Kjøp av kosmetiske «lunsjbehandlinger» eksploderer i Oslo
Bruken av injeksjoner, ikke-kirurgiske ansiktsløft og apparater som skal smelte bort fett, øker i hovedstaden.
«Alle» gjør det, sier sjef ved Eger Skin Clinic, Eline Utheim.
En bekymringsfull utvikling, mener Marianne Hatle, psykiater og leder for Spiseforstyrrelsesklinikken.
Norske kvinners og menns skjønnhetsvaner er i kraftig endring.
Møt Daniel som tar Botox to ganger i året, i videoen øverst.
Rynker, slapp hud og overflødig fett blir ikke lenger bare strammet opp ved hjelp av kniver, sting og skalpell.
Skarpe gjenstander som lager arr og gir lang rekonvalesens, er byttet ut med injeksjoner, laser, ultralyd og radiofrekvens.
– Jeg hadde ikke sittet her om jeg ikke var bevisst på hvordan jeg ser ut. Dessuten er det så lett å se bra ut nå for tiden. Botox tar kort tid, og jeg ser resultatet fort, sier Daniel Frank (41), som er klar for sin syvende Botox-behandling hos Eger Skin Clinic i Oslo sentrum.
- A-magasinet hadde i fjor en stor reportasje om botox-trenden. «Han vet ikke at jeg gjør det, men bemerker at jeg har så fin glød»
Behandlingene blir kalt «soft-behandlinger» og kan utføres av hvem som helst. Flere salonger ansetter imidlertid kun sykepleiere med spesialisering innen kosmetikk til å behandle pasientene.
Det gis ingen garantier for resultat, og ingen vet hvor mange behandlinger som går galt. Det finnes lite eller ingen forskning på langtidseffekter av behandlingsmetodene.
– Voldsom vekst
Flere av Oslo-salongene som tilbyr behandlingene, kan skilte med kraftig økt omsetning de siste årene. Frogner-salongen Beth’s Medispa omsatte for 7,5 millioner i 2013 og 17,4 millioner ett år senere.
En annen populær Oslo-aktør innen «soft-behandlinger» er Eger Skin Clinic, som har økt i overkant med tre millioner i omsetning hvert år siden oppstarten i 2012.
Dette bekymrer blant andre Legemiddelverket og Norsk Forening For Estetisk Plastikkirurgi.
Les også: Kroppen din fungerer ikke bedre med silikon og Restylane
Spesialist innen plastisk kirurgi og leder i Norsk Forening For Estetisk Plastikkirurgi, Bjørn Erik Rosenberg, forteller at bransjen står overfor et markant skifte.
– Mens antallet ordinære plastikkirurgiske inngrep har stabilisert seg, ser vi at såkalte «soft-behandlinger», spesielt injeksjoner, opplever voldsom vekst. Laser og ulike fettsmeltende- eller reduserende behandlinger ser også ut til å øke, sier Rosenberg.
Lar seg behandle i lunsjen
Veksten kan ifølge Rosenberg forklares på flere måter: økonomi og tilgjengelighet.
– De har fått navnet «lunsjbehandlinger» fordi det er nesten ingen nedetid, og du kan gå på jobb etterpå. Det er lite smerte knyttet til «soft-behandlinger» og ingen spor i form av arr. Er du uheldig, kan du få et blåmerke, sier Rosenberg.
«Med denne «walk in- walk out»-prosedyren fjernes fett permanent uten narkose eller lengre rekonvalesensperioder», beskriver en av salongene på sine nettsider.
«Har du gått ned i vekt og føler at huden er blitt for stor? Med V-Soft Lift kan du fjerne overflødig hud i ansiktet på en time og så dra tilbake på jobb etterpå», skriver en annen Oslo-salong.
Rosenberg forteller at utviklingen i bransjen også fører med seg økte komplikasjoner og feilbehandlinger.
– Det ønsker foreningen å ta tak i og har satt i gang arbeidet med opprettelsen av et såkalt injeksjonsråd for å sikre gode kunnskaper innen dette feltet, sier Rosenberg.
Bransjen har ikke registreringsplikt, derfor er det ingen som har oversikt over eventuelle skader påført etter «soft-behandlinger». Pasientene er ikke beskyttet av Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) hvis behandlingen blir mislykket.
Kim Kardashian hyller ofte sin faste plastiske kirurg på Instagram. Kjendiskirurgen Simon Ourian er en av Hollywoods fremste leger innen «ikke-kirurgiske forbedringer». På bildet under er Kardashian i ferd med å ta en PRP-behandling, også kalt «vampire facelift», som blant annet skal redusere rynker.
– Kan føre til psykiske problemer
Psykiater og leder for Spiseforstyrrelsesklinikken, Marianne Hatle, mener den økende bruken av «soft-behandlinger» er bekymringsfull.
– Mange unge som ønsker kosmetiske behandlinger, kan ha et dårlig selvbilde, som man prøver å bøte på med disse inngrepene. Dette blir ofte en kortvarig løsning og resulterer ofte i gjentatte inngrep og stadig lavere selvbilde, sier Hatle.
