Oslo

Klimaforsker: Det vil bli stadig mindre skiføre i Oslomarka

Pensjonert meteorolog Gustav Bjørbæk har syslet med snødybder og skiføre i Oslomarka i 30 år. Denne vinteren har det lite å henge fingrene i. Sesongene er blitt kortere, konstaterer han.

Snøgrensen i Oslo trekker stadig oppover, og vil fortsette med det. Klimaforsker Eystein Jansen tror det vil bli vanskelig å finne skiføre i områder under 400 meter i midten av dette århundre.

  • Astrid Løken
    Astrid Løken
    journalist

Grønt gress og gjørme preger skisporet som starter ved Nordberg. Meteorologen Gustav Bjørbæk står i skogkanten der man i normale vintre kan spenne på seg skiene og gå innover i Marka på denne tiden av året. Regnet er på vei til å bli sludd, men det er ikke kaldt nok til at det legger seg snø.

Meteorologisk institutt måler snødybden på gitte steder i Marka. Selv ikke på Bjørnholt, som ligger sentralt i Nordmarka, 360 meter over havet, var det noe snø å måle tirsdag.

Gustav Bjørbæk var mannen som i sin tid definerte hvor mye snø det skal være for at man skal telle en dag som skidag. Valget falt på 25 centimeter. Han har pensjonert seg fra jobben som meteorolog, men har ikke gitt seg med å forske på snødybder. Han teller skidager, sjekker sesongene opp mot hverandre, og oppsummerer skisesongen for Skiforeningen.

Magert føre i 30-årene

Ifølge Bjørbæk er det ikke unikt med barmark i januar.

- Vi har også tidligere hatt sesonger med dårlig skiføre på Bjørnholt i januar. 1930-årene var for eksempel en mild periode der man flere år hadde godt under 31 skidager i januar, påpeker Bjørbæk.

Meteorologen har gjennomgått skisesongene hver januar måned siden 1896.. I løpet av disse årene har det kun vært fire sesonger helt uten skiføre på Bjørnholt i januar.

snomarkasmal-sJPjsKmY2t.jpg

Januar i 1973 var det også tynt med snø.

- Mange eldre skiløpere husker sikkert 1973. Da var første del av januar helt svart, også i Marka. Denne januarmåneden kom etter mange flotte januarmåneder på 1960-tallet. Det føltes derfor uvant at det ikke var skiføre i januar, og mange har nok memorert denne måneden. Ellers pleier jo ikke «værhukommelsen» å være særlig lang hos folk flest, sier Bjørbæk.

Vi er inne i en mild periode

Ett av marerittåret for skiglade var 1992. Den gang var det ikke en eneste skidag i januar. 20. januar det året rapporterte Aftenposten at det var fullt mulig å gå i løypene i Marka uten ski. På Bjørnholt ble det bare talt opp åtte skidager i løpet av hele sesongen.

Januar 2005 ble det ikke målt en eneste skidag på Bjørnholt. Alt i alt ble det talt opp 29 skidager på Bjørnholt den sesongen. Også 2007 startet tregt, med kun en skidag i januar.

- Etter 1988 har vi sett en oppsamling av vintere der antallet skidager i januar er mindre enn 31. Det tyder på at vi er inne i en periode som er betydelig mildere enn f.eks. 1940-årene og 1960-årene, sier Bjørbæk.

Snøgrensen trekker oppover

Eystein Jansen, klimaforsker og professor ved Bjerknessenteret og Universitetet i Bergen, mener vi må vi belage oss på at de milde vintrene vil komme oftere i Oslo-området.

- Vi har allerede fått kortere og mildere vintre i snitt. Så våren begynner tidligere. Snøgrensen har i gjennomsnitt trukket høyere til fjells. Denne utviklingen har kommet selv om det har vært kaldere vintre de tre siste årene, sier Jansen.

Han tegner et dystert bilde av fremtidens skiføre.

- Snøgrensen vil gradvis trekke høyere opp. Vi kan ikke si hvor den ligger om ti år, men jo lengre oppvarmingen varer, jo mindre skiføre vil det bli i lavlandet. Ved midten av dette århundre tror jeg det vil bli vanskelig å finne skiføre under 400 meter i Osloområdet, med unntak av enkelte avvikende år, sier Jansen.

Han påpeker at temperaturen synker med 0,6 grader for hver 100 meter.

- Ved vintertemperaturer på 3-4 grader i Oslo sentrum blir det vanskelig å finne snø i Oslomarka. Først når det er rundt 0 grader i Oslo sentrum vil det bli snø i Oslomarka, påpeker Jansen.

Les mer om

  1. Byutvikling