Unni Wikans (78) forklaring kan bety strengere straff for drapstiltalt ektemann

37-åringen er tiltalt for å ha drept kona med over 30 knivstikk. En av politiets hypoteser er at det var et æresdrap. Nå skal professor Unni Wikan gi sin vurdering av det.

Kvinnen i 30-årene ble drept i parets bolig en formiddag i mars i fjor. Etter drapet skiftet 37-åringen klær og gikk til politistasjonen. Der fortalte han om drapet og ble pågrepet. Ifølge tiltalen stakk ektemannen sin kone over 30 ganger i blant annet hodet og halsen. Ekteparet var fetter og kusine.

Da rettssaken startet tirsdag for en uke siden, nektet mannen straffskyld. Han har innrømmet det faktiske forholdet, men husket lite av det som skjedde etter det første knivstikket.

I retten kom det frem at ekteskapet hadde vært turbulent det siste året. De hadde flere ganger diskutert mulig skilsmisse. Dette skjedde også i minuttene før drapet. Da oppdaget ektemannen, ifølge sin egen forklaring, at kvinnen gjorde opptak av samtalen.

Da han tok telefonen hennes, skal han ifølge sin forklaring ha blitt angrepet av henne. Det endte med drap.

Var det æresdrap?

Et sentralt spørsmål i saken blir hvorvidt det er snakk om æresdrap. Ifølge Store norske leksikon er æresdrap drap som begås i den hensikt å gjenopprette æren til en person, familie, slekt eller klan som opplever seg krenket. En av politiets hypoteser er at dette var et æresdrap.

Hvis retten lander på at det er et såkalt «æresdrap», vil det trolig være et straffeskjerpende moment i saken. I en drapsdom fra 2014 skriver Eidsivating lagmannsrett blant annet følgende: «I vår sak er det tale om en voldsom og brutal drapshandling, begått med bakgrunn i tanker om skam og ære.» Retten skriver videre at dette utgjør «klart skjerpende omstendigheter».

Gulating lagmannsrett skrev i en dom i fjor at det å «gjenopprette æren» er uttrykk for et alvorlig samfunnsproblem. Dette ble ansett som klart skjerpende ved straffeutmålingen.

Kjent professor i retten

Det er professor emerita i sosialantropologi, Unni Wikan, som er sakkyndig vitne når det gjelder spørsmålet om æresdrap. Hun har forsket på æresrelatert vold. 78-åringen har blant annet skrevet boken Om ære. Der diskuterer hun ære og æresdrap. Hun er blitt brukt som sakkyndig vitne i flere saker. Wikan har gjennom årene deltatt i mange debatter om temaer relatert til minoritetene i Norge.

Nå står hun i rettssal 127 i Oslo tingrett for å gi sin vurdering av denne saken.

Her forteller hun om hvilke kjennetegn i saken er forenlige med typiske æresdrap.

– Typiske æresdrap på kvinner blir begått av en mannlig slektning på farssiden, men det kan også begås av en ektemann. Det kan spesielt skje i samfunn der det er vanlig med søskenbarnekteskap. Drapet gjenreiser ære for et kollektiv – en slekt eller en klan – og ikke kun et individ, sier Wikan fra vitneboksen.

Wikan understreket samtidig at islam ikke aksepterer æresdrap.

– Æresdrap handler om tradisjon og kultur, ikke religion. Det skjer i flere religioner. Det handler om kvinners dyd og moral. Det handler om ulovlige kjærlighetsforhold som blir oppdaget. Da kan være snakk om utroskap eller skilsmisse. Det kan være å nekte for et ekteskap som familien skal ha. I forskningen finner vi stadig flere grunner til æresdrap.

Wikan legger til at mange land har lavere straff for æresdrap enn for andre drap. Derfor er det ikke uvanlig at tiltalte i slike land innrømmer å ha utført et æresdrap.

– Hvis straffen er seks måneder, er det greit å si at det var et æresdrap. I Europa og USA, der man har skikkelig straff for det, er mønsteret at man prøver å slippe unna.

Wikan: Drap gjenreiser ære

Hun legger til at det ofte er slik at flere personer har involvert i planleggingen av et slikt drap.

– Æresdrap er kulturelt legitimt innenfor en gruppe eller et samfunn. Drapet gjenreiser ære og forhindrer vanære, legger hun til.

Wikan legger vekt på at den avdødes ønske om skilsmisse er noe av det mest typiske som kan være aktuelt for denne saken. I sin presentasjon for retten har Wikan blant annet skrevet følgende: «Skilsmisse for kvinner er generelt i Pakistan den ytterste skam.»

Den avdøde hadde flere skader i hoderegionen. Ifølge Wikan er det å ødelegge en annens ansikt å ydmyke personen. Vansiring av en kvinnes ansikt er ifølge Wikan utbredt innenfor det pakistanske og indiske kulturområdet ved uløselige ekteskapskonflikter.

Wikan mener at det at den avdøde ønsket skilsmisse, har en veldig stor betydning for det som har skjedd.

Det er til slutt retten som skal gjøre en endelig vurdering av hvorvidt det er snakk om æresdrap.

På spørsmål fra aktor Anne Christine Stoltz Wennersten svarte Wikan at motivet i denne saken ikke er klart.

– Det som vel er klart i denne saken, er at måten drapet er begått på, vil føre til at gjerningsmannen kommer til å høste ære i en del grupperinger. Fordi måten drapet er begått på, er allment kjent. Det er også blitt allment kjent at avdøde ønsket skilsmisse. I noen grupper vil gjerningsmannen høste ære, uansett hva motivet var. Det skyldes faktum i saken, forklarer Wikan.

Wikan understreker at hun ikke kjenner tiltaltes motiv.

Forsvarer: Ikke ære, men affekt

Aase Karine Sigmond er 37-åringens forsvarer. Allerede på rettssakens første dag argumenterte hun for at dette ikke er et æresdrap. Hun er klar over at straffen kan skjerpes hvis retten blir overbevist om at det er snakk om et æresdrap.

– Jeg tror at det ikke ville vært snakk om æresrelatert drap hvis det var et etnisk norsk ektepar, sa Sigmond i retten.

Overfor Aftenposten presiserer hun dette på denne måten.

– Hadde dette vært en etnisk norsk familie, så ville spørsmålet om æresdrap aldri ha dukket opp. Det er blitt lagt stor vekt på det i etterforskningen. Det som gjør at man har fulgt dette sporet, er at dette ikke er en etnisk norsk familie. Jeg mener at det ikke er bevismessig dekning for å si at det er et æresdrap. Det er et drap som skjedde i affekt etter et forutgående angrep, sier Sigmond.