Oslo

OL-etaten vil bruke 153 millioner ekstra på østkant-freestyle

Snowboard og freestyle kan arrangeres på Tryvann for 228 millioner. Men OL-etaten vil bruke 153 millioner ekstra på å flytte freestyle til Grefsenkleiva.

OL-etaten vil bruke store summer på å ruste opp Grefsenkleiva. Skikretsen er skeptiske til gevinsten.
  • Espen Hofoss

En spektakulær kulekjøringsbakke i Grefsenkleiva og freestylehopp med utsikt over hele Groruddalen. Slik lyder de foreløpige planene for vinter-OL i Oslo i 2022.

Les også

Kollen er ikke god nok for OL

Løsningen, der snowboard og freestyle fordeles på to ulike arenaer i Wyller på Tryvann og Grefsenkleiva, krever investeringer på 381 millioner kroner. Ifølge OL-etatens konsekvensutredning kunne man sluppet unna med 228 millioner i investeringer dersom freestyle og snowboardøvelsene var blitt samlet i Wyller.

Oslo kommune har valgt å gå videre med en dyrere løsning, fordi de ønsker å bidra til utvikling av et alpinanlegg øst i Oslo.

— Vi ønsker å oppgradere Grefsenkollen for å styrke etterbruken og gi noe til ettertiden, sier OL-direktør Eli Grimsby

Kulene fjernes etter OL

OL-planene betyr at det bygges ny trasé for slopestyle i Wyller, samtidig som man bruker eksisterende traseer for halfpipe, parallellslalåm, skicross og snowboardcross.

I Grefsenkleiva skal det bygges ny stolheis fra bunnen til toppen av anlegget til. Dessuten blir det nytt lysanlegg og snøproduksjonsanlegg.

Det vi står igjen med etter OL, er en heis som kan frakte flere oppover, men ikke traseer som kan frakte flere skiløpere nedover

Asbjørn Søvik, alpinkomiteen i Oslo skikrets

Det må gjøres grunnarbeider i Grefsenkleiva for å gjøre klart til kuleløypa, men bakken skal settes tilbake i opprinnelig stand etter OL. Det er nemlig ikke marked for et slikt kulekjørings- og freestyleanlegg.

Et område i bunnen av bakken rustes opp for å bli parkeringsplass. Her skal det også gjøres plass til midlertidige tribuner og serveringstelt.

— Alt dette vil være med på å heve Grefsenkleiva etter lekene og gjøre området mer innbydende, mener Grimsby

— Ved å ha to arenaer blir vi også mindre sårbare hvis noen av løypene av en eller annen grunn må stenges under arrangementet.

Hemmelige leieinntekter

I tillegg til investeringer på 381 millioner, kommer 209 millioner i gjennomføringskostnader – det vil si provisoriske anlegg og tilrettelegging for publikum og presse i Wyller og Grefsenkleiva.

Ved å holde seg kun til Wyller, som OL-etaten først vurderte, kunne man sluppet unna med lavere pris.

OL-etaten vil ikke offentliggjøre gjennomføringskostnadene for det billigste alternativet av konkurransehensyn, fordi dette kan avsløre hvor mye eierne av Grefsenkleiva krever i leie for at anlegget skal brukes under OL.

Dyr skiheis

Oslo skikrets støtter delt løsning, men er bekymret for at OL ikke kommer til å bety særlig mye for etterbruken av Grefsenkleiva.

I fjor la Oslo Skisenter AS, som driver Grefsenkleiva, frem en plan for utvidelse av anlegget. Planene er lagt på is mens man venter på hva som skal skje med OL-planene for Oslo.

— OL-planene, slik de foreligger i dag, vil føre til at det bygges en ny heis og en del midlertidige anlegg. Kuleløypa og de midlertidige anleggene skal plukkes ned etter OL. Det kommer ikke nye traseer. Dermed virker det som om OL ikke blir en katalysator for mer etterbruk, men en brems for utvikling av anlegget, sier Asbjørn Søvik i alpinkomiteen i Oslo skikrets.

- I stedet for å bygge nye traseer, legger man kulekjøringsløypa i eksisterende trasé. Det betyr at anlegget blir dårligere for lokale skiklubber før og etter OL. Det vi står igjen med etter OL, er en heis som kan frakte flere oppover, men ikke traseer som kan frakte flere skiløpere nedover, sier Søvik.

Søviks ønskedrøm er to–tre nye traseer, en ekstra familiebakke, en ekstra bakke til storslalåm, og en skipark for snøbrettkjørere.

Skikretsen og lokale alpinklubber har bedt om møte med OL-etaten før folkeavstemningen om OL 9. september.

— Akkurat nå vet vi ikke om vi stemmer ja eller nei til i den avstemningen, sier Søvik.

Avviser bakkeutvikling

Eli Grimsby avviser atOL-midler kan brukes til å finansiere mer enn lysanlegg, heis og snøproduksjon.

— Det mangler ikke på gode ideer og ønsker fra idretten. Vi har tenkt på etterbruken ved alle anlegg, men må også tenke på hva vi kan få staten med på å finansiere. Vi har ikke anledning til å legge inn store anlegg som ikke skal benyttes under OL, sier Grimsby.

Peer Bakke, administrerende direktør og deleier i Oslo Skisenter, deler ikke skikretsens bekymring.

Han sier den organiserte treningen kun utgjør 20 av aktiviteten i bakken og mener alpinklubbene vil få et styrket tilbud i Grefsenkleiva hvis Oslo får OL.

— OL-planene går ikke på bekostning av våre utvidelsesplaner i det hele tatt. Men vi kan naturligvis ikke legge store ressurser ned i å planlegge en utvidelse før vi vet om det blir OL i Oslo, sier Bakke.