Oslo

Rotevatn kjemper for nasjonalpark i Østmarka. Ny rapport viser hva dette kan bety for bruken av skogen.

Oslo kan få en ny nasjonalpark om Venstre får det som de vil. Det vil komme friluftselskere til gode, mener klimaministeren.

Klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn (V) mener en ny nasjonalpark i Østmarka vil komme alle friluftselskere til gode. Her fotografert på toppen av utsiktstårnet på Kjerringhøgda i Enebakk.
  • Endre Ugelstad Aas
    Journalist
  • Jan Tomas Espedal
    Fotograf

– Dette er et viktig friluftsområde for mange mennesker, som er viktig å ta vare på.

Klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn (V) står på toppen av utsiktstårnet på Kjerringhøgda i Østmarka. Han skuer utover et område som snart kan bli nasjonalpark.

– Når vi verner områder, er det nettopp for at det skal forbli intakt natur. Formålet er å hindre store tekniske inngrep i naturen.

Det er skog så langt øyet kan se. Mot nord ligger Nøklevann og Lutvann. Her har det blitt funnet flere sjeldne og rødlistede sopp- og plantearter.

Ideen om en nasjonalpark i Østmarka ble først lansert av Østmarkas venner for ti år siden. I 2012 la daværende byråd i Oslo Ola Elvestuen (V) frem forslaget i Oslo bystyre – hvor det ble godt mottatt. Senere fikk han regjeringen med seg.

De har satt i gang med utredninger, som skal ende opp i et høringsforslag. Regjeringen vil også gjøre det endelige vedtaket.

Med borgerlig flertall kan Rotevatn få viljen sin oppfylt. Men hva vil det bety for bruken av Østmarka i fremtiden?

Fire scenarioer

En rapport publisert 26. juni fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) vurderer blant annet hvilke konsekvenser etableringen av en nasjonalpark kan ha for den fremtidige bruken av Østmarka.

Rapporten bygger på dybdeintervjuer gjort med faste brukere av Østmarka, og kartlegging av nåværende bruk av området. Den peker også på at man kan vente at flere vil bruke marka i årene som kommer.

Økende interesse for friluftsliv under pandemien og en ventet befolkningsvekst i Oslo og Viken-området, er noe av bakgrunnen for dette.

I rapporten skisseres fire scenarioer for hvordan en nasjonalpark kan påvirke bruken av Østmarka.

  1. Naturen har forrang
  2. Østmarka som urban villmark
  3. Omkamp om idrettens plass i Østmarka
  4. Bruken har forrang

Det er viktig å presisere at scenariene er hypotetiske.

I det første scenarioet ser NINA for seg en situasjon der Østmarka i ytterste konsekvens deles inn i soner. Mens noen vil legge til rette for et mangfold av ulike aktiviteter, vil andre forbeholdes enklere former for friluftsliv. Dette kan for eksempel være turgåing på sti eller vei, skigåing og bruk av badeplasser.

Særlig stisyklister står da i fare for å ikke kunne bruke marka på samme måte som nå.

I et andre scenario vil Østmarkas status som bynær villmark kunne gjøre området mer attraktivt for tilreisende turister. Samtidig kan utstyrstunge aktiviteter, som f.eks. stisykling, begrenses.

I scenario tre ser man for seg en omkamp om idrettens posisjon. Da vil det fort kunne oppstå en konflikt mellom dem som bruker marka til organisert idrett, og friluftsbrukerne.

I det fjerde scenarioet blir Østmarka et utvidet byrom. Her vil prinsippet om flerbruk være et ideal. Dermed vil det også legges til rette for både turgåing og terrengsykling.

Les også

De lette etter verdifull natur tett på storbyen. Og fant det.

Stort handlingsrom

– Når man verner et område som nasjonalpark, er ikke formålet at folk ikke skal bevege seg der, understreker Rotevatn.

Han tror snarere det vil være en fordel for brukerne av Østmarka at naturvernet blir ivaretatt.

– Det er verdien man oppsøker når man skal nyte friluftsliv, fortsetter han.

Ifølge Rotevatn er det for tidlig å si noe om hva en nasjonalpark kan bety for idretten i Østmarka. Her mener han imidlertid det vil være et stort rom for skjønn.

– De naturreservatene i marka som er opprettet under denne regjeringen, viser at vi har et stort handlingsrom for å tilpasse verneregler for idrett og friluftsliv.

Han mener derfor at nasjonalparkvern ikke behøver å utgjøre et stort skille for idrett og friluftsliv.

Statsråden er heller ikke bekymret for økt turisme, slik det andre scenarioet trekker frem.

– Denne utfordringen er ikke ny, og vi har mye erfaring med å håndtere dette i verneområder, sier Rotevatn.

Han trekker frem Besseggen, Jostedalsbreen og Sognefjellet som eksempler på områder med egne besøksstrategier som sikrer naturvernet. For eksempel med å tilrettelegge for ferdsel, og å gi brukerne informasjon om området.

Rotevatn mener det er viktig å bevare naturverdiene i Østmarka. Han tror ikke en ny nasjonalpark vil føre til at færre kan benytte seg av skogen.

Sliter på underlaget

Nede på bakken viser Johan G. Ellingsen, nestleder i Østmarkas venner, vei gjennom skogen. Langs stien finnes både kantareller og blåbær. Ellingsen tror heller ikke en nasjonalpark vil føre til store endringer for bruken av Østmarka.

– Et viktig formål for nasjonalparken vil også være å tilrettelegge for friluftsliv.

Han tror snarere det vil bli bedre tilrettelagt for ferdsel i skogen, både vinter- og sommertid.

– Et mulig konfliktområde er sykling, påpeker Ellingsen.

– Vi har erfaring med at terrengsykling sliter veldig på naturunderlaget. Det er én av årsakene til at vi har bedt om begrensninger i området.

Johan G. Ellingsen, nestleder i Østmarkas venner, tror en nasjonalpark vil gjøre det enklere for friluftsfolk å ferdes i Østmarka.

Veien videre

Foruten Venstre vil både Oslo Ap og SV kjempe for nasjonalparkplanene i regjering. På den andre siden står Oslo SP, som mener markaloven gir et godt nok vern.

Brukerne av Østmarka må nok uansett smøre seg med tålmodighet.

Seniorrådgiver Christian Hillman hos Statsforvalteren regner med at Miljødirektoratet på nyåret kan sende ut et forslag på høring før regjeringen gjør endelig vedtak. Det uttalte han til Aftenposten tidligere i vår.

Les også

  1. Flere små land sendte inn nye klimamål til FN. Noen store misset på fristen.

Les mer om

  1. Østmarka
  2. Friluftsliv
  3. Nasjonalpark
  4. Oslo-friluftsliv
  5. Oslo sørøst
  6. Marka
  7. Marka-grensen