En annen bekymring, ifølge Hatle, er at disse inngrepene blir ofte utført av personell som har lite erfaring innen psykiske problemstillinger. Hatle sikter til unge med spiseforstyrrelser og den psykiske lidelsen Dysmorfofobi.
- Si ;D-innlegg: Jeg gikk fra å tenke at jeg har et alminnelig utseende til å tenke på hva som er galt med meg.
– Dysmorfofobi er sykelig opptatthet av innbilt eller overbekymring for minimale «feil» med eget utseende. Mennesker med dysmorfofobi tar ofte plastiske operasjoner og greier ikke stoppe. Studier har vist at mellom 7-15 prosent av dem som ønsker kosmetiske inngrep, lider av sykdommen, forteller Hatle og legger til:
– De psykiske effektene av gjentatte kosmetiske inngrep og behandlinger, spesielt hos unge, kan potensielt føre til eller forverre psykiske problemer som angst, depresjon spiseforstyrrelser, dysmorfofobi og i verste fall selvmord.
Usikker på skadevirkningene
Medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, er bekymret for at terskelen for å benytte seg av «soft-behandlinger» stadig blir lavere.
– Det bekymrer meg at unge føler at de må vedlikeholde kroppen så tidlig som i 20-årene. Det gjør at kroppspresset øker ytterligere, sier Madsen.
Han forteller at Botox og Restylane har dokumentert medisinsk effekt, men at rynke- og fettsmeltende behandlinger som laser, radiofrekvens og ultralyd er vanskeligere å dokumentere effekten av.
Madsen forteller at det er gjort for lite forskning på denne type behandlinger.
– Jeg blir ikke overrasket om flere av behandlingene vil lage arrdannelser i huden på sikt. Vi vet ikke hvordan disse stoffene vil oppføre seg i kroppen om ti år, spesielt ikke hvis man lar seg behandle så tidlig som i 20-30-årene.
Oslo-salongen Eger Skin Clinic har fulle lister for å få forbedret utseendet, forteller klinikksjef Eline Utheim.
– Det er blitt så vanlig å fikse på utseendet sitt, «alle» gjør det. Det å gjøre små eller større endringer på utseendet er like vanlig for en husmor som for en kjendis. Nå er det nesten sånn at det er rart om du ikke har gjort noe, sier klinikksjef Eline Utheim.
Kjenner på kroppspresset
Daniel Frank har tatt Botox seks ganger, sist var i november 2015.
– Jeg begynte med Botox da jeg var 35 år og «fillere» rundt munnen litt før det. Jeg er ikke interessert i å forandre på hvordan jeg ser ut. Grunnen til at jeg gjør det, er fordi jeg ønsker å forebygge slik at jeg ikke får rynker når jeg blir eldre, sier Frank.
Sykepleier og injeksjonsekspert Julie Horne begynner å vaske Franks ansikt med klorheksidin for å desinfisere før sprøytene skal settes i pannen, ved øyenbrynet, under øynene og på nesen.
– Botox og «fillere» bevarer noe man har eller fremhever det man liker. Det er viktig for meg at pasientens resultat blir naturlig, sier Horne og ber Frank rynke pannen og «se sint ut» før hun setter det første sprøytestikket.
Det er cirka 12 stikk igjen.
– Rødheten og de hovne partiene etter sprøytestikkene vil være borte om cirka femten minutter.
– Det er ingen som vil gå rundt med masse rynker og se sur og sinna ut. Man skal se blid ut, sier Frank.
«Hvor mange ganger daglig bekymrer du deg for ditt eget utseende?»
– Higet etter å se ut på en spesiell måte øker. Hvem bestemmer hva som er fint?
– Slik jeg ser det, er det ingen som bestemmer det. I hvert fall ikke vi. Det får være opptil hver enkelt hvordan de ønsker å se ut, sier Horne.
Horne mener at sosiale medier og kjendiser som Kylie Jenner (19) har en negativ innvirkning på unges selvbilde, og forteller at salongen er nøye med hvem de behandler.
– Tror du at denne utviklingen har negativ påvirkning på unges selvbilde?
– Vi forsøker å jobbe imot trend-aspektet på sosiale medier med å ta «fillere» og har derfor utarbeidet en journal som skal fange opp de som har en bakom liggende usikkerhet. Det er likevel mange tilfeller hvor vi ser at kosmetiske injeksjoner har en positiv effekt.
– Har du noen eksempler?
– Det var en 18 år gammel jente som ble mobbet på skolen fordi hun nesten ikke hadde overleppe. Etter at jeg hadde behandlet henne med Restylane, begynte hun å gråte av glede da hun så seg i speilet. Resultatet ble veldig naturlig, sier Horne.
Klinikksjef Utheim understreker at salongen ikke behandler noen som er under 18 år.
– Vi behandler ingen som har et usunt bilde av seg selv. Derfor har vi alltid en samtale med pasienten i forkant hvor vi blant annet ber dem om å krysse av på en sjekkliste. Et punkt heter «hvor mange ganger bekymrer du deg for ditt eget utseende daglig?». Og hvis pasienten krysser av på «mer enn 10-20 ganger», blir han eller hun sortert ut. Dette er et signal om at personen ikke vil bli fornøyd og kanskje trenger annen hjelp enn det vi kan tilby, forklarer Utheim.
