Kan bli færre nybygg i regjeringskvartalet

Regjeringen åpner for ytterligere gjenbruk av kontorbygninger i det nye regjeringskvartalet. Svært fornuftig, svarer arkitekturprofessor.

I planene for det nye regjeringskvartalet har både Statsbygg og Regjeringen tatt utgangspunkt i at regjeringsbyggene R5 og R6 ikke skulle være en del av det nye kvartalet.

Les også:

Bakgrunnen har vært sikkerhetshensyn. Planen har derfor vært at disse to kontorbyggene skulle selges.

I dagens spørretime på Stortinget åpnet imidlertid kommunal— og moderniseringsminister Jan Tore Sanner for at de to kontorbyggene likevel kan bli en del av det nye regjeringskvartalet.

— Det er regjeringen som fatter beslutningen, men vi har hele tiden signalisert at vi ønsker en åpen debatt om utviklingen av det nye regjeringskvartalet. Vi ønsker derfor innspill, både fra Stortinget og Oslo kommune. Ut ifra den debatten som har vært og de innspillene som har kommet, bidrar til at vi nå foretar en konkret vurdering av R5 og eller R6. Likevel er det mange ting som må vurderes, ikke minst er det særlig sikkerheten som må ligge i bånn her, sier Sanner.

Kom med ti råd

Dette tiltaler Karl Otto Ellefsen, professor, Arkitektur— og designhøgskolen i Oslo. I juni i år kom han med ti råd til Regjeringen om det nye regjeringskvartalet. Ett av dem var å beholde R5 og R6.

Selv om begge byggene grenser til andre bygninger og ligger nær åpen og biltrafikkert vei, mener Ellefsen at det er svært fornuftig å beholde dem som regjeringskontorer.

- Det måtte gå den veien, jeg synes det er fornuftig. Ettersom man har ønsket å binde det nye regjeringskvartalet sammen i en stor tue, har mye dreid seg om avstandene til R5 og R6, sier Ellefsen.

R5 og R6 rommer i dag åtte departementer. R6 ble ferdig rehabilitert med nybygg i 2012 og inneholder brutto 20.000 kvadratmeter. R5 mot Akersgata sto ferdig i 1996 og inneholder brutto mer enn 40.000 kvadratmeter.2

— R5 og R6 er de nyeste byggene, hvor det i dag sitter flest departementsansatte. De vil også bli sittende her de neste ti årene frem til det nye står ferdig. Derfor synes jeg det er fornuftig å beholde disse, sier Ellefsen.

Måtte svare

Svaret fra statsråd Sanner kom etter at Arbeiderpartiets Jan Bøler i Stortingets spørretime, ville ha svar på hvordan regjeringen i tiden fremover vil involvere Stortinget og Oslo kommune i det videre arbeidet med nytt regjeringskvartal.

Les også:

— Dette er svært godt signal. Jeg tror statsråden ser at det ikke er mulig å firedoble bygningsmassen på et så lite område. Det vil bli en veldig tett rekke med kontorblokker, som vil danne en mur mot Youngstorget og den delen av byen. Ved å ta i bruk R5 og R6 vil det bli mer lys og luft, og en bedre mulighet til å skape en fint byrom, sier Bøler.

Hvis R5 og R6 blir bestemt videreført som i dag, vil det betyr en mindre behov for nybygg i regjeringskvartalet.

I Stortinget viste Bøler til at Statsbygg nå har anbefalt Kommunal— og moderniseringsdepartementet å opprettholde Ring 1 i dagens trasé, ved å senke den gjennom regjeringskvartalet og dermed kutte alle forbindelser til Akersgata og Hospitalsgata. Bøler mener dette kunne åpne for at også Y-blokken kunne brukes. Dette avkreftet imidlertid statsråden, som fortsatt viser til sikkerhetshensyn.

Vil ha ny konkurranse

Forslaget til ny reguleringsplan for området vil bli sendt ut på høring før sommeren, og til behandling i Stortinget rundt årsskiftet 2016/2017.

Caroline Støvring, styreleder i Oslo Arkitektforening (OAF) mener det nå må utlyses en åpen arkitektkonkurranse før reguleringsplanen vedtas.

- - -

— Signalet fra statsråden om å bruke R5 og R6 reiser også spørsmålet om ytterligere gjenbruk, og da tenker jeg på både Y-blokken og Deichmanske. Statsbyggs anbefaling viser at en rekke problemstillinger er uavklarte. Mulighetene belyses best ved gjennom ulike helhetlige, konkrete løsningsforslag . Derfor mener jeg det nå er behov for en åpen arkitektkonkurranse. Parallelloppdraget som ble avholdt i vår var en utredning av et sett premisser som i etterkant er endret. Grunnen er nå beredt til at arkitektene kan få et reellt spillerom, sier Støvring.

Hun mener Regjeringen skylder Stortinget, byens og landets borgere å vise mer enn en løsning før kvartalets overordnete arkitektur bestemmes.