Oslo

Historiske Osloby: Da OL kostet 10 millioner

I 1952 sto Oslo på hodet for å få med seg skiheltene. De dyreste billettene kostet 25 kroner.

Åpningsseremonien på Bislett stadion - litt mindre spektakulær enn hva folk forventer av slike seremonier i disse dager. Foto: P.A. Røstad/Oslo Museum

  • Aftenposten Redaksjon

Den norske troppen marsjerer inn på Bislett med Hjalmar Andersen som flaggbærer. Foto: Aftenposten

Rødkleiva var arena for slalåmrennene under Oslo-OL. Foto: P.A. Røstad/Oslo Museum

Helikopter-show på Rådhusplassen. Her kommer en skøyteløper ut av et helikopter sponset av Coca Cola. Foto: Aftenposten

Folkehavet har inntatt Holmenkollen. Det mest sette hopprennet under vinterlekene i 1952 samlet mer enn 100.000 tilskuere. Foto: Wilse/Oslo Museum

Spesielt hopprenn i Holmenkollen. Vinneren Arnfinn Bergmann i aksjon. Foto: Aftenposten

Skipreparering i Olympialeiren på Sogn. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

Kombinertløper Simon Slåttvik i aksjon på 18 km. Han vant kombinert i OL 1952. Foto: Aftenposten

Siste konkurransedag bød på 4x10 km. stafett og spesielt hopprenn i Holmenkollen. Sjåfører som venter ved bilene sine korter tiden med å lytte til konkurransene på reiseradio Foto: Aftenposten

De olympiske ringene var godt synlige i bybildet, blant annet her ved Nationaltheatret stasjon. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

Også slalåmrennene i Rødkleiva trakk mange tilskuere. Foto: P.A. Røstad/Oslo Museum

Billettprisen for å stå på sletta i Holmenkollen var på 10 kroner. Det forhindret ikke denne gjengen fra å ta turen. Foto: P.A. Røstad/Oslo Museum

I 1952 var Jordal Amfi et splitter nytt praktanlegg, bygget spesielt i anledning vinterlekene. Foto: Olav Tveten/Oslo Museum

Den olympiske ilden tennes på Bislett stadion. For første gang ble det arrangert fakkel-stafett under oppkjøringen til de olympiske vinterlekene. Foto: Ukjent fotograf/Oslo Museum

10.000 meter på Bislett. Vinneren Hjalmar Andersen i aksjon, idet han tar igjen japaneren Sugawara med en runde. Foto: Aftenposten

Bislett stadion var den store skøytearenaen, og stedet der Hjalmar «Hjallis» Andersen vant tre OL-gull. Foto: Ukjent fotograf/Oslo Museum

Slik så Jordal Amfi ut da det ennå bare var en skisse på arkitektenes bord. Foto: Ukjent fotograf/Oslo Museum

18 km langrenn. Vinneren Hallgeir Brenden i aksjon i løypa. Foto: Aftenposten

De olympiske ringene settes opp på Jernbane-torget. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

Den argentinske OL-troppen vant ingen medaljer i Oslo. Her er deler av troppen fotografert i Olympialeiren. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

I dag bor det studenter her, men i 1952 var det ingen tvil om at dette var inngangen til Olympia-leiren på Sogn. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

Osloby har i samarbeid med Oslo Museum fått tilgang til flere unike historiske fotografier som viser livet i det gamle Oslo. Vi vil presentere dem gjennom flere kommende bildeserier.

Se bildene i bildekarusellen over!

Har du noen historiske Oslo-bilder du vil dele? Har du forslag til gallerier vi kan lage? Send oss en e-post


Da Oslo arrangerte OL, var prislappen 10 millioner og billettprisen 10 kroner. Det var riktignok 1952-kroner — som tilsvarer henholdsvis 143 millioner / 143 kroner i dag.

I den drøye uken fra 14. til 25. februar 1952 var mer enn en halv million betalende tilskuere vitne til at norske utøvere vant 16 olympiske medaljer i Oslo. I spissen sto skøyteesset Hjalmar «Hjallis» Andersen, som vant gull på tre forskjellige distanser. Åge Dalby var bare guttungen da Oslo-OL gikk av stabelen, og fulgte lekene på radio.

- Det var da idrettsinteressen min tok av, sier Dalby, som i mellomtiden har vært direktør ved Norges olympiske museum, skrevet flere bøker om OL og jobbet i mange år som sportsjournalist.

Han forteller at vinterlekene fant sted i en veldig spesiell periode for Europa og Norge: Røyken hadde nettopp lagt seg etter andre verdenskrig, og gjenoppbyggingen av landet var på ingen måte ferdig gjennomført.

- Da «Hjallis» tok tre gull, ble han den helten man trengte i etterkrigstiden. Det hadde veldig stor nasjonal betydning, sier Dalby.

I 1952 var det ennå åtte år til NRK begynte med TV-sendinger, og det fantes ingen storskjerm på arenaene.

