11 har mistet lappen etter at miljøfartsgrensen ble innført

De første årene etter at miljøfartsgrensen kom, ble fotoboksene slått av. I år ryker førerkortet når farten kommer opp i 86 km/t.

Mens politiet i starten var kritiske til å håndheve miljøfartsgrensen, har 11 førere mistet førerkort etter én måned med «vinterfart» i år. Politiet regner med at det blir flere i perioden fremover.

I 2004 startet ordningen med miljøfartsgrense på utvalgte veistrekninger i Oslo. Farten ble da redusert fra 80 km/t til 60 km/t i vintersesongen.

Likevel ble ikke fartsgrensen håndhevet av politiet, som var kritisk til en ordning der fartsgrensen ble skrudd ned av miljøhensyn. Blant annet ble fotobokser på aktuelle strekninger slått av.

I en forskriftsendring som kom for noen år siden, står det konkret at veimyndighetene kan sette ned farten av hensyn til miljøet.

Etter at miljøfartsgrensen ble innført i Oslo 1. november i år, har 11 førere mistet førerkortet på aktuelle strekninger.

Lappen ryker på 86 km/t

Grensen for førerkortbeslag i 70-sone ligger på 106 km/t. Når farten settes ned til 60, synker grensen for førerkortbeslag til 86 km/t.

En kontroll på Østre Aker vei i slutten av november resulterte i beslag av fem førerkort. Hastighetsnivået lå mellom 87 og 91 km/t. Det betyr at førerne ville ha sluppet unna med forelegg hvis det ikke var miljøfartsgrense på strekningen.

– Det var én tjenestemann som skulle sjekke fartsnivået på Østre Aker vei den lørdagen. Der var det veldig mange som kjørte over fartsgrensen. Han rakk å ta fem av disse, sier Finn Erik Grønli, politioverbetjent i trafikkorpset i Oslo politidistrikt.

De andre seks førerkortene ble beslaglagt på andre strekninger med redusert fart.

Politioverbetjent Finn Erik Grønli i trafikkorpset i Oslo politidistrikt.

Politiet sier at forskriftsendringen var nødvendig for å utføre kontroller.

– Da ordningen ble innført i 2004, var det ikke et klart hjemmelsgrunnlag for å håndheve miljøfartsgrensen. Nå har vi en klar hjemmel. Derfor blir miljøfartsgrenser håndhevet som alle andre fartsgrenser. Dette begynte vi med for et par år siden.

– Er det ikke en streng reaksjon at bilister mister førerkortet på en strekning der man kan kjøre lovlig i 70 eller 80 km/t om sommeren?

– Fartsgrensen er merket godt. Uansett så har disse førerne kjørt i over 80 km/t, altså over normal fartsgrense. For å opprettholde respekten for offentlige trafikkskilt, deriblant fartsgrensene, er det viktig med slike kontroller, svarer Grønli.

Hagen: Vask mer

Carl I. Hagen (Frp) sitter i samferdselskomiteen i bystyret. Han støtter ikke ordningen med miljøfartsgrense.

– Jeg mener at det går an å vaske veiene bedre og oftere for å redusere forurensningen. Og så bør myndighetene bruke flere virkemidler for å fornye bilparken. Da ville man ha sluppet miljøfartsgrense.

Hagen mener også at det er feil å ha målestasjoner langs hovedveiene.

– Målestasjonene som måler luftkvaliteten, bør plasseres der det bor folk, ikke langs hovedveiene. Og så vil jeg ha mer bevis på at farten har skylden for luftforurensningen.

Carl I. Hagen (Frp) mener at bedre og mer vasking av veinettet kan gjøre miljøfartsgrense overflødig. Det er ikke Statens vegvesen enig i.

Få overholder fartsgrensen

Overingeniør Henrik Ness Mikkelsen i Statens vegvesen understreker at førerne som kjørte for fort, ikke mistet lappen på grunn av miljøfartsgrensen, men fordi de ikke overholdt skiltet hastighet.

Undersøkelser fra Statens vegvesen viser at det er få som overholder fartsgrensen. Der farten ble satt ned fra 70 km/t til 60, gikk hastigheten ned med 5 km/t. Der farten ble satt ned fra 80 til 60, gikk hastigheten ned med mindre enn 5 km/t.

– Vi ser at effekten er særlig liten på E18. Det er en veistrekning med stor kapasitet, men vi vet ikke eksakt hvorfor det er så få som respekterer miljøfartsgrensen, sier Mikkelsen.

Han presiserer at høy fart gir mer slitasje på veien og bidrar til større oppvirvling av veistøv.

– Har dere prøvd andre tiltak som bedre vasking av veinettet?

– For å få ned luftforurensningen, er det viktig med flere tiltak sammen. Om vinteren er det begrenset mulighet for å vaske veinettet og da gir miljøfartsgrense sammen med støvdemping og andre tiltak god effekt på luftkvaliteten.

Trondheimsveien (riksvei 4) var den første strekningen med miljøfartsgrense i hovedstaden. Ordningen er siden blitt utvidet.

– Lavere fart fører til at bilister må bruke lengre tid på veien. Er ikke det skadelig for luften?

– Det har vært en gjentagende påstand at miljøfartsgrensen gir mer eksospartikler. Dette er feil. Vi har aldri sett noen dokumentasjon på denne påstanden. Det er derimot to uavhengige studier som viser det motsatte, nemlig at lavere fart også reduserer utslipp av eksospartikler og annen avgass.

Justerer ordningen

I år skal Statens vegvesen teste en ny modell for miljøfartsgrense. Den innebærer at dersom det er lav luftforurensning midtvinters, kan det bli aktuelt å oppheve miljøfartsgrensen i en kortere periode. Til gjengjeld kan perioden med lavere fart utvides utover våren, da det erfaringsmessig er mer forurensning på den tiden av året.