Oslo

Nasjonale prøver: Stort sprik i Oslo-skolen

Oversikten over de nasjonale prøvene fra hele Oslo viser klare forskjeller mellom øst og vest - men også internt i bydelene. Vålerenga skole presterer bedre enn flere skoler på beste vest.

afp000644225-ZZbwj3Uope.jpg
  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

De var spent på å få svarene. Det kilte i magen før prøven. Alle vet nøyaktig hvor mange poeng de selv fikk.

Elevene i 5. klasse på Vålerenga skole gir et lite innblikk i hvordan det er å bli testet i nasjonale prøver. Selv om det er «litt skummelt» er det også «smart å vite hva man kan», mener Tiril Antonette Hansgaard (10).

— Jeg tror vi har prøvene for at man skal teste gjennomsnittet og se om vi i Norge trenger å øve mer på det eller det, sier Morgan (10).

Grindbakken best i byen

Osloby har sett på samtlige barneskoler i byen og regnet ut deres snittresultat på høstens nasjonale prøver i norsk, engelsk og matematikk på 5. trinn.

Se hele listen nederst i denne saken.

Tallene viser et stort gap mellom den beste, Grindbakken skole på Holmenkollen, og de svakeste; Tøyen og Linderud. Men selv om avstanden mellom topp- og bunnbydelene Ullern og Gamle Oslo er markant, viser en nærmere gjennomgang at det er minst like store sprik internt i bydelene.

Les også

I kø for å hjelpe andre barn

For mens Gamlebyen, Vahl og Tøyen ligger under, og Kampen omtrent på landsgjennomsnittet, kan Vålerenga skole i Gamle Oslo bydel vise til resultater som er bedre enn for eksempel Svendstuen (Vestre Aker) og Kringsjå (Nordre Aker) og som matcher både Huseby (Vestre Aker), Smestad (Ullern). — Vi har jobbet systematisk med å forbedre resultatene over tid. I 2012 startet vi for eksempel et samarbeid med Utdanningsetaten om å utarbeide en leseopplæringsplan som ble implementert i høst, sier rektor Lillan Wittenberg.

Hun mener i tillegg at lærernes holdninger er avgjørende for at elevene skal synes det er viktig å mestre og mener skolen har dyktige lærere som har høye ambisjoner på elevenes vegne.

— Etter at vi har hatt en gjennomgang av prøvene er lederne ute på teamene og snakker med lærerne. Vi vet eksakt hvilke elever som har scoret på nivå 1, 2 og 3 og hvilke oppgaver den enkelte elev mestrer eller ikke mestrer, slik at vi kan hjelpe elevene til å mestre det neste gang.

- Hvor mye har elevgrunnlaget å si for skolens resultat?

— Det kan ikke bortforklares at elevgrunnlaget er viktig, men det handler også om lærernes og skolens holdning til å ville skape gode resultater. Det handler også om systematisk arbeid og at skolene er organisert forskjellig.

Store lokale forskjeller

Bydel Bjerke ligger nest sist hvis man rangerer bydelene etter skolenes resultater. Men også her er det betydelige forskjeller innad i bydelen. Mens Løren skole får et snitt på 2,33, omtrent på nivå med snittet i Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker, ligger naboskolene Årvoll og Linderud et godt stykke ned på listen med 1,87 og 1,57.

I Grorud bydel er det store forskjeller mellom naboskolene på Romsås; Tiurleiken og Bjøråsen, og går man til Stovner bydel er det et stort sprik fra Vestli til Haugen.

Skoleforsker Rolf Vegar Olsen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo er ikke særlig overrasket over Oslo-tallene.

- Vi vet at Oslo kommune har et segregert bosetningsmønster og at prøveresultatene i stor grad vil reflektere at skolene har ulik elevsammensetning, sier skoleforskeren.

— Forskjeller mellom skoler i Oslo er betydelig større enn i landet som helhet og det er naturlig gitt den type bosettingsmønster man har i hovedstaden.

Han merker seg for eksempel at en bydel som Stovner i snitt presterer bedre enn gjennomsnittet i landet.

— Det kan virke som om Osloskolen lykkes godt med å oppnå gode læringsresultater på den type ting som nasjonale prøver måler.

Ifølge Olsen viser undersøkelser som PISA at om lag 10 prosent av forskjellene mellom elever på landsnivå kan knyttes systematisk til hvilken skole elevene går på, og at om lag halvparten av dette kan knyttes til ulik hjemmebakgrunn. Dermed er det bare 5 prosent igjen som kan reflektere forskjell i kvalitet på skolen.

Tiril (10) vil bli psykolog

Aftenposten har også fått innsyn i hvor mange elever som ble fritatt fra å delta på de nasjonale prøvene (se egen faktaboks).

Vålerenga skole har fritatt 2,6-5,3 prosent på de tre prøvene. Elevene er enige om at de vanskeligste oppgavene gjerne kunne kommet først. Når de skal kaste seg over det som er virkelig vrient, er man litt sliten i hodet, påpeker Ophe Namata-Nielsen (10).

Emil Bekkholt Jakobsson (10) synes det er viktig at skolen får en høy rangering, mens Tiril Antonette Hansgaard (10) allerede tenker mange år frem i tid.

— Jeg vil bli psykolog og trenger høy score for å få det til.

Les også

- Resultatene forteller noe, men ikke alt