10.600 brøyteklager hittil i år

I fjor var det opphoping av søppel vi klaget på. I år er det snøen.

Osloby har forsøkt å få et intervju med dem som har ansvar for snøryddingen i Bymiljøetaten. De har ikke hatt tid.

Derimot har de tatt seg tid til å sende omfattende skriftlige svar på våre spørsmål.

På spørsmål om hvor mange som har klaget på snøryddingen i år, er svaret 10.600 frem til 12. februar.

– Dette er henvendelser om alt fra manglende brøyting og strøing til ønsker om bortkjøring av snø, om hvorfor det ikke saltes mer – eller hvorfor vi ikke salter mindre. Denne uken har vi mottatt den første forespørselen om når vårrengjøringen starter.

– Hvordan vil dere beskrive vinteren, sett fra et kommunalt snøryddingssynspunkt?

– Siden 2007 har det ikke falt mer snø i januar enn i år. Det byr på store problemer. Det har aldri vært flere maskiner eller større mannskap i sving med brøyting og snørydding, og det er brukt rekordstore mengder grus til å strø fortauene.

• Her skjedde det ting fort etter at beboerne klaget.

– Hvordan mener dere at dere har klart å takle utfordringen?

– Vi kjemper mot elementene. Store snømengder på kort tid vil alltid være utfordrende og medføre at tjenestene våre ikke kan forventes å ha samme høye kvalitet hele tiden. Entreprenørene har utført en stor jobb innenfor de rammer og muligheter de har til å bli kvitt snøen. Vi har forståelse for at forholdene kan oppleves som trafikkfarlige, dårlige og gi inntrykk av at kommunen ikke gjør noe. Vi vil foreta en gjennomgang når vinteren er over.

– På vestkanten mener mange at et rødt byråd prioriterer å fjerne snøen på østkanten?

– Det medfører ikke riktighet. Vinterdriften pågår over hele Oslo. I de vestlige bydelene har det for øvrig vært kjørt bort mer snø enn noe annet område.

– Mange mener at noen få syklister prioriteres altfor høyt i forhold til mange fotgjengere?

– Syklister prioriteres ikke foran fotgjengere. For at flere skal sykle om vinteren, brøytes utvalgte strekninger av sykkelveinettet, tilsammen 80 kilometer. På disse strekningene driftes vei, sykkelfelt og fortau etter samme standard. Etter at Bymiljøetaten begynte å brøyte sykkelveiene har vintersykkeltrafikken i Oslo økt med nærmere 80 prosent.

– Er fortauene hovedproblemet?

– Fortau er prioritert foran vei i mange tilfeller. Utfordringen med fortau er at snøen ofte må legges på kantstein eller i bakkant av fortau. Det kan medføre at det blir liggende snø på fortauet etter rydding som gjør at det blir smalt mange steder.

– Hva betyr ukens ekstrabevilgning på 53 millioner kroner?

– Den betyr at vinterdriften kan opprettholdes og intensiveres. Vi vil prioritere fremkommelighet og sette inn ekstra innsats på å skrape bort is og snø i boliggater. Dette arbeidet starter opp umiddelbart.

– Hvordan er retningslinjene for når det skal brøytes?

– Enkelt oppsummert: Gater der det går trikk og utvalgte hovedveier og sykkelveier langs slike brøytes innen 5 timer etter at det har kommet 2 cm snø. Andre hovedveier med fortau og tilhørende gang- og sykkelveier brøytes innen 5 timer etter at det har kommet 5 cm snø. Entreprenøren har én time på å starte brøyting etter at snødybde er nådd. Kravene gjelder uansett når på døgnet det snør.

Flere detaljer finnes her.

– I hvilken grad er de blitt overholdt i vinter?

– Etaten har ingen indikasjoner på at det er særlige avvik fra oppsatte tidskrav eller uttaksgrav. Når brøyting utføres samtidig med ordinær rushtrafikk vil naturligvis enkelte veier og strekninger kunne ha noe lengre brøytetid enn angitt da maskinene vil stå i samme kø som alle andre. Det finnes ikke krav til hvor mye/lite snø det til enhver tid skal være på veien. Snør det intenst og kraftig, kan det være betydelig mer enn 5 cm snø før brøytingen faktisk utføres.

– Brudd på retningslinjene, får det konsekvenser for entreprenøren?

– Ja, i form av bøter. Det er gitt bøter for manglende brøyting av fortau, trapper, boligveier, manglende strøing av fortau og boliggater og ved manglende rapportering.

– Hvordan er snøryddingen organisert?

– Byen er delt inn i fire områder. Kontraktene omfatter helårsdrift av veinettet innenfor geografiske grenser. I dag er det tre forskjellige entreprenører som har disse kontraktene. I tillegg har etaten kontrakt med én leverandør for snøsmelting.