Oslo

Ofrer ferien for drømmen om å bli lærer

Ava Johansen (19) (t.v.) og Helin Tashin (20) ønsker å bli lærere mer enn noe annet. I sommer får de hjelp på Blindern til å komme seg over mattekneika og komme inn på lektorutdanningen.

Ava Johansen (19) og Helin Tashin (20) må bruke sommeren på å lære matematikk. Ellers oppfyller de ikke de nye kravene til å komme inn på lærerutdanningen.

  • Geir Barstein

Det ble i år innført krav om minimum en firer i matematikk for å kunne komme inn på lærerstudiet. I sommer får søkere som ikke nådde opp en ny sjanse.

– Dette gir oss en mulighet til å gjøre det vi virkelig har lyst til, nemlig å bli lærere. Det er den store drømmen, sier Ava Johansen (19).

Sammen med venninnen Helin Tashin (20), møtte hun onsdag opp til første «skoledag» på Universitetet i Oslo (UiO).

Her, i likhet med andre høyskoler og universiteter omkring i landet, arrangeres det nå et månedslangt forkurs i matematikk for potensielle lærerstudenter som ligger inntil én karakter under kravet.

  • – Slik kan det ikke fortsette: Hvorfor stryker så mange lærerstudenter i matematikk?
Rundt 50 møtte opp til første time på onsdag, da sommerens forkurs i matematikk for søkere til lærerutdanningen startet på UiO. Førsteamanuensis Guri Nortvedt koordinerer undervisningen på Blindern.

Dersom de består den nasjonale eksamen i august, får de begynne på studiet. Om ikke må planene legges på vent.

– Om jeg kunne velge, ville jeg ikke brukt sommeren på dette, men det er verdt det dersom jeg består. Jeg har veldig lyst til å komme inn på lærerstudiet, sier Helin Tashin.

Møter fremtidige kolleger

Førsteamanuensis Guri Nortvedt, som er faglig ansvarlig for kurset, sier de har 78 påmeldte til sommerens kurs. Av disse møtte rundt 50 opp på Blindern onsdag morgen for forelesninger og gruppearbeid.

– Alle kom ikke, men jeg synes oppmøtet var bra. Det er også mulig å ta kurset over nett, sier Nortvedt, som til daglig forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.

Det er blant annet masterstudenter og lærere fra den videregående skolen som er hentet inn for å undervise neste måneden.

– De får nå møte sine framtidige kolleger. Dette er en investering i studentenes eget yrke, samtidig som de får hjelp til å komme ett hakk opp i matte, sier hun.

I tillegg til forelesninger tilbys studentene gruppeundervisning, her i regi av Torstein Mellem (26).

Realfagsproblem

Matematikk har lenge vært en krevende nøtt for norske elever. I år fikk rundt halvparten karakter 1 eller 2 i de praktiske mattefagene på videregående, ifølge den ferske statistikken fra Utdanningsdirektoratet.

Kunnskapsdepartementet erkjenner at Norge har et realfagsproblem.

– Og et særskilt problem med matematikk. Realfagene har vært forsømt i norsk skole i lang tid, og det er bakgrunnen for utfordringene vi nå ser, sier polititisk rådgiver Magnus Thue i departementet til Aftenposten.

Han mener det viktigste tiltaket er faglig oppdaterte lærere på alle trinn.

– Det er bakgrunnn for at vi nå stiller krav om relevant kompetanse for alle som skal undervise i matematikk, både i barne- og ungdomsskolen, sier han.

Nortvedt tror problemet handler om holdninger, og ikke at faget er noe mer krevende enn andre.

– Mange tror du må ha et «mattegen» for å bli god, men det er ingenting som heter det. Alle kan lære matte, og det er ingen grunn til at noen ikke skal greie de obligatoriske fagene. Det handler om holdningene til elever og lærere, utholdenhet og vilje. Matte er et modningsfag, sier hun.

– Ikke interessert

Ava Johansen og Helin Tashin er enige.

– De fleste var bare ikke interessert i matematikk på videregående, og gadd ikke å jobbe hardt med det, sier Johansen.

– Ja, sånn var jeg også. Det var ikke nødvendigvis så vanskelig, men jeg var ikke særlig interessert i det. Jeg gjorde lite og møtte bare opp til timene, legger Tashin til.

– Men nå er vi veldig motiverte, konkluderer de.

Nødvendige kunnskaper

Slike a-ha-opplevelser er viktige, ifølge førsteamanuensis Nortvedt.

– Noen har hatt et problematisk forhold til matte. For de som nå vil bli lærere er det viktig å komme hit og oppleve at faget likevel er ålreit. At de opplever at holdningen til et fag kan endre seg. Det blir jobben overfor deres egne elever i framtiden, sier hun.

Selv om både Johansen og Tashin har søkt lektorutdanning med fordypning i språk som engelsk og fransk, ser de at matematikk kan komme godt med.

– Jeg forstår hvorfor det må være sånn, selv om jeg selvfølgelig helst ville sluppet å måtte ta dette forkurset, sier Johansen.

Førsteamanuensis Nortvedt bekrefter at matematikkunnskaper er nødvendig i den videre studietilværelsen, også for lærerelever som ikke velger realfaglig retning.

– Modellering, funksjoner, sannsynlighet og statistikk får du blant annet bruk for når du skal skrive masteroppgaven. Også tenker jeg at en del andre ting, som for eksempel geometri, hører til under allmennutdannelsen, sier Nortvedt.

Les mer om

  1. Universitetet i Oslo
  2. Matematikk
  3. Utdanningsdirektoratet
  4. Kunnskapsdepartementet
  5. Oslo
  6. Skole og utdanning
  7. Lærere