Godt språk, liksom

«På en måte» og «liksom» irriterer vettet av mange. Men ordene har en funksjon, og kan sogar være eksempler på godt muntlig språk, ifølge forsker.

Språkdebatten raser og går både i Aftens spalter og på Osloby.no. Blant uttrykkene lesernes hater mest er fyllord som «på en måte», «holdt jeg på å si» og «hadde jeg nær sagt».

Språkforsker Ingrid Kristine Hasund tok doktorgrad på ordet «liksom» i 2003. Ifølge «liksom»-doktoren er ikke bruken av fyllord – eller diskursmarkører, som det heter i fagterminologien – nødvendigvis dårlig språk. Snarere tvert imot:

— Disse ordene er typiske for muntlig språk og uformell samtale, og der har de en funksjon som smøremiddel i det språklige maskineriet. Det kan være dårlig språk ikke å bruke diskursmarkører. Hvis du snakker som en bok, kan det oppleves som litt skremmende ut fra en sosial samtalenorm, sier hun.

Se video om Osloboernes fyllord:

Ikke i Kongens tale

Derimot skal man passe seg for å bruke ordene for mye, og overdreven bruk av fyllord egner seg ikke i formelle situasjoner, som kongens nyttårstale eller i et jobbintervju. I en TV-debatt mellom politikere kan de imidlertid være på sin plass, mener Hasund:

— TV-debatter er spontane og opphetede, og deltagerne har ikke minst behov for å holde på ordet. «På en måte» kan brukes i stedet for «eehm ...» og «øøøh ...»

For selv om ordene kan fjernes uten å forandre innholdet til en setning, mangler de ikke funksjoner (se faktaboks). De kan blant annet si mye om avsenderen.

Jenter og akademikere

- Hvis vi setter det veldig på spissen, er «liksom» jenteordet og «på en måte» akademikerordet, men de gjør mye av den samme jobben. «Ass» er en tøff østkantmarkør, «bare» og «sånn» er ungdommelig, mens «hadde jeg nær sagt» er mer voksent, sier Hasund.

Og som med språket generelt, går diskursmarkørene i bølger, ifølge språkforskeren:

- «Liksom» er blitt litt mindre siden jeg begynte å jobbe med det, «bare» er på vei opp og «hallo» er nytt. «Hadde jeg nær sagt» er på vei ut, så det stemmer nok at dette går i motebølger. Men jeg tror det tar lang tid før disse ordene forsvinner. Dette er ikke slang; det er mer seiglivet enn som så.

Disse fyllordene iriterer

Fyllord som «egentlig», «når det er sagt», og «holdt jeg på å si» får leserne til å se rødt.

Helt unødvendig

Noe annet dere kunne skrevet om er bruken av ord og uttrykk som «holdt jeg på å si», «hadde jeg nær sagt», «egentlig», «på en måte» og «liksom». Dette er etter min mening ofte unødvendige ord og uttrykk som brukes muntlig av veldig mange.

Espen Løkkevol

Allerede sagt det «Når det er sagt ...» Ja du har allerede sagt det. Helt unødvendig.

Ragnar Stokmann

Meningsløs «måte» «På en måte» er min favoritt. Nesten alle bruker dette, uten at det har mening. Ellers er jeg lei av alt dette føleriet. «Jeg føler at ...» Spesielt utbredt blant arkitekter.

Øivind Luke

Intetsigende, for å si det sånn

Er lei av å høre mange si det intetsigende «... for å si det sånn» på slutten av en setning.

Roar Trønder

Til å skrike av «På en måte» brukes snart i annenhver setning. SKRIK!

Dagmar Høgvold

Superirriterende

Her kommer noen floskler som skriker i ørene: «På en måte», å si «man» i stedet for «jeg» og forstavelsen «super-» for å forsterke adjektiv.

Øivind Tellesbø

Alle varianter inkludert «For å si det på den måten» og alle variantene av det.

Alv Terje Fiskum

Redde for å mene noe?

Jeg irriterer meg voldsomt over «liksom» og «på en måte». Har vi blitt så redde for å stå frem med hva vi mener, eller skal alt gå så fort at vi ikke rekker å tenke oss om før vi sier noe?

Britt Bjørlykke

Vi spurte fem på gata om de brukte fyllord:

Les også: