Derfor vil de ikke krympe husene
For hver kvadratmeter utbyggingen i Bjørvika krympes, forsvinner 2500 kroner til veier, plasser og strøm i den nye bydelen. Derfor er politikerne livredde for å tukle med planene.
Stoltenberg: - Ta ansvar
-To milliarder. Minst så mye vil det koste å bygge det som ikke er hus i den nye bydelen i Bjørvika: Kommunale veier, gang— og sykkelveier, strømforsyning og fjernvarme, syv store plasser eller almenninger, nytt utløp for Akerselva med park, og nye kaifronter med promenader. Vanligvis er dette en kommunal oppgave. Men Oslo kommune var bare villig til å bidra med 300 millioner til disse utgiftene. Resten av pengene skal skaffes ved at utbyggerne i snitt betaler 2500 kroner for hver kvadratmeter de får bygge. Avtalen som regulerer spleiselaget, ble signert 30. juni 2003, og er en del av den svært kompliserte Bjørvika-avtalen som ble feiret på restaurant Bagatelle med daværende statsråd Victor Norman som vert.Enigheten er basert på reguleringsplanen, som sier at det skal bygges 960 000 kvadratmeter i hele Bjørvika. Blir dette redusert med 60 000 kvadratmeter, kan avtalen sies opp.Dette er grunnen til at Oslo-politikerne kvier seg som hunder for å krympe de etterhvert omstridte byggene som er planlagt.- Avtalen satt langt inne for Stortinget, og er veldig god for Oslo kommune. Vi betaler 300 millioner og får igjen en senketunnel og infrastruktur for to milliarder, helt uten å ta risiko, sier byrådsleder Erling Lae. Han understreker at det er rom for forandringer i planene.- Noe kan vi gjøre. Men hvis avtalen begynner å rakne, risikerer vi hele utbyggingen. Det blir som å slå av lyset i Bjørvika.
Tar risiko
Det er selskapet Bjørvika infrastruktur som skal bruke milliardene i spleiselaget. De er allerede i gang med de første nye gatene, og er i likhet med Lae svært engstelige for usikkerheten som nå er skapt.- Vi er redde for at de politiske prosessene gjør at det stopper opp. Vår plan forutsetter at byggene kommer som planlagt, sier daglig leder Thor Martin Skar i Bjørvika infrastruktur, som hittil bare har hatt de 300 millionene fra Oslo kommune å rutte med.Han er også bekymret for at de to milliardene ikke vil holde.- Markedet gjør det svært dyrt å bygge. I tillegg er grunnforholdene vanskelige, og vi vet ikke om det er mulig å utvikle alle tomtene, sier han.
