Klart vi skal studere!

Halvparten av barna til innvandrerforeldre går rett over til høyere utdannelse etter videregående. For russe-jentene Iba, Maria og Sehrish er det uaktuelt å gi seg etter 13 år på skolebenken.

Iba Wasty, Maria Iqbal og Sehrish Shirazi mener at hijab ikke er i veien for både russefeiringen og høyere utdannelse. Mens Iba og Maria har gått med hijab i noen år, har Sehrish planer om å ta i bruk hodeplagget fra neste år.
  • Carl Martin Nordby (foto)

– Jeg skal bli siviløkonom, og skal begynne på BI til høsten. Høyere utdannelse er viktig for meg, sier Sehrish Shirazi (19).

– Vi to skal studere økonomi og markedsføring, røper Iba Wasty (18) og Maria Iqbal (19).

Forrige uke var de tre russevenninnene til stede på Russens dag på Tusenfryd. Og selv om to av dem går i hijab, ser de ingen grunn til å ikke feire avslutningen på videregående skole. Og de to var ikke alene: Blant 6000 feststemte russ hadde 20–30 byttet russeluen med hijab eller skaut.

– Jeg føler ikke at vi feirer russetiden noe annerledes enn de andre, bortsett fra at vi ikke drikker alkohol. Hijab er ikke i veien for hverken russefeiring eller høyere utdannelse, sier Iba som har røtter i Iran og Irak.

– Vi har det gøy på andre måter. Blant annet med vannkrig, smiler Sehrish som har foreldre fra Pakistan.

– Jeg har fire eldre søsken som alle har vært russ. Det ville vært unaturlig for meg å ikke fullføre videregående og være russ, påpeker Maria som også har røtter i Pakistan.

De tre styrer likevel unna arrangementer på Tryvann på grunn av mye alkohol der.

– Vi skulle gjerne hatt flere rusfrie arrangementer. Man kan ha det gøy uten alkohol, sier de tre etter å ha tatt en fartsfull tur med SpeedMonster.

Alle tre er født og oppvokst i Norge. Sehrish er elev på privatskolen Akademiet, mens venninne går på Stovner videregående. Og med en alkoholfri feiring har de budsjettert med å bruke 3–6000 kroner på russetiden.

Ivrige jenter

En av fire som fullførte videregående skole i 2008, gikk rett over til høyere utdannelse. Ser man bare på minoritetselever som er født i Norge, begynte halvparten av de norskfødte elevene med minoritetsbakgrunn på høyere utdannelse, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Også andelen elever med minoritetsbakgrunn som starter på videregående, har økt fra 82 prosent i 2000 til 89 prosent i 2008. Hver tredje elev på videregående i Oslo har nå minoritetsbakgrunn. Samtidig har andelen som tar høyere utdannelse økt fra år til år. Barna til innvandrerforeldre har faktisk gått forbi etniske nordmenn når det gjelder andelen på høyere utdannelse. Og jentene er overrepresentert i nesten alle grupper.

– Vi ser at de som er født i Norge eller kommer hit før skolepliktig alder, gjør det bra på skolen. For dem er det naturlig å ta høyere utdannelse, akkurat som alle andre, påpeker Minja Tea Dzamarija, rådgiver i SSB.

– Betyr det at fremtiden ser lys ut?

– Det mener jeg absolutt. Bare man ser fem-seks år tilbake, så ser man at det har skjedd mye på få år. I dag er det mange flere med minoritetsbakgrunn som gjør det bra på skolen, svarer hun.

Noen sliter

Mens minoritetselever som er født og oppvokst i Norge gjør det relativt godt på skolen, går det ikke like bra med dem som kommer til landet mens de er i skolepliktig alder, sett under ett. En rapport fra Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP) viser at en av fire i denne gruppen slutter før de har gjennomført opplæringen.

– Frafallet er større på yrkesfag enn på studieforberedende (allmennfag). For det første er det relativt mange av de minoritetsspråklige yrkesfagelevene som slutter tidlig, for det andre må minoritetsspråklige søkere til læreplass ha bedre prestasjoner for å få læreplass i samme omfang som majoritetselever. En årsak til manglende kompetanseoppnåelse i studieforberedende blant minoritetsspråklige, er at de sliter med å bestå i alle fag, sier Berit Lødding, forsker i NIFU STEP.

Hun har blant annet funnet ut at elever med minoritetsbakgrunn bruker mer tid på lekser, og har mer positiv holdning til skolen enn majoritetselever.

– Mange elever med minoritetsbakgrunn tiltrekkes av utdanning. Et annet motiv er oppfatningen om at de vil ha problemer med å få seg jobb. I enda mindre grad enn majoritetselever ser minoritetselever arbeid som et alternativ til skolegang.