Forskere vil ha avgiftslettelse på delebil

Mer enn 200.000 nordmenn er med på bildeling. Forskere mener markedet kan bli mye større.

Bilkollektivet startet med 10 biler og 100 brukere i 1995. Siden har markedet vokst kraftig. I dag er mer enn 200.000 nordmenn som er medlem av en bildelingsordning eller har lastet ned en bildelingsapp.

Antallet bestillinger, altså antallet ganger bilene er brukt i løpet av siste år, ligger også på over 200.000, viser fersk statistikk som Transportøkonomisk Institutt (TØI) har hentet inn.

– Først de siste to-tre årene er bildeling blitt tatt på alvor av politikere også her i Norge, sier Vibeke Nenseth, forsker ved Transportøkonomisk Institutt (TØI). Sammen med kolleger forsker hun på mobilitet og deling av biler.

Flere forskningsarbeider om delemobilitet fra ulike prosjekter ble lagt frem på seminaret Bildeling – en løsning på trafikk- og miljøutfordringer i norske byer? på TØI onsdag denne uken.

Nylig lanserte NSB 250 elektriske delebiler. Til tross for økningen er det fortsatt én av tre som ikke vet hva bildeling er, ifølge Nenseth. Hun tror NSBs delebiler, med sin synlighet i bybildet, vil bidra til at flere får kjennskap til hva bildeling er.

– Det kan få folk til å bli med i slike ordninger i stedet for å ha egen bil, sier Nenseth.

Gode på deling og dugnader

TØI-forskerne mener det ligger godt til rette for bildeling i Norge fordi vi var tidlig ute med smarttelefoner og bruk av appbaserte tjenester. Vi er gode på dugnadsånd og har tradisjoner med boligsamvirke og næringssamvirke.

– Samtidig er det norske avgiftsnivået for biler såpass høyt at det vil være lett å få folk til å velge bildelingsordninger i stedet for private, sier hun.

– Men hvis bildeling begynner å kannibalisere på miljøvennlige transportmidler som sykkel, gange og kollektivtrafikk, vil det være et problem.

Nenseth mener bildeling har en miljøgevinst så lenge dette tas i bruk som erstatning for det å eie egen bil.

– Nettopp derfor trengs ytterligere politiske gulrøtter og tilrettelegging i bildelingsmarkedet, påpeker hun.

– Bildeling kan vise seg å bli avgjørende i overgangen fra bruk av egen bil til bruk av mobilitet, eller bevegelse, som en tjeneste, ikke minst ved innføring av selvkjørende biler, sier hun.

Foreslår ekstra avgiftslettelser

– Et eksempel på en gulrot kan for eksempel være å gi bildelingsselskaper ekstra avgiftslettelser når de kjøper inn elbiler. Det kan også være å opprettholde elbilfordeler som fri parkering og lading når disse særfordelene til privateide elbiler etter hvert fases ut, sier Nenseth.

SV: – God idé

– Hvis man velger å ta bort fordelene med gratis parkering som private elbiler har i dag, synes jeg forslaget om å tilby gratis parkering for elbiler som brukes til deling, bør opprettholdes, sier Sunniva Holmås Eidsvoll, representant for SV i bystyret.

Hun er enig i at politikerne må legge til rette for mer deling av bil.

– Ekstra avgiftslettelse for selskaper som kjøper inn elbiler, går jo rett inn i statsbudsjettet, men det er en interessant idé som bør vurderes.

Eidsvoll sto bak forslaget om at Oslo kommune skulle stille 600 faste gateplasser til rådighet for bildelingsbiler fra ulike aktører i fjor vinter. Forslaget ble vedtatt. Plassene skal etableres frem mot 2020.

De første kommer på Damplassen 27. februar, ifølge Eidsvoll.