Oslo

«Jentene ser ut som gladiatorer med sixpack»

Kari Jaquesson reagerer på hvordan media illustrerer «strong is the new skinny-idealet».

MUSKULØSE JENTER: Dette er artikler fra Det Nye Shape Up, Klikk.no og Fitnessbloggen. Kari Jaquesson mener at mediene bør unngå bilder av konkurranseklare fitnessmodeller til saker om styrketrening.
  • Silje Dyregrov

«Strong is the new skinny», heter det. Nå er ikke idealkvinnen lenger en skinnmager «haute-couture»-modell, men en trent, muskuløs kvinne.

Livsstilsmotivator og trener i TV-serien «En ny start» har jobbet for å fremme styrketrening i 20 år og er glad for at treningsformen har blitt vanligere blant kvinner. Det hun ikke er like begeistret for, er hvordan det ofte portretteres i media.

Les også

Bør man tøye etter trening?

— Jeg har reagert på billedmaterialet som ledsager budskapet «strong is the new skinny». Modellene er ofte jenter fra fitnessmiljøet som har så lav fettprosent at de har sixpack. Dette er ikke automatisk sunnere enn at man er veldig tynn, og for å bli så definert som de er, kreves det innsats langt utover det å trene styrke noen ganger i uken og spise sunt. Resultatet av dette tror jeg er en like stor følelse av utilstrekkelighet som de radmagre modellene gir folk, mener Jaquesson.

Kan påvirke selvbildet

Hun tror bildebruken kan virke motsatt av hva den er tenkt å gjøre.

- Reportasjer om trening skal virke oppløftende og motiverende. Det vil slike bilder gjøre for en del. Men en del vil også få et dårligere selvbilde og få angst for ikke å strekke til. Jeg vil at folk skal være litt tilbakeholden med å tiljuble det de ser på bildene, og vite at de ser på et bilde av en verdensmester i fitness, ikke en gjennomsnittlig kvinne med jobb, hus og barn, sier Jaquesson.

- Hvilke bilder burde media brukt?

— Nå er billedmaterialet veldig likt. Det hadde vært kjempefint om man varierte litt mer. Dessuten, bruker man superfitnessbilder, så bør man være ærlig å si at det er så og så mye trening som skal til for å se sånn ut. Bildene må stå til teksten, sier Jaquesson. - Har du eksempler på hvem som bruker slike bilder?

— Jeg har ikke konkrete eksempler, jeg bare synes det blir mer og mer av det. Gradvis blir de andre bildene, der musklene ikke er like definert, skjøvet bort, sier Jaquesson.

- Mindreverdighetskomplekser

Jaquesson får støtte av Lin Olderøien Elvegård. Hun er filosof og psykoterapeut, og har selv, som et prosjekt, prøvd ut Athletic Fitness. I denne fitnessdisiplinen skal man se atletisk ut, samtidig som man konkurrerer i roing, dips og kroppshevinger

- Fitnessmodellene representerer en form man har noen uker i løpet av året. Det er ingen som kan gå rundt og se sånn ut 12 måneder i året. Derfor blir dette et usunt ideal å strekke seg etter. Jeg er absolutt for en balansegang i billedbruken, sier Elvegård.

- Hvilke konsekvenser kan slik bildebruk ha?

— Jeg tenker at det blir litt samme konsekvensen som med de supertynne modellene. Jo mer vi eksponeres for de ekstremt muskuløse, godt trente kroppene og jo mer man hører om at dette er idealet, desto mer mindreverdighetskomplekser får jenter, sier Elvegård.

- Hvilke bilder bør media bruke?

— En god balanse, er det beste. Det går an å bruke bilder av jenter som har sceneklare bodyfitnesskropper, men da må det poengteres at dette er det ekstreme. Det er kjempeusunt med en slik «rippet» kropp. I den perioden er mange hormonforstyrret, mister mensen, får humørsvingninger og angst. Jeg har selv prøvd det, som et prosjekt der jeg testet egne grenser, sier Elvegård.

