Hvor langt er det til Fossum, tro?
Løypeskiltene i Marka har gått seg vill i alle kilometerne.
«Fossum 7,5 km», står det på løypeskiltet på Lille Hvitsteinvann i Bærumsmarka. Flere hundre meter videre i retning Fossum står et nytt skilt om hvor langt det er igjen til Fossum: «Fossum 8 km», står det på skiltet ved Nordre Triungsvann.
Vi staker enda noen hundre meter i den nypreparerte løypa før et nytt skilt viser dette: "«Fossum 8 km». (De tre bildene over tittelen viser de tre ulike skiltene.)
Det er ikke alltid lett å få riktig kilometerangivelse på skiltene.
— Det hender jo at det er målt unøyaktig. Og da er en kilometer ikke alltid en kilometer, sier Mette Habberstad, kommunikasjonssjef i Skiforeningen.
Dominoeffekt
Skiltene i Marka slites av vær og vind. Det betyr at de må byttes jevnlig.
- Vi prøver å kombinere utskiftningen med nye kilometerangivelser når det har vært feil. Men det stopper jo ikke med det ene skiltet. Bytter man kilometerangivelse på det ene skiltet, blir det jo feil på skiltene som følger hele løypa bort til stedet det er skiltet til. Da kan det bli en stor jobb, gjerne ti skilt, sier Habberstad.
Skiforeningen merker at folk har begynt å gå med GPS i lomma.
- Vi har en jevn strøm av henvendelser fra turgåere som forteller om kilometerangivelser som ikke stemmer. Økningen i antall henvendelser har skjedd i takt med den digitale utviklingen, sier Habberstad.
Skiforeningen drifter 3000 løypeskilt og sykkelskilt ute i Marka. De bestiller mellom 500 og 800 nye skilt hvert år. De setter ut skilt til nye steder, bytter ut slitte skilt og skilt med feil kilometerangivelse. Det er ikke gjort i en håndvending; for skiltene lages på Geilo. Der sitter en kar og freser ut og maler hvert eneste skilt for hånd. Ifølge Habberstad koster det 500 kroner å produsere ett skilt. Og da kommer jobben med å plassere ut skiltene på toppen.
Når de får innspill om skilt med feil kilometerangivelse tar de en prat med løypebasen, som avgjør om avviket er så stort at det bør rettes opp.
Dropper kartmappen
Skiltene var ment som en enkel veiviser; de skulle være et supplement til kartet, men det var den gangen turgåere hadde med seg kart på skitur.
— At folk flest ikke går med kart lenger er vel kanskje et resultat av god tilrettelegging. Marka brukes jo av mange mennesker. Og mange er blitt så godt kjent at de bare går på skilt, sier Habberstad.
«Det er jo absurd å gå i naturen på plastski»
Skiltingen er også blitt mer omfattende, med mange utfartssteder og mange kryss. Hvor mange skilt man skal sette opp og hvilke stedsangivelser som skal skiltes, velges med omhu.— Vi kan ikke sette opp 20 skilt på en stolpe. Det brukes mye energi på å finne ut hvor skiltet skal plasseres i krysset. Skiltet må settes slik at flest mulig ser hva det står uten å måtte snu seg i løypa, påpeker Habberstad.
Yttersvinger forlenger
GPS'en gir nye utfordringer. Holmenkollmarsjen skal være 54 kilometer lang. Skiforeningen fikk innspill fra skigåre som hadde gått Holmenkollmarsjen med GPS og målt den til å være to kilometer lengre enn angitt.
— Hvis man bare går yttersvinger kan det utgjøre et par kilometer på et så langt skirenn, påpeker hun.
PS: Aftenposten testet antallet kilometere med GPS. Fra T-krysset på Lille Hvitsteinvann til klubbhuset på Fossum talte GPS'en 7,8 kilometer. Det skulle tilsi at turen fra Nordre Triungsvann og ned til Fossum skulle være et bortimot to kilometer korteere enn det skiltet på Nordre Triungsvann viste, hvis GPS'en var riktig da.
