Oslo

Advarer mot nye språklige verstinger

Det er ingen grunn til å tro at vi ikke vil plages av dårlig språk også i fremtiden, mener ekspertene.

Arnfinn Muruvik Vonen har fått nok av «å ta høyde for» og «å jobbe mot». Helene Uri frykter en bølge av såkalte oversettelseslån fra engelsk.
  • Øyvind Bosnes Engen

**Moteutrykk står klare til å ta over for de gamle.

Uttrykkene «i forhold til», «ta grep» og «fokus» er på retur. Det viser en oversikt Aften trykket i går over språkbruken i de største fem Oslo-avisene** .

Selv om noen av flosklene er på retur, har imidlertid språksynserne liten grunn til å senke pekefingeren. Nye moteuttrykk, floskler og språkepidemier står nemlig klare til å ta over for de gamle, ifølge språkekspertene.

Hvilke floskler og klisjéord irriterer deg mest? Si dinmening i kommentarfeltet nederst i artikkelen!

«Realiserte» erstatter «forsto»

Helene Uri advarer mot såkalte oversettelseslån, altså uttrykk som oversettes direkte fra engelsk og blir brukt i en betydning som tradisjonelt ikke er riktig på norsk.

— Det tror jeg vi vil se veldig mye av i tiden fremover, sier Uri og trekker frem følgende eksempler: «dette realiserte hun ikke» i stedet for «dette forsto hun ikke», «han foretrekker Paris over London» i stedet for «han foretrekker Paris fremfor London» eller «denne saken står ut» i stedet for «denne saken utmerker seg».

Lever videre

Språkrådets direktør Arnfinn Muruvik Vonen tror på sin side at mange av språkklisjeene som språknerdene har viet mindre oppmerksomhet vil leve videre. Han trekker frem uttrykkene «knyttet til», «å ta høyde for» og «å jobbe mot».

— De har en uheldig tvetydighet. «Å jobbe mot servicesektoren» kan også bety at du jobber til ulempe for denne sektoren, sier Vonen.

Lei av «dialog» og «situasjon»

Her er lesernes mest forhatte klisjéord .

Ingen mener noe

I muntlig tale hører vi altfor ofte: «jeg tenker at ...». Ingen tør lenger si «jeg mener ...». Jeg tenker at det er veldig slitsomt å høre på!

Inger

Muntlige syndere Det er forbausende at folk som har et godt skriftlig språk, synder grovt i det muntlige. Et uttrykk som enkelte misbruker grovt er «på en måte». Noen kan putte inn denne floskelen opp til 2–3 ganger i en setning.

Jørgen Jørgensen

Enda bedre? Det er to uttrykk som irriterer meg og som politikere ofte bruker. Det ene er «å ta på alvor» og det andre er «vi må bli enda bedre», underforstått at det vi har gjort tidligere er bra, selv om det i virkeligheten er elendig. Det riktige hadde vært å sløyfe «enda».

Kåre

Parodisk «dialog» Ordet «dialog» begynner å bli nær parodisk forslitt, det samme gjelder «meninger» og «holdninger».

Anonym

Forferdelige klisjeer Jeg har i lengre tid ergret meg over alle som synes noe er «forferdelig» godt, «forferdelig» hyggelig, og så videre. Det burde vel være «veldig» godt, «veldig» hyggelig, og så videre?

Christopher Kloed

Typisk norsk Jeg kan styre meg for hvordan ordet «typisk» blir brukt i alle mulige og umulige sammenhenger. For eksempel når meteorologen sier «Resten av uken blir det typisk pent vær». Hvor pokker får man sånne uttalelser fra? I alle fall ikke den norske skolen.

Lasse W. Erlund.

Uheldig språksituasjon Overdreven bruk av ordet «situasjon». Eksempler: Barnet er i en skolesituasjon – barnet går på skolen. Vi er i en krigssituasjon – vi er i krig.

Ivar Børsum

Hvem/hvilken Hva med å ta opp hvem/hvilken-problematikken? Alle går jo rundt og sier «hvem bil skal vi kjøre» eller «hvem film skal vi se».

Lene Colquhoun

Les også

Tar grep i forhold til fokus

Aften tirsdag 17. juli.