Bekymret bydelsdirektør: – Det vil ta lang tid å rette opp skadene som er påført barna

Fire Oslo-bydeler og seks nabokommuner roper varsku om stor belastning på pandemibarna. Helsesykepleiere melder om økning i selvmordstanker, selvskading, spiseforstyrrelser og symptomer på depresjon.

Det er i Groruddalen smittetrykket i Oslo har vært størst. Ungdom Aftenposten møter her, er redde. Redde for at vi er i ferd med å få en pandemigenerasjon med barn og unge som i årevis vil slite med «postkoronarelaterte» psykiske helseplager.

– Mange familier har brukt opp alle reserver. Det vi nå ser, er at barn helt ned i barneskolealder sier de er bekymret over om foreldrene skal ha råd til å betale strømregningen, sier koronavert Enis Kastrati (22).

Han frykter at de økonomiske forskjellene vil bli større og kanskje bli permanente når pandemien er over.

– De familiene som sliter nå, er de som ikke har hytte på fjellet, men foreldre som er permittert eller jobber i utsatte yrker. Jeg er redd det vil ta tiår å løfte flere opp av fattigdommen igjen, sier Kastrati.

Frykter for fremtidsmulighetene

Vi møter ham og andre frivillige på Ammerudklubben. Kastrati er Ap-politiker, tidligere leder for Grorud ungdomsråd og jobber frivillig som koronavert. De deler ut munnbind og desinfiserer forbipasserendes hender.

– Jeg ser at mange faller ut av skolen. De bor trangt og har ikke ressurser til å følge hjemmeundervisningen. Jeg frykter at mange kommer til å få ødelagt fremtidsmulighetene sine, sier Mohsanah Hussain (18), nestleder i Grorud ungdomsråd.

Hun får støtte av en bekymret bydelsdirektør.

– Det vil ta lang tid å rette opp skadene som er påført barna, tror Ayub Tughra.

– Det er ingen tvil om at barn og unge har måttet betale en høy pris.

Dette bekymrer helsesykepleierne

Aftenposten har intervjuet ti ledende helsesykepleiere i bydelene Grorud, Alna, Søndre Nordstrand og Ullern og seks nabokommuner til Oslo. De er ikke i tvil: Pandemien og nedstengningen har rammet barn og unge hardt. Alle melder alle om en økning i psykiske helseproblemer, spiseforstyrrelser, depresjoner og selvmordstanker.

– Håpløshet, ensomhet, angst, depresjon, spiseforstyrrelser, selvskading og selvmordsforsøk har økt, skriver Nina Terese Riis, seksjonsleder for Seksjon for helsestasjon og skolehelse ved Bydel Ullern.

Aftenposten har tidligere skrevet om en pandemi-bølge av psykiske problemer blant barn og unge. Det er spesielt de siste månedene som har rammet hardt.

Også i Ringerike kommune er de bekymret.

– I barneskolen har vi opplevd en økning i antall bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten i forhold til vold og overgrep under pandemien. Mange har fortalt om sinte foreldre, da spesielt sinte fedre, skriver Elin Tidemann Klevberg.

Hun er avdelingsleder for skole- og ungdomshelsetjenesten på Ringerike. Klevberg forteller at de familiene som allerede sliter, for eksempel de med svak økonomi og dårlig psykisk helse, har fått det enda tøffere. Det merkes på barnas adferd på skolen.

– Det er tilsynelatende en økning i mørke tanker og ensomhet, spiseproblematikk, skolevegring og usikkerhet som kan føre til engstelse, skriver hun.

Lei og slitne på Grorud

I løpet av pandemien er det registrert høyest andel smittede på Stovner nord i Groruddalen. Her har 8,2 prosent av befolkningen vært smittet. Deretter følger bydelene Grorud, Alna og Søndre Nordstrand.

Ifølge helsesykepleierne i disse bydelene har det vært en kraftig økning i psykiske problemer blant barn og unge.

«Økt tendens til spiseforstyrrelser hos allerede sårbare elever. Ensomhet, tap av motivasjon for skole. Sårbare elever med angst og depresjonsproblematikk får tiltagende symptomer» skriver en anonymisert helsesykepleier i bydel Grorud.

Mer sinne, uro, konsentrasjonsvansker og tilbaketrekning blant de yngste elevene. Nettmobbing og utfordringer med psykisk helse blant de eldste, rapporterer en helsesykepleier på en barneskole her.

– Flere elever er bekymret for familien sin, redd for å smitte dem og isolerer seg mer enn smittevernreglene tilsier, skriver en.

I et notat bydelen har sendt til Aftenposten, skiver en ledende helsesykepleier at flere barneskolebarn ikke vil på skolen.

– Foreldrene sitter på hjemmekontor, og barna kan se ut til å undre seg over eller ha motstand mot å dra på skolen når foreldrene likevel er hjemme, skriver hun.

– Tåler ikke en fjerde bølge

– Det er absolutt på tide å si fra. Vi vet ikke hvor lenge pandemien vil vare. Alle er lei, slitne og utålmodige. Jeg er usikker på hvor lenge dette kan pågå før det er for sent å snu. Jeg håper det ikke er for sent, sier bydelsdirektør i Bydel Grorud, Ayub Tughra.

– Vi tåler ikke en fjerde smittebølge som vil føre til nedstengning.

18 år gamle Mohsanah Hussain er lei av måten media skriver om dem på.

– Hele Norge tror innvandrerne er dårlige til å følge smittereglene. Sannheten er at vi bor trangere og jobber i mer utsatte jobber, sier han.

Flere er borte fra skolen

Ledende helsesykepleier i Nittedal kommune, Jill Marita Linde, forteller om en økning i alvorlig skolefravær, tvang og vaskeregimer. Om foreldre som tar ut barnet fra skolen på grunn av smittefrykt. Barn som bærer et for stort ansvar for ikke å ta med seg smitte hjem til andre i familien.

Flere helsesykepleiere forteller om triste og ensomme elever.

Ingrid Haug er avdelingsleder for helsestasjon- og skolehelsetjenesten i Lillestrøm kommune. Hun skriver at Psykisk helse og familiestøtte (PHFS) har opplevd at flere barn og ungdom trenger hjelp.

– De ser særlig en økning av tvang, alvorlig skolevegring og spiseproblematikk. Det er blitt gjort flere vurderinger rundt selvmordsfare de siste månedene enn i tidligere sammenlignbare perioder. PHFS har sett en tendens til at dette også gjelder yngre barn enn tidligere, skriver Haug.

Vanskeligere å oppsøke hjelp

– De som lever i storfamilier med liten plass, er nok de som sliter mest. Mange opplever det som vanskelig å være midt i puberteten og «tvunget» å være med familien som ofte oppleves som teite, skriver en helsesykepleier på Søndre Nordstrand.

Dessverre er det vanskeligere å hjelpe under pandemien.

– Strenge smittevernhensyn har lagt restriksjoner for at barn og unge fritt kan bevege seg rundt på skolene. Det gjør at de ikke har den samme muligheten til å oppsøke hjelp som før, skriver Solveig Vildgren, enhetsleder for Alna helsestasjon og skolehelsetjeneste.

– Vi har hatt flere saker hvor høyt fravær, lav motivasjon og fare for å droppe ut har vært et tema.