Bilder på boks

Fotosjef i VG, Gisle Oddstad, er enig i at medier oftere enn før illustrerer saker om styrketrening med konkurranseklare bodyfitnessmodeller.

— Mye av grunnen til at vi ser flere og flere av den typen bilder du sikter til, er at stadig flere aviser velger å bruke "bilder på boks" i stedet for å reportasjelegge treningshistorier med egne fotografer. For en ekstremt lav pris kan man i dag velge blant tusenvis av polerte treningsbilder fra en rekke nettbaserte bildebaser. Jeg tror det handler mye om økonomi. Du kan kjøpe tjue "bilder på boks" for det samme en fotograf koster. Minst!, sier Oddstad.

Han forteller at de i VG derfor alltid forsøker å billedlegge treningssaker med bilder tatt av egne fotografer.

— Da møter vi nesten uten unntak ekte mennesker som demonstrerer styrkeøvelser f.eks. i et treningsstudio eller i en hjemmesituasjon. Vi forsøker å fotografere i et gjenkjennelig miljø og på en måte hvor det er tydelig for leseren at dette er ekte. Vi mener det er den ærligste måten å illustrere treningssaker på. Vi tror at å fotografere selv gjør historien mer troverdig overfor leserne våre.

Bildebruk på blogger

Redaksjonssjef i Det Nye ShapeUp, Nina Lødemel, hevder også at de har et bevisst forhold til bildebruken i sine artikler.

- Det Nye ShapeUp er opptatt av å fronte et sunt ideal. Vi har jenter med forskjellig kroppstype i bladet, det er rett og slett fordi noen får litt mer muskler av treningen de gjør, mens andre kanskje blir tynne. Også store jenter kan være utrolig sterke, og ikke alle får sixpack, smal midje eller supermarkerte muskler. Vi er alle forskjellige, med forskjellig genetikk og utgangspunkt, og derfor vil jentene i bladet vårt også se litt forskjellige ut, sier hun.

Hun tror Oddstad har rett i at mange medier tyr til "bilder på boks".

— De fleste medier har kanskje ikke budsjetter til å ta egne bilder av sunne, friske, vanlige jenter, og tyr derfor til illustrasjonsbilder som ikke speiler virkeligheten. Bildekritikken må være høyt prioritert på saker som omhandler kropp og unge jenter. Unge jenter er lett påvirkelige, sier Lødemel.

Hun er likevel reddere for bildebruken og holdningene til mange bloggere, enn det man ser i norske medier.

— Unge jenter tar nok også til seg mer inspirasjon fra bloggere enn fra mediene, sier Lødemel.

- Skjer ikke veldig ofte

Nyhetsredaktør i Bergens Tidende, Tor Olav Mørseth, har sett at "ekstrembilder" av og til ledsager saker om styrketrening, men oppfatter ikke at det skjer veldig ofte.

— Når det skjer, tror jeg det skyldes at noen søker på stikkord knyttet til saken og får opp slike bilder i arkivene. Jeg tror ikke det ligger en mer bevisst holdning bak det enn at dette er en lettvint løsning, sier Mørseth.

- Hva er Bergens Tidendes praksis på området?

— Vi er i hovedsak opptatt av folkehelse i vår dekning av slike tema. Det gjør også at bildene vi bruker i større grad er av mer «normale» folk. Vi bruker sjelden bilder av avkledde folk. BT Sprek, hvor hoveddelen av dette stoffet publiseres, har en ganske folkelig profil, og dekker i liten grad de mer ekstreme tilfellene. Sist vi brukte denne typen bilde, handlet saken om en fitnessutøver som advarte unge jenter mot denne trenden, sier Mørseth.

Hva synes du om bildene som brukes til saker om styrketrening i norske medier? Er du enig med Jaquesson og Elvegård?

Les også

  1. Tør du hoppe i Kollen?

  2. Nå blir det dyrere å delta i mosjonsløp

  3. Får mor og far med på trening

  4. Anne Waage (41) er Europas sprekeste firebarnsmor