Oslo

Historiske Osloby: Da OL kostet 10 millioner

I 1952 sto Oslo på hodet for å få med seg skiheltene. De dyreste billettene kostet 25 kroner.

Åpningsseremonien på Bislett stadion - litt mindre spektakulær enn hva folk forventer av slike seremonier i disse dager. Foto: P.A. Røstad/Oslo Museum

  • Aftenposten Redaksjon

Den norske troppen marsjerer inn på Bislett med Hjalmar Andersen som flaggbærer. Foto: Aftenposten

Rødkleiva var arena for slalåmrennene under Oslo-OL. Foto: P.A. Røstad/Oslo Museum

Helikopter-show på Rådhusplassen. Her kommer en skøyteløper ut av et helikopter sponset av Coca Cola. Foto: Aftenposten

Folkehavet har inntatt Holmenkollen. Det mest sette hopprennet under vinterlekene i 1952 samlet mer enn 100.000 tilskuere. Foto: Wilse/Oslo Museum

Spesielt hopprenn i Holmenkollen. Vinneren Arnfinn Bergmann i aksjon. Foto: Aftenposten

Skipreparering i Olympialeiren på Sogn. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

Kombinertløper Simon Slåttvik i aksjon på 18 km. Han vant kombinert i OL 1952. Foto: Aftenposten

Siste konkurransedag bød på 4x10 km. stafett og spesielt hopprenn i Holmenkollen. Sjåfører som venter ved bilene sine korter tiden med å lytte til konkurransene på reiseradio Foto: Aftenposten

De olympiske ringene var godt synlige i bybildet, blant annet her ved Nationaltheatret stasjon. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

Også slalåmrennene i Rødkleiva trakk mange tilskuere. Foto: P.A. Røstad/Oslo Museum

Billettprisen for å stå på sletta i Holmenkollen var på 10 kroner. Det forhindret ikke denne gjengen fra å ta turen. Foto: P.A. Røstad/Oslo Museum

I 1952 var Jordal Amfi et splitter nytt praktanlegg, bygget spesielt i anledning vinterlekene. Foto: Olav Tveten/Oslo Museum

Den olympiske ilden tennes på Bislett stadion. For første gang ble det arrangert fakkel-stafett under oppkjøringen til de olympiske vinterlekene. Foto: Ukjent fotograf/Oslo Museum

10.000 meter på Bislett. Vinneren Hjalmar Andersen i aksjon, idet han tar igjen japaneren Sugawara med en runde. Foto: Aftenposten

Bislett stadion var den store skøytearenaen, og stedet der Hjalmar «Hjallis» Andersen vant tre OL-gull. Foto: Ukjent fotograf/Oslo Museum

Slik så Jordal Amfi ut da det ennå bare var en skisse på arkitektenes bord. Foto: Ukjent fotograf/Oslo Museum

18 km langrenn. Vinneren Hallgeir Brenden i aksjon i løypa. Foto: Aftenposten

De olympiske ringene settes opp på Jernbane-torget. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

Den argentinske OL-troppen vant ingen medaljer i Oslo. Her er deler av troppen fotografert i Olympialeiren. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

I dag bor det studenter her, men i 1952 var det ingen tvil om at dette var inngangen til Olympia-leiren på Sogn. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

Osloby har i samarbeid med Oslo Museum fått tilgang til flere unike historiske fotografier som viser livet i det gamle Oslo. Vi vil presentere dem gjennom flere kommende bildeserier.

Se bildene i bildekarusellen over!

Har du noen historiske Oslo-bilder du vil dele? Har du forslag til gallerier vi kan lage? Send oss en e-post


Da Oslo arrangerte OL, var prislappen 10 millioner og billettprisen 10 kroner. Det var riktignok 1952-kroner — som tilsvarer henholdsvis 143 millioner / 143 kroner i dag.

I den drøye uken fra 14. til 25. februar 1952 var mer enn en halv million betalende tilskuere vitne til at norske utøvere vant 16 olympiske medaljer i Oslo. I spissen sto skøyteesset Hjalmar «Hjallis» Andersen, som vant gull på tre forskjellige distanser. Åge Dalby var bare guttungen da Oslo-OL gikk av stabelen, og fulgte lekene på radio.

- Det var da idrettsinteressen min tok av, sier Dalby, som i mellomtiden har vært direktør ved Norges olympiske museum, skrevet flere bøker om OL og jobbet i mange år som sportsjournalist.

