Oslo

Ber om befolkningens innspill før siste del av Bjørvika bygges

Med Ekebergåsen som bakteppe skal det vokse frem 1500 boliger på Grønlikaia. I tillegg kommer 3000–4000 arbeidsplasser, en promenade og et stort friområde.

Grønlikaia er det neste store utviklingsområdet i Bjørvika. Her skal Oslos befolkning få være med å forme havnepromenaden og et 20 mål stort friareal.

  • Arve Henriksen
    Arve Henriksen
    Journalist

Allerede for 17 år siden vedtok Oslo bystyre den såkalte Bjørvikaplanen, som også inkluderer Grønlikaia. Likevel er det først nå utviklingen av det over 200.000 kvadratmeter store området ligger i startblokkene.

– Grønlikaia er det siste store utbyggingsområdet i Bjørvika. Det strekker seg fra Losetra innerst i Lohavn og bort til industrihavnen, sier administrerende direktør Kjell Kalland i Hav Eiendom.

Mye har imidlertid skjedd siden området ble lagt inn i reguleringsplanen for Bjørvika i 2003. Dette er en lærdom utviklerne ønsker å benytte seg av når de skal utvikle Grønlikaia.

– Vi har over lang tid sett hvor populær sjøfronten er blitt for befolkningen. Vi ser samtidig at befolkningssammensetningen i Bjørvika er litt for snever med tanke på å skape en god og helhetlig bydel. Dette er noe vi vil ta tak i, sier Kalland.

Les også

Arkitektforeningen: Dette er Oslos flotteste bygg anno 2019

Flere familier inn

Slik ser Grønlikaia ut i dag. Publikum er invitert til å få være med å bestemme hvordan promenaden langs vannet og området fremst i bildet skal bli.

Han vedgår at de nåværende boligene i Bjørvika tiltrekker seg grupper i en litt annen livsfase enn dem som er tiltenkt på Grønlikaia. Da leilighetene i Munch Brygge vegg i vegg med det nye Munchmuseet ble lagt ut for salg i 2016, ble det solgt inn som et prosjekt for kultureliten. Kalland understreker at dette ikke er et dekkende begrep for dem som bor i Bjørvika i dag.

– Jeg vil ikke kalle det for elite. Boligene i Bjørvika har kjempegode kvaliteter, men de tiltrekker seg kanskje grupper i en litt annen livsfase enn barnefamilier. Det er derfor begrenset hvor mange barnefamilier som bor her. Skal vi skape en god bydel, må alle aldersgrupper med, sier Kalland.

Befolkningen i Oslo skal nå få komme med sine ønsker for hva den 1 km lange havnepromenaden og friområdet til høyre på bildet skal fylles med.
Munkehagen er tenkt som et stort nabolag, skjermet for vær og vind og tilbaketrukket fra den aktive Havnepromenaden.

På Grønlikaia skal det derfor utvikles boliger spesielt rettet mot barnefamilier. I tillegg skal forbindelsen til sjøen utnyttes til befolkningens beste.

I den opprinnelige planen fra 2003 lå havnepromenaden på innsiden av bebyggelsen. Dette mener utbyggeren sperrer for utsikten og begrenser tilgangen til vannkanten.

– Vi foreslår derfor å plassere promenaden ytterst. I tillegg til at dette åpner opp for nye møter med fjorden, skaper vi et indre havneløp med intime og skjermede nabolag i Lohavn. Større boligområder med både grønne og blå kvaliteter finnes ikke i Fjordbyen i dag, sier Henning Sunde i Rodeo arkitekter.

Selve kronjuvelen i området vil bli en 1 km lang ny havnepromenade. Promenaden ender i et stort friareal på rundt 20 mål (eller to fotballbaner) lengst i sør, den såkalte buffersonen.

Diskusjonen knyttet til Sukkerbiten utenfor Operaen viser at det er et stort engasjement blant byens befolkning om bruken av Fjordbyen. Dette ønsker utviklerne nå å dra nytte av. Derfor ber de om innspill fra innbyggerne.

Les også

Byrådet legger Fotografihuset på Sukkerbiten på is

Sjelden prosess

– Det er blitt stadig større fokus på medvirkning. Det å tre ting nedover hodet på folk er sjelden en god idé. Derfor vil vi ha befolkningen med oss for å finne ut hvordan vi kan nyttiggjøre oss av de fantastiske områdene som ligger langs sjøen, sier Kalland i Hav Eiendom.

Denne uken er en egen nettside klar. Der kan alle som vil, legge inn forslag til hvordan havnepromenaden og friarealet kan utvikles.

– Hva vi skal fylle det 20 mål store friområdet med, er et åpent spørsmål. Vi sitter ikke alltid med de beste ideene selv, derfor ønsker vi en bred medvirkningsprosess. Vi inviterer hele byens befolkning til å komme med forslag, sier Sunde i Rodeo arkitekter.

Det er allerede gjennomført flere innspillsmøter med blant annet ungdom, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne i bydel gamle Oslo.

– Vi har gjennomført tre byvandringer. Gruppene hadde ulike ønsker. Men alle var opptatt av gode og tilgjengelige byrom ved fjorden hvor en kan oppleve folkeliv, treffe venner og bare «være», sier Kalland.

Samtidig er det etablert en egen faggruppe som blant annet består av arkitekter, utviklere og andre som jobber tett med byutvikling. Disse skal gjennomgå innspillene som kommer.

Lohavn kan om få år bli et nytt maritimt byrom i Oslo, litt som Pollen i Arendal.
Grønliakaia er på totalt 200.000 kvadratmeter og skal gi rom for 3000–4000 arbeidsplasser i tillegg til boligene.

– Kunnskapen om byutvikling og Fjordbyen har økt betydelig de siste 20 årene. Tidligere var få oppmerksomme på Fjordbyen. Det var en stor avstand mellom hva arkitektene jobbet med, og det befolkningen hadde innsikt i. I dag har både bevisstheten og engasjementet blant befolkningen økt. Det ønsker vi å dra nytte av, sier Kalland i Hav eiendom.

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Bjørvika
  3. Eiendom
  4. Oslo