Oslo

Oslo før: Sørlandsidyll - en «fjerding» fra sentrum

I denne Oslo-forstaden satte innbyggerne opp små trehus. Utenfor bygrensen kunne de gjør det uten å spørre kommunen om lov.

Før 1859 var dette en forstad til Christiania, med små trehus i lettere improvisert orden.
  • Leif Gjerland
    Historieformidler

I dag virker måleenheten «en fjerding» fremmed, men en gang i tidligere hundreår betegnet den en firedel av en hel, altså en kvart.

Derfor visste for eksempel alle at «en fjerdingsvei» var en kvartpart av datidens norske mil, altså 2,82 km med dagens mål.

Navnet «Bergfjerdingen» vitner derfor om en forsvunnet tid i et område med bebyggelse som fortsatt klatrer seg opp Damstredet fra Fredensborgveien.

Les også

Visste du at du kunne dra på utenlandsferie - i Oslo?

En hel Christiania-forstad med småhusbebyggelse

Dette var en av forstedene som grodde frem rundt Christiania, der fattigfolk selv kunne sette opp sine trehus utenfor Christianias murtvang.

Og fortsatt står mye av den originale forstadsbebyggelsen som «sørlandsklynger» med gamle trehus i en lettere improvisert orden.

Det gjør Bergfjerdingen til et særlig godt sted å oppleve en hel Christiania-forstad med småhusbebyggelse mellom Akersveien og Fredensborgveien.

Hvor mange av dagens innbyggere vet at de bor "en fjerding" unna byn?

Skrøpelige enetasjes trehus, oppført uten regulering

Da Bergfjerdingen i 1859 ble en del av Christiania, ble også Telthusbakken regnet inn i området, som da var sterkt fortettet.

Som i de andre Christiania-forstedene, besto opprinnelig Bergfjerdingen
bare av skrøpelige enetasjes trehus, som var plassert og oppført uten noen form for regulering.

Ser man bakover forbi dagens idyll, ser man kanskje et tett befolket område med dårlige levekår.

Fra 1801 til 1835 økte befolkningen her nemlig fra 182 til utrolige 536 personer, en særlig sterk vekst sett i lys av at hver sjette innbygger i Bergfjerdingen døde av kolera under epidemien i 1833.

Oslo før: Kunstmaler Balkes by

Stallen til Henrik Wergeland står fortsatt

Bergfjerdingens mest kjente beboer var nok Henrik Wergeland. Blant annet står fortsatt stallen der han hadde Veslebrunen, hesten sin, tett inntil en barnehage og midt inne i Bergfjerdingens bomiljø.

Området er nemlig et populært boligstrøk; dagens oslofolk har stor sans for gamle trehus.

Den som vil oppleve strøket i dag, kan bare svinge Fredensborgveien inn fra Maridalsveien og rusle opp Damstredet. NB: Med respekt, Husk at dette ikke er et museum; det bor folk her.

Leif Gjerland er byhistoriker og skriver artikler om Oslos fortid for Aftenposten.

Oslobys byhistoriker liker ikke denne elefanten

leif.gjerland@gmail.com

Les mer om

  1. Henrik Wergeland
  2. Barnehage
  3. Aftenposten
  4. Oslo før