Da østkantgutta utkjempet drabelige boksekamper

Cecilia Brækhus’ knockout i Oslo Spektrum har skapt reaksjoner fra boksemotstandere. Men på 30-tallet var blod og svette en naturlig del av folkesporten på Oslos østkant.

1920. Trening på Statens Politiskole.

Politikere som soler seg i glansen av Cecilia Brækhus, får pepper for å fremme en voldelig og blodig sport.

Men i mellomkrigstiden var svingslag, uppercut og knockout kjente og kjære begreper.

Erling Mikkelsen fra Ørnulf i hardtrening. Bildet er tatt i 1926. Året etter, i 1927, tok han sølv i NM.

Lederen for Oslo Bokseklubb, Max Mankowitz, kan melde om økende interesse for sporten den siste tiden

– Men det har ikke vært noe stort rush, erkjenner han.

I hine hårde dager fantes det et utall aktive klubber i Oslo. I Oslo rant blod og svette i strie strømmer i treningshallene til blant andre Sportsklubben av 1909, Pugilist, Ørnulf, Rollo og Fagen 26.

Bislett stadion fylt til randen av et forventningsfullt publikum. Her i ringen ble mange slag utkjempet. Bildet er tatt 1930-1940.

De fleste klubbene lå øst for Akerselva

I hovedstaden var det på østkanten de fleste kampene gikk før krigen. Sportshallen på Kampen var hovedarena i mange år.

– Her ble det utkjempet mange slag, i dobbelt forstand, sier tidligere sportsjournalist Per Jorsett, nå 96 år gammel.

Han understreker at boksing alltid har vært en arbeideridrett.

– Østkantguttene var sterkt representert. De fra vestkanten var litt forsiktigere med nesen sin, mener Jorsett.

– Og det var ikke alltid det gikk reglementert for seg, men det gikk livlig for seg.

Den gang var det bare guttene som bokset, i motsetning til i dag hvor boksing også er en stor jenteidrett.

Inspirasjon fra norske seire i amerikansk proffboksing

Bokseinteressen tok av etter at flere nordmenn hevdet seg i amerikansk proffboksing på 20-tallet, og boksingen fikk vind i seilene her hjemme også.

– Otto von Porat, Håkon Hansen og Pete Sanstøl skapte nimbus omkring proffboksing i Amerika, sier Jorsett.

– Her fulgte det norske folk med, og det var enorm interesse for deres deltagelse der borte.

Interessen for boksing var størst på 30-tallet

Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) og Norges Bokseforbund hadde hvert sitt landslag like før siste verdenskrig

– Det er ingen tvil om at boksingen nådde sine høyder i slutten av 30-årene, sier Jorsett.

I Akersgata stimlet folk sammen foran vinduet til Aftenposten for å se resultatene fra kamper i utlandet.

Motstand mot boksing

Både før og etter krigen har det vært debatt om boksing, og motstanden mot idretten har variert.

– Men før krigen var det mer akseptert at man fikk se en bloddråpe, sier Jorsett.

Etter hvert ble kampene flyttet fra Sportshallen på Kampen til Turnhallen i St. Olavs gate. Enda senere trakk store boksestevner på Bislett stadion tusener av tilskuere. Her var det også mange jenter som kom for å se.

– De mest hardføre bokserne var populære hos damene, sier Jorsett.

Boksing er farlig - og derfor fascinerende

Boksing er en risikoidrett - som så mange andre idretter, mener Bjørn Barland, som underviser i idrettsfag ved Politihøgskolen.

– Dette er noe av det som gir spenning og nerve i idretten, mener han.

– Det er en fare, men det er ikke derfor man starter med boksing. Folk begynner heller ikke å røyke for å få lungekreft, sier han.

Utviklingen av boksing

Allerede de gamle grekerne dyrket sporten, men uten hansker. Det var ren nevekamp. Idretten fikk sin moderne form etter at britene på slutten av 1800-tallet laget et sett regler. «The noble art of self defence» ble dyrket av den britiske overklassen i kostskolene.

– Hanskene er etter hvert blitt mer polstret og har ikke den samme slagkraften som tidligere, men ellers er ikke mye endret, sier Jorsett.

Hvorfor ble boksing en arbeideridrett?

Boksingen ble en måte å slå seg opp på, bokstavelig talt.

De med fysiske og taktiske forutsetninger har alle muligheter. Og det var økonomisk mulig å komme i gang, for idretten krever beskjedne anlegg i forhold til mange andre idretter.

Og for arbeiderguttene fulgte fristende goder med.

– En lokal kamp mellom byene var nok til at det ble en liten reise. For mange av ungdommene var det store greier. En del av dem var også arbeidsløse. De med jobb fikk kanskje betalt for tapt arbeidsfortjeneste også, sier Jorsett.

I dag er boksesporten en karrièrevei for mange fargede.

Derfor gikk det nedover med bokseinteressen

Børre Rognlien, tidligere idrettspresident, trente i sin tid boksing i kjelleren på Oslo Handelsgym. Her var Otto von Porat gymlærer - den gamle olympisk mester i tungvekt i 1924.

Rognlien har flere forklaringer på at interessen har dalt de siste tiårene.

– Før krigen hadde vi bare to kampsporter: bryting og boksing. I dag finnes det et utall idretter. Da var det 25 særforbund, nå er det 54, sier han.

En annen årsak er at oppmerksomheten rundt idrett i dag drives av TV-sendinger

– I en periode hadde vi TV-forbud mot boksing i Norge, og i 1981 kom forbudet mot proffboksing her til lands. Men vi har pussig nok hatt gode proffboksere hele tiden, som Steffen Tangstad, Ole Klemetsen og nå Cecilia Brækhus, sier han.

Han mener at boksing har en spesiell plass i den norske kulturen. Det vitner vårt eget språk om.

– Vi bruker uttrykk fra boksing som «kaste inn håndkleet», «nede for telling» og «slag under beltestedet». Det viser hvor viktig sporten har vært.

Øyvind Hauge. Vi vet ikke hvem av disse som er Hauge, heller ikke hvor i Oslo de bokser.
Kampen idrettshall.Nordisk Mesterskap i boksing for Arbeideridretten, februar 1934. Det norske laget til høyre, ansikter vendt mot fotografen. Nr 3 og 4 fra venstre er Ragnvald Thoresen og Jens Gulliksen, begge gullvinnere.
Martin Johansen fra klubben Vika i Oslo. Han bokset i lettvekt. Bildet er fra 1926.
Her er Arbeideridrettens norske boksere i landskamp mot Tyskland oktober 1931. Norges lag til høyre i bildet. Fra høyre: ukjent, Kåre Gundersen, ukjent, Jens Gulliksen, Kåre Larsen, Einar Larsen, Kristian Kristiansen og Kaare Jensen.
Tatt i 1950. Odd Strøm bokser mot Florellius. Ukjent sted.
Dette har du aldri sett i Operaen førBrækhus knocket ut konkurrenten: - Jeg hadde aldri i verden sett for meg dette!Helleland om knockout-loven: - Regjeringen endrer forskriften«Stevnet var en sammenhengende fornedrelse, der utrente utlendinger var hentet inn for å bli rundjult av norske boksere»