Byrådet ville at alle nye flyktninger skulle få gratis buss, trikk og båt. Over fire måneder senere gis tilbudet fortsatt bare til ukrainere.

Allerede i mars ba byrådet Ruter om å gi gratis kollektivtransport til alle nyankomne flyktninger – ikke bare ukrainere. Fem måneder senere er Ruter og kommunen fortsatt «i dialog» om å utvide tilbudet.

Ukrainske flyktninger får reise gratis med Ruters kollektivtilbud. I mars ble de bedt om å utvide tilbudet til å gjelde alle nyankomne flyktninger. Det har ennå ikke skjedd.
  • Yngvar Gotaas Bonde

Ukrainerne som flyktet fra invasjonen av hjemlandet, har fått et blidt første møte med norsk kollektivtransport. Vy gir ukrainere gratis togreise til mottakssentre. I Vestland fylkeskommune får de gratis kollektivtransport.

Også i Oslo får ukrainske flyktninger gratis skyss med Ruter om de viser frem ukrainsk pass eller ID-kort. Ordningen kom på plass allerede 4. mars, én uke etter Russlands invasjon av Ukraina.

Men det kom også spørsmål om hvorfor ordningen kun skulle gjelde ukrainere.

Samferdselsbyråd i Oslo Sirin Stav (MDG) ba 11. mars Ruter om å utvide tilbudet til å gjelde alle nyankomne flyktninger. Oslo kommune eier 60 prosent av Ruter og er dermed største eier.

Over fire måneder senere er oppfordringen ennå ikke fulgt opp.

Venstre: Forventet en plan

– Jeg synes det er forbausende at det har tatt så lang tid, sier Marit Kristine Vea. Hun representerer Venstre i samferdsels- og miljøutvalget i bystyret.

I starten av juni stilte hun byråden et skriftlig spørsmål om hvorfor ordningen ikke var på plass og når den blir innført.

Spørsmålet forble ubesvart.

Hun er skuffet over at byrådet og Ruter ennå ikke har utvidet tilbudet.

– Initiativet fra byrådet var veldig godt. Og jeg forstår at det kan være vanskelig å utforme en slik ordning. Men man skulle tro at også mer kompliserte spørsmål er mulig å besvare på så lang tid, sier Vea.

Når byrådet selv tar et slikt initiativ, forventer Vea at de også har en plan for hvordan det skal gjennomføres.

– Det virker ikke som at det er noen motvilje fra Ruter. Det virker bare som at det er en jobb som må gjøres, som byrådet og Ruter rett og slett ikke har tatt seg tid til.

Tilbake til saken i august

Aftenposten har spurt både Ruter og byrådet om hva som har tatt så lang tid. Begge viser til ferieavvikling og at de ikke kan svare detaljert for øyeblikket.

Pressevakt i Ruter Øystein Dahl Johansen skriver i en e-post at de er i dialog med Oslo kommune, men at de «nesten må komme tilbake til saken i august».

Kommunikasjonsrådgiver i byrådsavdelingen Tor Audun Gram skriver at arbeidet pågår, men at de også er avhengige av enighet med Viken, som er medeier i Ruter.

Ekstra viktig om sommeren

Avisen Vårt Oslo meldte i starten av juni at ordningen førte til problemer på byens flyktningmottak. En mottaksansatt fortalte avisen at ordningen førte til problemer når de skulle ta med flyktninger på tur og utflukt.

Oslo kommune hadde pr. fredag forrige uke bosatt 1050 flyktninger i Oslo så langt i 2022. Av disse er om lag 200 fra andre land enn Ukraina. Totalt har kommunen sagt ja til å ta imot 2000 flyktninger i løpet av året.

Vea sier at flyktningers behov for utflukter og transport i byen har økt siden ordningen ble foreslått i mars.

– Dette tilbudet er ekstra viktig nå om sommeren. Det har veldig mye å si for nyankomne flyktninger, og vi vet at behovet er stort.

At tilbudet skal gjelde alle, er et spørsmål om rettferdighet, sier Vea.

– En flyktning er en flyktning, det skal ikke ha noe å si om du kommer fra Ukraina eller et annet sted.

Bør bli en langvarig ordning

Generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) Pål Nesse vil ikke svartmale situasjonen. Han mener derimot at behandlingen som er gitt ukrainske flyktninger er «et strålende eksempel på hvordan man stiller opp når det trengs». Samtidig advarer han mot forskjellsbehandling av flyktninger.

–Det må ikke bli slik at flyktninger fra andre deler av verden opplever at det finnes en gruppe med elite-flyktninger, sier Nesse.

Han tar forbehold om at han ikke kjenner årsakene bak den lange tidsbruken, men tror problemene bunner i hvordan man skal definere hvem som skal få tilbudet og hvordan det skal praktiseres. Nesse foreslår et eget asylsøkerkort som kan fungere som billett på kollektivtransport. Denne retten kan gjelde man ankommer landet til man har fått sin søknad ferdig behandlet.

– Det gjelder å ikke miste momentum her. Viktigere enn om det tar en måned eller to for mye, er at ordningen blir varig, sier han.