Mener alpinkjørere ødelegger langrennsløypa
Langrennsfolket er lei av nestenulykker når snowboardere og slalåmkjørere bruker Strømsbråtenløypa nedenfor Tryvann til frikjøring. En langrennsløper kjørte på et barn på alpinski i langrennsløypa lørdag.
Strømsbråtenveien mellom Bogstad og Tryvann blir preparert som skiløype om vinteren. Da alpinanlegget ved Tryvann ble utvidet for ti år siden, ble langrennsløypa lagt om og øvre del flyttet på.
Barn gikk på trynet i langrennsløypa
– Lørdag skjedde det igjen. Et barn på alpinski hoppet inn i langrennstraseen ved siden av Wyllerløypa og ble kjørt ned av meg, som var på vei nedover på langrennsski. Barnet gikk på trynet. Kona mi, som kom rett etter meg, fikk spurt barnet om han var OK, og det gikk bra, forteller Knut André Ask Kristiansen.
Han mener det er på tide at Oslo Skimore gjør noe.
– Oslo Skimore bør sette opp et plastgjerde langs øvre del, slik det er gjort i mange andre skianlegg, sier Kristiansen.
Helge Falkenberg har jobbet i årevis for å få Bymiljøetaten til å utbedre og flytte på løypa slik at man unngår konflikt mellom folk på bortoverski og alpinister.
– Snowboardere fra Wyllerløypa kommer som et skudd ut av granskogen, skraper opp skiløypa og skaper farlige situasjoner, sier Falkenberg. Han bor i nærheten.
– Stadige nestenulykker
Langrennsfolket klager på at alpinister bruker langrennsløypa til frikjøring utenfor alpinanlegget. De mener også at skiløypa er blitt for bratt etter omleggingen.
– Med vanlige turski er løypa bare brukbar i kort tid etter store snøfall. Løypa blir raskt oppskrapet, både av langrennsløpere og av alpinister fordi den er altfor bratt, sier Falkenberg.
Strekningen som ifølge langrennsfolket skaper farlige situasjoner, er til høyre for den røde utforkjøreren på kartet:
Georg Just, som også går rett ut stuedøren og inn i løypa, er fortvilet.
– Det er stadig nestenulykker her når alpinister krysser langrennsløypa i full fart, og i tillegg bruker de den som alpinbakke. Løypa blir da isete og skavlete, og dermed farlige for langrennsløpere som kjører nedover, sier han.
– Skilting holder ikke
Skimore Oslo (tidligere Tryvann vinterpark) har satt opp gule skilt med rød varselstrekant og teksten «Vennligst ikke kjør i langrennsløpa».
Just og Falkenberg ønsker seg sperringer og skilt langs hele langrennsløypa der den går parallelt med Wyllerløypa i alpinanlegget.
Espen Bengtson, daglig leder i Skimore Oslo, sier at han har vært i mange møter om dette:
– Det er fri ferdsel for alle ute i naturen. Vi har ansvaret for en meter utenfor våre preparerte nedfarter. All ferdsel utenfor det foregår på eget ansvar, sier Bengtson.
Han mener skiltene og sperringene de har satt opp på de mest utsatte stedene, avhjelper situasjonen.
– Det er synd at forskjellige brukergrupper som nyter godt av den fantastiske naturen vi har her i Oslo, kommer i konflikt med hverandre i denne typen saker, sier Bengtson.
Jobber for å løse floken
Seksjonssjef i Bymiljøetaten Trond Enkerud er enig i at skiløypa ikke ble så vellykket som ønsket etter omleggingen for ti år siden.
– Vi jobber for å finne en bedre løsning, sier Enkerud.
Langrennsløpere opplever traseen som litt bratt. Noen irriterer seg også over at andre enn langrennsløpere bruker løypa.
– Vi kan ikke hindre at noen står på snowboard, twintip eller bruker akebrett i terrenget. Så vi kan ikke garantere at det ikke kommer andre brukere inn i langrennsløypa, sier Enkerud.
Alle grupper har rett til å bruke terrenget
Han legger til:
– Det er flott at de unge bruker marka også. Vi ser jo at kjøring i terreng dukker opp stadig flere steder.
– Bymiljøetaten har over flere år vurdert om løypa skal legges om. Hvorfor tar det så lang tid?
– Det har vært prioriteringer. Vi har stadig oppgaver som må gjøres, sier Enkerud.
– Dere skriver i et e-post til Helge Falkenberg at dere utreder muligheten for å flytte litt på langrennsløypa i 2021. Vil det skje?
– Vi har satt det på vår arbeidsplan for 2021, men vi kan ikke garantere at det blir gjort i år. Dette vil bli en byggesak i Marka, som krever en søknadsprosess. Vi er avhengige av en tillatelse fra plan- og bygningsetaten, sier Enkerud.
