Slik skal Oslo sikres mot oversvømte gater

Gress, grus og vannspeil skal hindre at overvann sperrer Oslos gater.

Vannmassene fosset ukontrollert gjennom gatene og avløpsrørene flommet da 40 mm regn og hagl ble sluppet ned over Oslo. 28. juni ble en foreløpig nedbørsrekord satt her i byen.

Men det er mer i vente, ifølge klimaforsker Jostein Mamen ved Metereologisk institutt.

Nedbørsmengdene i Norge har allerede økt 20 prosent siden 1900, og i gjennomsnitt ventes årsnedbøren å øke med mellom 5 og 30 %.

— Vi kan vente oss flere dager med enda kraftigere regnbyger, sier han.

Nå er Oslo i gang med å lage en plan for å få kontrollen over vannmassene.

— Vi jobber med å definere riktige flomveier og tiltak på de forskjellige stedene, slik at risikoen for oversvømmelse og skader reduseres, sier Cecilie Bråthen i Vann- og avløpsetaten. Hun leder prosjektet som skal gi vannet en naturlig plass i byen.

Lagt i rør

For gjennom mange tiår har byen fått vokse som om vannet ikke finnes. Elver er blitt lukket, bekkeløp lagt i rør og det meste av arealet er dekket av bygninger, asfalt og betong.

— Å gjenåpne lukkede bekker er ett viktig tiltak for å få til dette, men det kan også være å sørge for at for eksempel parker og plasser også kan brukes til å samle opp og holde tilbake overvann når det regner.- Vi vil gjøre overvannet til en ressurs for byen i stedet for et problem, sier hun.

Vannspeil og dammer som kan være vakre og dekorative elementer i byen, og vannet kan også samles opp og brukes til for eksempel vanning. Målet er at mest mulig overvann skal kunne tas vare på over bakken.

Mer grønt i byen

— Det finnes få steder der overvannet kan renne ned i bakken slik at det kommer inn i et naturlig kretsløp, sier hun. Asfalt og belegningsstein samler opp nedbøren og gir den større fart.

Grusdekke, belegningsstein som lar vannet renne igjennom, regnbed med planter som tåler mye vann, flere trær og grønne tak er andre måter å ta imot regnet på .

Oslos topografi er nå kartlagt i et avansert lasermålt kart som viser høyder og dybder og er en modell av byen. Formålet er å finne gode metoder for å beregne hvor vannet vil renne under ulike forhold.

Dette jobber Webjørn Finsland i Plan— og bygningsavdelingen i Oslo med. De lager modeller og beregner hvordan vannet renner under ulike forhold, og studerer helning og terrengformer. - Det er ren matematikk, sier Finsland.

Men det er allikevel veldig vanskelig å beregne hvor mye av vannet som vil forsvinne ned i avløpsrørene, og hvor stor effekten av avløpet er. Dette kan variere med årstiden og rent lokale forhold.

— Om høsten kan bare litt løv over et sluk føre til oversvømmelse fordi det blir tett, sier han.

Lokale regnbyger

Fartshumper, fortauskanter og annet må også tas med i beregningen, for det kan gi vannet et helt annet løp.

- Nedbørsbygene som kommer er ofte svært lokale. Ofte skaper vannet problemer et helt annet sted, på grunn av tilbakeslag i avløpsnettet, sier han.

Da Mosseveien sto under vann og måtte stenges i juni fjor sommer, regnet det langs Ekebergåsen i en rett linje opp til Holmenkollen. Men det falt knapt en dråpe på Skøyen.

— Vi er allerede godt i gang, og bruker kunnskapen vi har fått, sier Finland, og trekker frem flere nye utbyggingsprosjekter som har tatt vannet på alvor.

I den nye Ensjøbyen er åpningen av Hovinbekken et viktig element, med dammer og rekreasjonsområder langs bekkedraget. På samme måte har utbyggingen i øvre del av Nydalen brukt nærheten til Akerselva som en ressurs. I Nansenparken på Fornebu er det nettopp vannspeilet som står i sentrum.