- Da de gikk femmila, sto man på stadion og så at utøverne startet, at de passerte én gang, og at de gikk i mål. Ellers var man avhengig av hva speakeren sa, og hvis man kjente terrenget i Nordmarka veldig godt, kunne man selv vurdere hvordan det gikk med skiløperne. Men folk syntes det var helt greit. Publikum hadde helt andre krav til komfort enn i dag, sier Dalby.

Dermed var køene enorme for å komme om bord på T-banen opp til Holmenkollen. Til hopprennene kostet den dyreste billetten - sitteplass på tribunen - 25 kroner, mens man for 10 kroner kunne se rennene fra sletta.

OL til 10,8 millioner

Da lekene var over, ble den totale prislappen på 10,8 millioner kroner. Herunder var den største investeringen Jordal Amfi til 4,4 millioner. Andre fysiske spor etter vinterlekene er den olympiske landsbyen på Sogn - i dag Sogn studentby - samt deltagerboliger på området til Ullevål sykehus, som i dag huser sykehusansatte.

- Den eneste som ikke bodde der var «Hjallis». Han var så populær at det hele tiden sto masse folk utenfor og bråkte, så han flyttet bort i en privat villa på Røa, sier Dalby.

Han beskriver vinterlekene i 1952 som en stor suksess, både sportslig og som nasjonalt gjenreisningsprosjekt.

- Med den oppmerksomheten vinterlekene skapte, var dette veldig stort for Norge. Som begivenhet var det minst like viktig som OL på Lillehammer.

Flere historiske Oslo-bilder:

  1. Les også

    OL-grenen de fleste har prøvd

  2. Les også

    Historiske Osloby: Antikk informatikk

  3. Les også

    Her er Oslo-konsertene som hører hjemme i historiebøkene

  4. Les også

    Da taxi var et fremmedord

  5. Les også

    Oslos eldste apotek blir borte

  6. Les også

    Originalene som forsvant

  7. Les også

    Da rulletrappen kom til Norge

  8. Les også

    «Dyre-Lisa» var Oslos første dyrebeskytter

  9. Les også

    Kjelleren som ble stengt

  10. Les også

    17. mai er vi så glad i …

  11. Les også

    Da Churchill inntok Oslo

  12. Les også

    Ikke rør trikken min!

  13. Les også

    Oslovåren på to hjul og ballongdekk

  14. Les også

    Tunnelras, eggevarmer-luer og kø i kuvogna

  15. Les også

    Snøfattige vintre skapte Holmenkollbakken

  16. Les også

    Kristianias blodige historie

  17. Les også

    «Det blir ingen filmanmeldelse i dag. Colosseum brenner»

  18. Les også

    - Da veivalsen gikk på dampkraft

  19. Les også

    Mamma mia! Mødre gjennom 150 år

  20. Les også

    Før V-stilen inntok Oslo

  21. Les også

    Tiger på tanken i Tigerstaden

  22. Les også

    Da «Svartemarja» var ordentlig svart

  23. Les også

    Staal i been og arme

  24. Les også

    Da snøplogen hadde fire ben

  25. Les også

    Oslojul i svart-hvitt

  26. Les også

    Skikkelig «Old school» mathall

  27. Les også

    På glattisen i 1870

  28. Les også

    Gutta som burde vært med på «movember»

  29. Les også

    Ut og spise i 1905

  30. Les også

    «Jeg slentret nedover Carl Johan, utså mig et offer, hilste, fikk et blidt smil og trakk av»

  31. Les også

    Da lysreklamen kunne være gigantisk

  32. Les også

    Romfolket i gamle Oslo

  33. Les også

    60-tallets moteløver

  34. Les også

    Bogstadveiens forvandling

  35. Les også

    - Unnskyld har De kjøpt billett?

  36. Les også

    På sentershopping i 1902

  37. Les også

    Her kommer polvarene til toget i 1935

  38. Les også

    Var alle sprekere før?

  39. Les også

    Frukt og grønt i gamle Oslo

  40. Les også

    Byen i røyken

  41. Les også

    Her er klassen klar for første skoledag i 1893

  42. Les også

    Historiske glimt fra Grønland

  43. Les også

    Oslo sett med historiske ølbriller

  44. Les også

    Parkliv med historisk sus

  45. Les også

    Strandløvene fra 1919-1959

  46. Les også

    Utepils anno 1925-1965

  47. Les også

    Her er Oslos tapte kinoperler

Relevante artikler

  1. SPORT

    Her er de 10 største norske OL-øyeblikkene

  2. SPORT

    Johan Olav Koss: – Det var ikke gitt at jeg skulle lykkes i OL

  3. SPORT

    Da de olympiske lekene kom til Rio, startet familiens kamp for tilværelsen

  4. A-MAGASINET

    Kupper’n var på vei til kino for å se cowboyfilm. En tilfeldighet gjorde at han istedenfor endte opp med skøytelandslaget i Moskva.

  5. A-MAGASINET

    Han stoppet terroristen 13. november. Nå er han tilbake for å gjøre EM trygt.

  6. OSLO

    I sommer får du fiskegaranti i Marka