Oslo

- Alternativet til vern er flatehugst

  • Stein Erik Kirkebøen
- Vern handler ikke om synsing, det er ingen tvil om at områdene som er foreslått vernet har klare vernekvaliteter, sier Gjermund Andersen.
  • Det er ingen Ingen tvil om verneverdiene i de foreslåtte naturreservatene i marka, mener Gjermund Andersen.

Mandag trykket Aftenposten en kronikk hvor tre fremtredende botanikere og skiløper Vegard Ulvang gikk ut og kritiserte forslaget om å gi flere områder i Oslomarka et strengt vern etter naturmangfoldsloven. De mente det var å misbruke loven, og at det var snakk om å verne områder som noen synes er fine, men som ikke har spesielle verneverdier. De frykter at et vern som ikke skjer på vitenskapelig grunnlag, vil undergrave selve vernetanken.

Kronikken kan du lese her

«Eventyrskog»

Gjermund Andersen er styreleder i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus og mannen bak begrepet «eventyrskog».

Eventyrskog kan du lese mer om her, men det er ikke synsing og eventyrskog det handler om i vernespørsmålet.

— Nei, i de områdene som er foreslått vernet i Oslomarka er det store og godt dokumenterte biologiske verneverdier. Områdene er minst like verdifulle som det som vernes etter den ordinære «frivillig vern»-prosessen på landsplan.

— Det mener ikke botanikerne?

Grundig prosess

— Jeg tror vi lett kunne blitt enige om dette, dersom alle fakta kommer på bordet. Da arbeidet med verneplanen ble igangsatt, ble det bestemt at områdene skulle registreres både etter Markaloven og etter naturmangfoldloven. Konsulentfirmaet SWECO vant anbudet på registrering, og leverte en 500 siders rapport om verneverdiene. Det er ikke noen prinsipiell forskjell fra «frivillig vern»-prosessen, der skogeiere melder inn enkeltområder for vern, og som deretter registreres og vurderes. Alternativet kunne vært en samlet registrering av all skog i Norge og systematisk vern av de beste områdene, men dette bryter fundamentalt med skogeiernes krav til frivillighet. I denne saken har vi både store og dokumenterte verneverdier, skogeiernes aksept og penger avsatt til formålet, sier Andersen.

Dobbelt vern?

— Men de er jo allerede vernet etter markaloven?

— Det er en av de store misforståelsene i denne saken. Markaloven verner ikke mot industriskogbruk. Skogbruket er unntatt fra loven. Alternativet til vern av disse skogene er flatehugst. Vi kjemper nesten daglig mot hugstforslag i de siste gammelskogene i Marka, sier Andersen.

Han mener det er helt unødvendig med strid mellom o-løpere, botanikere og vernetilhengere: - Vi har så mange felles interesser at vi bør klare å komme til enighet, og stå samlet for vern og mot den store trusselen mot skogen, nemlig flatehugst og industriskogbruk.