Oslo

- Noen foreldre blir så overveldet at den ekstreme løsningen virker som den eneste løsningen

Kriminolog Vibeke Ottesen har nettopp ferdigstilt en doktorgrad om barnedrap.

  • Ingeborg Senneset
    Ingeborg Senneset
    Journalist

– Hva er det viktigste du kan lære oss?

– At det er foreldre i livskrise som er de mest sårbare for å begå barnedrap, som en ekstrem løsning på den krisen.

– Så drap er en løsning?

– For disse, ja. Det er ikke slik «vi andre» tenker når vi er i en krise, men noen foreldre blir så overveldet at den ekstreme løsningen virker som den eneste løsningen.

– Men hvem er disse foreldrene?

– Det jeg ser i internasjonal forskning er at de som begår barnedrap oftere er blitt utsatt for vold og forsømmelse som barn selv. Det ligger veldig i menneskets natur å være voldelig, også mot egne barn – i gitte situasjoner. Noen av oss må få bedre støtte i å unngå at det skjer. Det er ikke tilfeldig hvem som blir voldelige, på samme måte som at det ikke er tilfeldig når noen begår barnedrap. Vi må avdekke sårbarheten, og gå inn og støtte dem og hjelpe dem i hverdagen.

– Det minner meg om krig. Bakenforliggende årsaker ligger under, og så skjer det en hendelse som utløser det hele.

– Jeg vil si at det er veldig det samme. Menneskets natur er både godt og vondt. Det er naivt å tro noe annet.

– Så hva gjør vi?

– Det er viktig for meg å understreke at jeg ikke er interessert i en heksejakt på dårlige foreldre, eller en heksejakt på folk som er disponert for barnedrap. Jeg er interessert i å gjenkjenne mekanismene, slik at vi kan gå inn der det er nødvendig, og tilby støtte. Bare å gå inn med straff vil ikke gjøre at noen lærer å være bedre foreldre.

– Når du forteller omgivelsene om hva du forsker på, hvordan blir du møtt?

– Jeg pleier å si at jeg jobber med psykologi. Aha, med hva da? Spør folk da. Foreldrepsykologi, svarer jeg. Så spør noen hva det innebærer. Sier jeg barnedrap, er reaksjonen vanligvis «så spennende».

– Er det bra eller dårlig?

– Det er forståelig. Men det høres ut som noe man sier om en film, eller en bok. «Spennende.» Og slik tror jeg det er for mange. Men vold mot barn, barnedrap er ikke fiksjon, det skjer. Det ble så ekte for meg da jeg begynte å lese rapporter med detaljer om hva som hadde hendt barna. Om det smertehavet, den angsten, de hadde levd – eller dødd – i. Så når folk spør hva jeg jobber med, og jeg ender med å svare, og de sier «så spennende», så svarer jeg: Det er i alle fall viktig.

Vil du høre mer? I podcasten «Det finnes ingen dumme spørsmål» fortsetter Vibeke Ottesen samtalen. Du finner den på ap.no. Twitter: @ingeborgborg.