Alle vil ha flere boliger i Kvadraturen. Men nå er et nytt boligprosjekt stoppet.

Utbygger vil ha 35 nye leiligheter i Kvadraturen, men da må fasaden på bygården rives. Det er uaktuelt, slår Riksantikvaren fast.

Dette er kvartalet striden står om. Bygården på hjørnet skal bevares, men det fargerike bygget har utbygger ønsket å rive. I tillegg har de ønsket å bygge nye inntrukne etasjasjer på toppen.
  • Julie Berg Melfald

For å skape nytt liv i Kvadraturen - det gamle, rettlinjende gatenettet mellom Akershus festning og Karl Johans gate - er flere boliger sentralt. Det er det bred enighet om i bystyret.

Men et stort nytt boligprosjekt med 35 leiligheter i Skippergata 22–26 vil trolig ikke bli realisiert. Riksantikvaren og Byantikvaren har satt foten ned.

Pia Farstad von Hall (H).

– Det må da være mulig å finne en løsning hvor både boliger blir bygd og området ivaretatt? Jeg har stor respekt for antikvariske myndigheter, men all bygningsmasse i Kvadraturen er da ikke verneverdig, spør Pia Farstad von Hall.

Farstad von Hall representerer Høyre i bystyrets byutviklingskomité, og hun er frustrert over den manglende utviklingen i sentrumsområdet. I byens eldste og mest tettbygde strøk blir det folketomt og mørkt når kontor- og butikkansatte går for dagen.

Vil rive og bygge om

Det er eiendomsutvikleren Infill som står bak prosjektet. De er eid av adskillig større Aspelin Ramm Eiendom, og de har de siste årene gjort seg bemerket med flere bejublede fortettingsprosjekter på «rest-tomter» i indre by.

De vil bygge om en stor del av bygårdene til boliger. De ønsker å bygge på nye etasjer i bakgården, og å rive den ene gården - nr. 26 - og erstatte den med et nybygg med moderne fasade.

I dag ligger brune Destiny café i første etasje i den fargerike bygården. Bør den bevares, eller det det greit å rive den?
Slik ser det ut i dag.
Slik ønsker Infill at det skal bli.

Men en moderne fasade blir et for stort inngrep i det historiske bymiljøet, mener Byantikvaren. De får støtte fra Riksantikvaren.

– Også vi ønsker mer byliv i Kvadraturen, men området er i tillegg et svært viktig bygningsmiljø, med en gatestruktur som ble etablert da byen ble grunnlagt i 1624, sier seksjonssjef Leidulf Mydland hos Riksantikvaren.

– Skippergata 26 er i så måte en viktig bygning, som bør bevares som en viktig del av miljøet, fortsetter han.

Han understreker at dette området er omfattet av strenge vernebestemmelser og har en nasjonal verdi.

– Ikke gjennomførbart uten riving

Å la bygget stå som det er i dag er utelukket for Infill og Aspelin Ramm.

Sverre Landmark, markedsdirektør i Aspelin Ramm Eiendom

– Vi respekterer Riksantikvarens rolle, og vi har gjort tilpasninger, men dette er et punkt vi ikke kan gi oss på om prosjektet skal være gjennomførbart, hevder Sverre Landmark, markedsdirektør i Aspelin Ramm Eiendom.

– Vi ønsker å tilføre området og byen et nytt bygg av høy kvalitet, som kanskje også kan bli regulert til bevaring om noen år, fortsetter han.

De har nylig varslet kommunen om at de trekker reguleringssøknaden om hele prosjektet, men Plan- og bygningsetaten (PBE) har ikke gitt opp. De har bedt om et møte i august for å finne en løsning.

–PBE har ikke tatt endelig stilling til Aspelin Ramms prosjekt. Vi har en prosess for å avklare ulike prinsipper for grad av bevaring, og har avtalt med Byantikvaren og Riksantikvaren at vi skal ha et arbeidsseminar om saken til høsten, sier Andreas Vaa Bermann, avdelingsdirektør i etaten, som også har anmodet utbyggeren om å vente med å trekke søknaden inntil videre.

Mener Byantikvaren legger listen for høyt

Aspelin Ramm Eiendom tviler på at det vil komme noe ut av det.

– Vi tror nok ikke møtet vil endre på noe, men vi tar det selvfølgelig. Vi har opplevd å stort sett være på linje med etaten, men det er det evige dilemmaet mellom vern og utvikling som settes på prøve her, sier Landmark.

Slik ser utbyggerne for at seg hjørnebygården kunne ha blitt.
Slik ser utbyggerne for at seg hjørnebygården kunne ha blitt.

Han mener Byantikvaren ofte legger listen for høyt.

– Denne saken har redusert troen vår på at det kan bygges boliger i noe særlig stort omfang i Kvadraturen, sier markedsdirektøren.

Det har kommet noen flere boliger i senere år, men det går sakte. I hele Oslo sentrum bor det i dag ca. 1200 personer - mot 600 for ti år siden.

– Politikerne setter retningslinjene

Janne Wilberg, byantikvar.

Byantikvar Janne Wilberg i Oslo er ikke enig i Landmarks vurdering. Hun mener de har vært tydelige hele veien på hva de ser på som akseptabelt, men hun understreker at de på generelt grunnlag er positive til utvikling og flere boliger i området.

– Vår oppgave er å ta vare på verneverdier, og i denne saken mener vi at vi har vært fleksible. Det er å gå for langt å rive hele bygget mot gaten, sier Wilberg.

– Forstår du kritikken om at dere kan oppleves som for strenge?

– Det er viktig å understreke at det er politikerne som setter prioriteringene. I 2015 ble det i kommuneplanen vedtatt 21 prioriterte områder å ta vare på i Oslo. Dette er et av disse områdene. Vår oppgave er å følge de prioriteringene som er satt, sier Byantikvaren.

Byrådet avviser kritikken

Pia Farstad von Hall mener byrådet må ta på seg mye av skylden hvis det viser seg at prosjektet i Skippergata ikke blir noe av.

– Byrådet har vært for dårlig til å finne løsninger, og burde satt seg i førersetet for utvikling i Kvadraturen, sier Høyre-politikeren.

Hun mener de rødgrønne burde vært mer aktive for å sikre at målet om økt boligutbygging ble møtt.

– Det er viktig å høre på Byantikvaren og Riksantikvaren, men det er også viktig å huske at de ikke sitter med alle svarene. Aspelin Ramm har mye erfaring og kompetanse på området, sier hun.

– Høyre bommer helt

Rasmus Reinvang, byrådssekretær (MDG)

Rasmus Reinvang (MDG), byrådssekretær for byutvikling, mener Farstad von Hall tar feil.

– Her bommer Høyre helt. Oslo kommune har hatt en god, aktiv og konstruktiv dialog med utbygger. Riksantikvaren er på statlig nivå, og for øvrig underlagt Klima- og miljøminister Vidar Helgesen fra Høyre, sier han.

Reinvang peker på flere tiltak som han mener vil gi en positiv utvikling i området, blant annet Bilfritt byliv-prosjektet, utvikling på Vippetangen og kommunens kjøp av eiendommen Myntgata 2 til 338 millioner kroner.

– Flere boliger skal vi også få til, lover Reinvang.