensende, men så ser man at det strømmer masse kreativitet ut av det som kan se ut som en tvangstrøye, mener Arnesen.

– Det hjelper jo også at det nordiske kjøkkenet er hipt og kult, da kan vi jo håpe at vi kan leve av dette, fortsetter han.

Einekvist er en essensiell ingrediens i brygget fra Eik & Tid. Duften av norsk skog rommer bryggeriet.
Her blandes kornet i bryggekjelen. Stivelsen i kornet konverteres til sukker og løses ut i vann.

Beinhard konkurranse

Det er ikke bare ingredienser og inspirasjon som innhentes lokalt for gutta bak Eik & Tid. Også økonomien er kortreist, fra egen lomme.

– Dette er det vi kaller Bjørn-og-Amund-får-ikke-lønn-funding, sier Arnesen ertende.

Er dere ikke redde for å bli utkonkurrert i et tøft marked?

– Vi er definitivt en del av et nisjemarked, men det kan være en fordel for oss. I en verden der alt er blitt gjort, så tror vi muligens at vi faktisk gjør noe nytt, mener Arnesen.

For noen håper produsentene at møtet med ølet vil gi kjærlighet ved første blikk. Samtidig tror de andre vil oppleve det som kjemperart. Gutta bak det nye mikrobryggeriet i Hedmarksgata tror likevel at ølets særpreg vil lykkes i det tøffe markedet.

– Dette er jo ganske langt fra pilsen, og passer ikke inn i definisjonen av øl for enkelte. Det er definitivt et øl som det er gøy å servere folk, men det er sikkert viktig å gi dem en liten «heads up» på hva dette faktisk er, mener Arnesen.

Da vi ankom bryggeriet i Hedmarksgata 15, var Bjørn godt i gang med å kverne maltet.
Slik ser kornet ut før det blandes ut i bryggekjelen.
De gamle industrilokalene var tidligere eid av Real Film. Guttene har beholdt noen elementer fra den tiden, slik som rødlysene ved mørkerommet.
Ølbrygging er ikke bare lek og moro. I følge Bjørn ligger det også mye tung kunnskap i bunn.
Friskt øl tappes ut fra et av eikefatene.
Amund smaker på et av ølene som nå er under brygging. I slutten av august åpnes dørene til Eik & Tid for ølinteresserte og nysgjerrige forbipasserende.

Les mer om

  1. Ølbrygging
  2. Alkohol