Oslo skulle bli verdens første utslippsfrie hovedstad. Nå glipper trolig byrådets egne klimamål.

Oslo vil bli verdensmester i klimakutt. Men løftene vil etter alt å dømme ryke. – Byrådet avlyser sine egne klimamål, sier Hallstein Bjercke i Oslo Venstre.

Klimagassutslippene i Oslo skal i 2030 være redusert med 95 prosent sammenlignet med i 2009. Det har det rødgrønne byrådet med Ap, SV og MDG lovet velgerne.

Da de tre partiene tok over makten i Oslo i 2015 og senere fikk fornyet tillit fra velgerne i 2019, la de frem en rekke tallfestede mål for utslippskutt.

Hvert år presenteres effekten av tiltakene i kommunens eget klimabudsjett. Det ble lagt frem onsdag sammen med Oslo-budsjettet. Der kommer det frem at de fleste, kanskje alle, målene trolig kommer til å ryke:

Med dagens kurs kommer ikke Oslo i mål, ifølge byrådets budsjettforslag for 2022. Det ble lagt frem onsdag.

Skulle halvere utslippene på få år

Byrådet har lovet store kutt på bare noen få år. Innen 2023 skal Oslo kutte 52 prosent av utslippene, altså en halvering. 2023 er bare to år frem i tid. Til nå har Oslo i beste fall kuttet halvparten av det som skal til for å nå målet.

I budsjettet står det at «2023-målet vil bli krevende å nå». Byrådet jobber med å få på plass flere tiltak, heter det i budsjettet. Sånn skal byrådet «komme nærmere måloppnåelse».

Hallstein Bjercke, gruppeleder i Oslo Venstre, tolker budsjettet som at byrådet innrømmer at målet ikke kan nås.

– Det mest skuffende er at byrådet avlyser sine egne klimamål for 2023 og er lenger unna å nå 2030-målet enn noen gang, sier Bjercke til Aftenposten.

Han legger til at førsteinntrykket fra budsjettet er at Oslo-budsjettet er altfor lite grønt.

– Det er helt åpenbart at man har satt målene for høyt når man ligger så langt unna, mener også Rødts gruppeleder i Oslo Eivor Evenrud.

Hun mener det er uheldig.

– Man kan ikke gå rundt å love innbyggerne at man skal noe til hvis det er helt urealistisk. Man må ha et visst snev av realisme i hva man klarer å få til som kommune, sier hun til Aftenposten.

– Staten må hjelpe oss

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) forsvarer likevel de svært ambisiøse klimamålene.

– Dette er et virkemiddel for å drive dette i organisasjonen vår. Vi skal ikke sette listen så lavt at vi bare kan gå over, sier han på en pressekonferanse i Oslo rådhus.

– Vi ser nå av klimaregnskapet at dere ikke når 2020-målet. Hva er vitsen med å sette seg mål som ser ut som om de er helt urealistiske?

– Nei, da kan velgerne si at da nådde de ikke det målet. Da kan de se på de tiltakene vi har ført, og hva som var årsaken, sier Johansen.

– Dere kan kutte ganske mye utslipp, men det blir likevel et nederlag, fordi målene er satt så høyt?

– Det må vi tåle. Det gjelder å ha gode forklaringer, som ikke er unnskyldninger, sier Johansen.

Byrådslederen viser til at store deler av klimautslippene i Oslo ligger utenfor kommunens kontroll. Mye avhenger av statlige tiltak, sier han.

Finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) legger til at han mener det er for tidlig å avlyse klimamålene for 2023 og 2030.

– Staten må hjelpe oss, for å komme til målene, sier Wilhelmsen.

Byrådet er spesielt avhengige av statlige investeringer i karbonfangst ved forbrenningsanlegget på Klemetsrud. 17 prosent av Oslos utslipp kommer fra anlegget.

Byrådets ambisjoner

Dette var de tallfestede målene for utslippskutt som ble lagt frem av byrådspartiene i 2015:

• Innen 2020 skulle klimagassutslippene reduseres med 50 prosent fra 1990-nivå. Dette ble senere justert til 41 prosents reduksjon målt fra 2009. Justeringen var for å tilpasse seg statistikk fra staten. I praksis skulle det bety like store utslipp av klimagasser.
• Innen utgangen av 2023 skulle klimagassutslippene være ned minst 52 prosent fra 2009-nivå.
• Innen 2030 skulle utslippene være ned 95 prosent, og Oslo skulle bli verdens første utslippsfrie hovedstad.
• Alle biler i Oslo skal være utslippsfrie innen 2030.

I tillegg ble det satt mål om utslippsfri havn innen 2025 og utslippsfri avfallshåndtering innen 2030.

Rår ikke over store deler av utslippene

– Det er hovedproblem i klimapolitikken at den handler så mye om disse tallfestede målene for utslippskutt. Da blir det også en konkurranse om å sette det høyeste målet, sier Bård Lahn.

Han er forsker på Cicero, der han jobber med klimapolitikk.

– Problemet ved å overfokusere på de tallfestede målene, er at man risikerer at den viktige politikken man faktisk fører, devalueres, sier Lahn.

Han er spesielt kritisk til at byrådet i Oslo har tatt på seg ansvaret å kutte utslipp som kommunen ikke rår over.

– Ett stort problem med klimapolitikken i Oslo er at kommunen ikke har virkemidler til å styre ganske store deler av utslippene. Man må heller tilpasse målene i kommunen til den politiske myndigheten man faktisk har, sier han.

Klarte kun 16 prosent i 2019

Det er imidlertid ikke første gang det kommer signaler om at de ambisiøse klimamålene kan bli vanskelige å nå.

I mars omtalte Aftenposten den ferskeste statistikken fra Miljødirektoratet fra 2019 viste at det er langt igjen til målet om 41 prosent kutt i 2020: Kun 16 prosent var til da kuttet.

De offisielle utslippstallene for 2020 vil ikke være klare før i 2022, men ifølge Klimaetatens beregninger fra september i fjor skal utslippene kun være redusert med 25 prosent i 2020, sammenlignet med 2009.

Heller ikke 2023-målet ser ut til å være innen rekkevidde. Ut fra fremskrivningene til Klimaetaten vil Oslos utslipp være 22 prosentpoeng over måltallet i 2023.

Om målet for 2030 og delmålet i 2023 skriver etaten:

«Målsetningene vil bli krevende å nå og fordrer at nye tiltak og strenge regulatoriske virkemidler må tas i bruk.»

Hvis en rekke forutsetninger klaffer, både nasjonalt og lokalt, kan Oslo klare å redusere utslippene med 75 prosent innen 2030, mener Klimaetaten.