Oslo

«Høyreekstremismen har forandret seg. Vi trenger ny kunnskap.»

– Jeg ser frem til å sette i gang, sier Tore Bjørgo om det nye senteret, som skal forske på høyreekstremisme.
  • Cathrine Solbakken

— Gratulerer! Men burde vi ikke forlengst hatt et slikt senter?

— I kjølvannet av 22. juli så mange behovet for å få samlet et kompetansemiljø om høyreekstremisme. Det hadde vi på 90-tallet, da vi hadde et problem med høyreekstreme voldsmiljøer i Norge. Kunnskapsbasert forebygging var ett av bidragene til at disse miljøene forsvant. Da problemet forsvant, forsvant også forskningen. I mellomtiden har høyreekstremismen forandret seg. Vi trenger ny kunnskap om dette. Fra 90-tallet frem til i dag har det vært 300 høyreekstreme drap i Vest-Europa. I flere land i Europa og i USA etter 11. september 2001 har det vært flere høyreekstreme drap enn drap utført av jihadister. Tanken bak senteret er å bringe sammen ulik kompetanse og belyse ekstremisme fra forskjellige sider.

- Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo skriver i bloggen sin at senteret vil forske på høyreekstremisme, men også ekstremisme i bred forstand. Hva tenker du om det?

På travle dager er det greit å starte med sterk kaffe.

— Selv om senterets hovedoppdrag er å forske på høyreekstremisme, er det mange trekk og prosesser som er felles for ulike former for ekstremisme. Eksempler er prosessene hvor folk blir radikalisert på og hva som kjennetegner ulike typer personer som går inn i ekstreme grupper. Av og til er det tilfeldig hvilken ekstremistgruppe personer knytter seg til, det avhenger ofte av hva som er tilgjengelig. Mange av forebyggingstiltakene kan benyttes overfor ulike former for ekstremisme. Samtidig er det viktig å se og forstå hva som er forskjellig. Det er ikke slik at man kan overføre alt. Det er noen forskjeller, og de må vi forstå. - Er det nok ressurser til å fange opp ekstreme miljøer?

— Vi kommer aldri til å kunne forebygge oss bort fra alle former for voldelig ekstremisme. Vi kan aldri skape det helt trygge og sterile samfunnet. Et slikt samfunn vil vi kanskje ikke ha, heller. Men vi kan redusere truslene. Det gjelder å finne den fornuftige balansen.

- Dere er et forskningssenter, og mange vil ha nytte av kunnskapen deres. I hvilken grad vil dere samarbeide med for eksempel myndigheter eller etterretningstjeneste?

På vei fra et intervju og til et planleggingsmøte er det fint å møtes i sentrum.

— Vår oppgave er å produsere kunnskap for samfunnet. Én brukergruppe er akademia og studenter, myndigheter og politi er en annen, og så er det allmennheten. Vi skal formidle til ulike grupper. Mange av oss har for eksempel vært mye i mediene i forbindelse med terrorhendelser. Vi holder foredrag, for eksempel for lærere, på litteraturhus og internasjonale konferanser. - Hvilke utfordringer står vi som samfunn overfor fra høyreekstreme?

— Høyreekstremisme og vold er ofte reaksjoner på trusler – både reelle og innbilte. Det er et faktum at IS har startet en terrorkampanje mot Europa. Samtidig har vi en flyktningbølge. Hver for seg vil dette kunne føre til fryktbaserte reaksjoner. Det er ingen automatikk i dette. Men når to slike hendelser faller sammen, må vi være forberedt på økt hatkriminalitet og høyreekstrem terror. Det er viktig at vi er i forkant.