Boligbygg-skandalen: 110 boliger ble kjøpt «betydelig over markedsverdi»
Oslo kommune betalte tilsammen 80–115 millioner kroner for mye for boliger kjøpt utenfor det ordinære markedet.
Tirsdag presenterte de eksterne granskerne i Deloitte funnene sine i den såkalte Boligbygg-saken.
Konklusjonen var knusende: Oslo kommune har totalt betalt et sted mellom 80 og 115 millioner kroner i overpris for boliger, altså mer enn hva boligenes estimerte markedsverdi var på kjøpstidspunktet.
Deloitte har tilsammen vurdert kjøp av totalt 532 enkeltboliger.
248 av boligene er kjøpt utenfor markedet, altså direktekjøp uten åpne budrunder. 110 av disse er kjøpt «betydelig over markedsverdi». 60 av disse er kjøpt «over markedsverdi».
– Det har vært en viktig del av vår jobb å sjekke om dette er kjøpt på markedsmessige vilkår, sa Thorvald Nyquist fra Deloitte da han presenterte funnene på en pressekonferanse.
I kjøpene som er foretatt i det åpne markedet, har Deloitte ikke funnet tilsvarende avvik. Der har Oslo kommunes budgivning som hovedregel vært mindre aggressiv enn resten av markedet, vurderer Deloitte.
«Veldig dårlig organisert»
Stig Bech ble satt inn som styreleder i Boligbygg KF etter at mediene begynte å avdekke hva som hadde skjedd.
– Dette er en rapport som gir et bilde av et foretak som innfor deler av sine aktiviteter har vært veldig dårlig organisert. Det er omfattende mangler, særlig innen styring, ledelse og internkontroll, og ikke minst når det gjelder samhandling mellom de ulike enhetene innen Boligbygg, sier han til Aftenposten.
– Hva synes du om at 80–115 millioner av offentlige midler er borte vekk?
– Jeg synes det er forferdelig når så store beløp er brukt til kjøp betydelig over markedsverdi. Det er veldig, veldig beklagelig. Dette kunne vært anvendt direkte i det som tross alt er Boligbyggs viktigste formål, nemlig skaffe boliger og drive dem på en ordentlig måte, sier Bech.
Kjøpte boliger for milliardbeløp
Styreleder Jan-Erik Nilsen og resten av styret i Boligbygg KF er for lengst skiftet ut. Toppsjefen Jon Carlsen måtte gå, og det samme valgte Geir Lippestad (Ap), den ansvarlige byråden, å gjøre.
Økokrim har siktet og etterforsker to personer involvert i saken for økonomisk utroskap. Alle nye boligkjøp er inntil videre satt på vent.
LES OGSÅ: Kommunale boliger har forfalt. Samtidig har Oslo kommune tatt ut utbytte fra selskapet som drifter dem.
Handlet for over 1 mrd.
Deloitte har gransket samtlige kjøp Boligbygg har foretatt i kjølvannet av den såkalte Tøyen-avtalen i 2013 og frem til 2017. Det er handler for en samlet verdi av over 1,4 milliarder kroner.
24 granskere har i mange måneder sitter med et enormt materiale, de har fått full tilgang på Boligbyggs servere. Blant annet er 2,2 millioner e-poster gjennomgått. Men flere sentrale e-poster er slettet, ifølge Deloitte.
78 intervjuer er gjennomført. Sluttregningen for granskningen er endt på 13,3 millioner kroner. Men Deloitte har ikke vurdert mulige straffbare forhold, det er overlatt til Økokrim, som for lengst er inne i saken.
Har 66 forslag til tiltak
– Dette er et omfattende og tungt budskap å motta. Rapporten er svært alvorlig for Boligbygg. Den beskriver en stor mengde feil og unnlatelser. Det er en alvorlig svikt i ledelse, gjennomføring og kontroll, sa styreleder Stig Bech i Boligbygg da rapporten ble presentert.
Bech ble satt inn som styreleder for å rydde opp, da skandalen i fjor høst var et faktum.
Deloitte peker på hele 66 ulike tiltak innen internkontroll, ledelse og samhandling, som burde gjennomføres. Granskerne peker blant annet på at toppsjefen og ledelsen ikke har sørget for tilstrekkelig kontroll i «kjøpslinjen» og at risiko aldri ble kartlagt og vurdert.
Den lille avdelingen for oppkjøp av nye boliger har arbeidet svært fritt og med vide fullmakter, etter bystyrets to vedtak om massive boligkjøp. Vedtakene påla dem i praksis å i snitt skaffe én ny bolig annenhver dag i perioden 2013–2020.
– Av og til kan et foretak få et oppdrag som er for stort. Men da må man si fra. I dette tilfellet har man tatt imot oppdraget, men man har ikke sørget for styring, samhandling og kontroll som er nødvendig, sa Bech på pressekonferansen.
Mye gjenstår
Til Aftenposten sier Bech at Boligbygg og styret har «jobbet beinhardt» for å få på plass styring, internkontroll og samhandling i ledelsen og mellom de ulike enhetene.
– Men vi må jobbe mer, for det er mye som gjenstår før jeg som styreleder er trygg på at alt er på skikkelig, høyt nivå, sier han.
Bech sier byråden bestemmer når Boligbygg skal starte å kjøpe leiligheter igjen.
LES OGSÅ: I omstridte byggesaker går byrådet til Frp og Høyre for å få flertall
Slik startet ballen å rulle
Bakteppet for granskningen er avsløringer fra Dagens Næringsliv og i noe mindre grad Nettavisen i fjor, hvor avisene dokumenterte uregelmessigheter ved mange av transaksjonene.
DN dokumenterte blant annet at en gruppe private aktører hadde solgt 54 boliger direkte til Boligbygg, og hvor det fantes svært lite skriftlig dokumentasjon knyttet til transaksjonene.
Samme dag som den første artikkelen ble publisert, gjennomførte Skatt Øst en razzia mot flere involverte parter. Økokrim har siktet to personer. Den ene arbeidet direkte med boligkjøpene for Boligbygg, som innleid konsulent. Den andre solgte boliger til kommunen.
KOMMENTAR: «Lippestads avgang har åpenbart sammenheng med Boligbygg-skandalen», skrev Andreas Slettholm da avgangen ble kjent
Et politisk bakteppe
I 2013 inngikk SV og de daværende byrådspartiene Høyre, Venstre og KrF den såkalte Tøyen-avtalen, til skarp kritikk fra opposisjonen. SV godtok flytting av Munch-museet fra Tøyen til Bjørvika. Til gjengjeld fikk de gjennomslag for en rekke kostbare krav.
Partiene var enige om å skaffe minst 600 nye kommunale boliger i løpet av fire år (innen 2017). Samtidig skulle den kommunale boligmassen i Oslo spres bedre, altså at kommunen skulle selge boliger i indre øst og kjøpe andre steder.
I 2015 foreslo det avtroppende borgerlige byrådet å skaffe ytterligere 550 boliger innen 2020. Det ble videreført av de rødgrønne da de tok over.
