Oslo

Oslo før: De stolte hesters by

På 1800-tallet dominerte hestene bybildet i Christiania.

6. oktober 1875 begynte Kristiania Sporveisselskab kjøring med tre ruter fra Stortorvet med «ventespor» foran Domkirken. Foto: Ukjent fotograf / Oslo byarkiv

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

I dag avsluttes Oslo horse show, og byen er igjen en hestefattig hverdagsby. På 1800-tallet dominerte Christianias mange og stolte hester det vanlige bybildet fullstendig.

Ute i Christianias gater fantes mengder av hestedrosjer, bryggerigamper, ridende politi og sporveishester. Brannvesenets firbente sto klare til utrykning på stallene.

Kristiania Sporveisselskab

Da Vestbanestasjonen ble anlagt på slutten av 1800-tallet, ble den raskt et fast ventested for hestedrosjer på geledd. Foto: Wilse 1905 / Oslo museum

«Kristiania Sporveisselskab» ble stiftet i august i 1875, og sist i samme måned ankom 22 vogner fra USA. 6. oktober åpnet de første hestedrevne sporvognlinjene i 1800-tallets Christiania.

Starten besto av tre enkeltsporede linjer ut fra Stortorvet til henholdsvis Vestbanen, Homansbyen og Gamlebyen. Dette ble en så stor suksess at det året etter ble lagt opp enda en linje, denne gangen til Grünerløkka. Bare to–tre år senere forlenget man de gamle linjene videre utover.

Til denne nye store mengden hester trengtes det staller. Mens Grünerløkka fikk både smie og vognhall i tillegg til en stor stall med inntil 50 hester, hadde Homansbyen en sentral stall som rommet hele 116 hester i tillegg til en mengde vogner.

Bryggerigamper sto sjelden oppstilt på geledd som her på Ringnes bryggeri, vanligvis var de et kjært innslag i bygatene til langt inne i 1900-tallet. Foto: Wilse 1926 / Oslo museum

Hestedrosjer

Da sporvogntrafikk med hest ble introdusert i Christiania, hadde det allerede trillet hestedrosjer i byen i mer enn 100 år. Midt på 1700-tallet fantes det et eget vognmannslaug som var de eneste som fikk transportere folk.

Monopolordninger holder ikke evig. Tett opp mot 1800-tallet ble det bestemt at «... alle byens borgere som holder hest, kongelige betjenter unntagne, ere forplikte til at forrette skyss etter de for vognmennenes fastsatte takster». Til å begynne med måtte man henvende seg til vognmannen privat for å bli kjørt.

Rundt 1860 ble det vanlig at vognmennene satt og ventet på Egertorget og Stortorvet. Utover på 1880-tallet måtte de som kjørte hestedrosje, ha samme uniform, og vognene måtte ha registreringsnummer.

Så kom bilen til byen. Antall holdeplasser for hestedrosjer sank fra 35 i 1900 til det rett før krigen bare var fire hestedrosjer igjen i byen.

Først helt på slutten av 1800-tallet fikk Kristiania et politikorps til hest. Foto: Justismuseet

Politihester

På 1850-tallet hadde politiet rytteravdelinger i de fleste land i Europa, mens Christiania fikk ridende politi først i 1893. Allerede samme året red de i prosesjon foran 17. mai-toget og ble etter hvert å se patruljerende rundt om i sentrum.

Mengden av hester varierte med topptall på 29 hester på 1940-tallet. Politiets rytterkorps viste seg raskt både nyttig og nødvendig, så vel ved parader som ved opptøyer. Fortsatt holder politiet inntil 18 hester. De bor i den tidligere offisersstallen foran inngangen til Akershus festning.

Slukking av tørst og brann

Til og med den oppsamlede hestelorten lå på geledd, som her i Vogts gate. Foto: Wilse 1902 / Oslo museum

Byens mange små og store bryggerier hadde alle egne hester til å frakte store fat og mengder av flasker. Og det skulle være stil. Blant annet brukte Frydenlund kun svarte dølehester til utkjøring av sitt øl. Til nød kunne de akseptere et smalt hvitt bles.

Mens Akershus festning hadde hatt ridende soldatkorps i flere hundre år, ble Christiania Borgerlige Brandkorps dannet først etter en bybrann på begynnelsen av 1700-tallet. Da brannslukningen ble effektivisert med bruk av hester og vannvogner, var det private vognmenn som måtte stille opp. Fra midten av 1800-tallet ble det profesjonalisert, og flere steder i byen ble det opprettet egne brannstasjoner med oppstalling av hestedrevne brannsprøyter.

Drikkefontenen i Birkelunden er egentlig et vanntrau for tørste bryggerigamper på vei inn til Ringnes’ bryggeri. Foto: Leif Gjerland

Restene etter hestene

Motorkraft overtok selvsagt for de ekte hestekreftene, men ikke uten protester. Da det skulle innføres selvgående elektriske trikker, var for eksempel Kristiania Vognmannsforening redd for at trikken skulle gjøre dem arbeidsløse, og « ... en Flerhed af Byens bedste Vognmænd og saavidt vides også Kristiania Brandvæsen» advarte formannskapet mot å tillate « ... de vandrende Huse, som mekanisk drevne Sporvogne frembydde».

Men selv om det nå er uvanlig å se hestelort i gatene, har byen fortsatt noen minner etter byens uunnværlige hester. For se om ikke Frydenlund har en bryggerigamp som logo. Og visste du at drikkefontenen i Birkelunden opprinnelig var beregnet på tørste hester på vei opp til Ringnes bryggeri?

Vil du vite mer om hester og andre dyr i tidligere tiders Christiania, kan du besøke utstillingen «Dyr i byen» som Oslo Bymuseum på Frogner viser akkurat nå.

Les mer om

  1. Oslo før
  2. Oslo

Relevante artikler

  1. OSLO

    Gatelangs: Torggata fra Stortorvet til Ankerbrua

  2. OSLO

    Oslo før: Hester og folk til fots svettet seg opp bakkene til Ekeberg før trikken og bilen gjorde det enklere, for opp skulle vi!

  3. OSLO

    Byrådet legger Fotografihuset på Sukkerbiten på is – skal utrede friområde

  4. OSLO

    Brudd på anskaffelsesregler og uryddige ansettelser i Oslo kommune

  5. OSLO

    Eirik Lae Solberg trekker seg som gruppeleder for Høyre

  6. OSLO

    Dette tror fagfolkene kan være forklaringene på voldsutviklingen blant unge