Han forteller at vinterlekene fant sted i en veldig spesiell periode for Europa og Norge: Røyken hadde nettopp lagt seg etter andre verdenskrig, og gjenoppbyggingen av landet var på ingen måte ferdig gjennomført.

- Da «Hjallis» tok tre gull, ble han den helten man trengte i etterkrigstiden. Det hadde veldig stor nasjonal betydning, sier Dalby.

I 1952 var det ennå åtte år til NRK begynte med TV-sendinger, og det fantes ingen storskjerm på arenaene.

- Da de gikk femmila, sto man på stadion og så at utøverne startet, at de passerte én gang, og at de gikk i mål. Ellers var man avhengig av hva speakeren sa, og hvis man kjente terrenget i Nordmarka veldig godt, kunne man selv vurdere hvordan det gikk med skiløperne. Men folk syntes det var helt greit. Publikum hadde helt andre krav til komfort enn i dag, sier Dalby.

Dermed var køene enorme for å komme om bord på T-banen opp til Holmenkollen. Til hopprennene kostet den dyreste billetten - sitteplass på tribunen - 25 kroner, mens man for 10 kroner kunne se rennene fra sletta.

OL til 10,8 millioner

Da lekene var over, ble den totale prislappen på 10,8 millioner kroner. Herunder var den største investeringen Jordal Amfi til 4,4 millioner. Andre fysiske spor etter vinterlekene er den olympiske landsbyen på Sogn - i dag Sogn studentby - samt deltagerboliger på området til Ullevål sykehus, som i dag huser sykehusansatte.

- Den eneste som ikke bodde der var «Hjallis». Han var så populær at det hele tiden sto masse folk utenfor og bråkte, så han flyttet bort i en privat villa på Røa, sier Dalby.

Han beskriver vinterlekene i 1952 som en stor suksess, både sportslig og som nasjonalt gjenreisningsprosjekt.

- Med den oppmerksomheten vinterlekene skapte, var dette veldig stort for Norge. Som begivenhet var det minst like viktig som OL på Lillehammer.

Flere historiske Oslo-bilder:

Les også

  1. OL-grenen de fleste har prøvd

  2. Historiske Osloby: Antikk informatikk

  3. Her er Oslo-konsertene som hører hjemme i historiebøkene

  4. Da taxi var et fremmedord

  5. Oslos eldste apotek blir borte

  6. Originalene som forsvant

  7. Da rulletrappen kom til Norge

  8. «Dyre-Lisa» var Oslos første dyrebeskytter

  9. Kjelleren som ble stengt

  10. 17. mai er vi så glad i …

  11. Da Churchill inntok Oslo

  12. Ikke rør trikken min!

  13. Oslovåren på to hjul og ballongdekk

  14. Tunnelras, eggevarmer-luer og kø i kuvogna

  15. Snøfattige vintre skapte Holmenkollbakken

  16. Kristianias blodige historie

  17. «Det blir ingen filmanmeldelse i dag. Colosseum brenner»

  18. - Da veivalsen gikk på dampkraft

  19. Mamma mia! Mødre gjennom 150 år

  20. Før V-stilen inntok Oslo

  21. Tiger på tanken i Tigerstaden

  22. Da «Svartemarja» var ordentlig svart

  23. Staal i been og arme

  24. Da snøplogen hadde fire ben

  25. Oslojul i svart-hvitt

  26. Skikkelig «Old school» mathall

  27. På glattisen i 1870

  28. Gutta som burde vært med på «movember»

  29. Ut og spise i 1905

  30. «Jeg slentret nedover Carl Johan, utså mig et offer, hilste, fikk et blidt smil og trakk av»

  31. Da lysreklamen kunne være gigantisk

  32. Romfolket i gamle Oslo

  33. 60-tallets moteløver

  34. Bogstadveiens forvandling

  35. - Unnskyld har De kjøpt billett?

  36. På sentershopping i 1902

  37. Her kommer polvarene til toget i 1935

  38. Var alle sprekere før?

  39. Frukt og grønt i gamle Oslo

  40. Byen i røyken

  41. Her er klassen klar for første skoledag i 1893

  42. Historiske glimt fra Grønland

  43. Oslo sett med historiske ølbriller

  44. Parkliv med historisk sus

  45. Strandløvene fra 1919-1959

  46. Utepils anno 1925-1965

  47. Her er Oslos tapte kinoperler