Oslo

Hedersgjester 70 år etter at de var flyktninger i Oslo

I 1946 gikk et 20-talls tvangsevakuerte skoleelever fra Finnmark i 17. mai-toget i Oslo under egen fane. I år vil to av dem være tilbake på Slottsplassen - som hedersgjester.

Oline Bellika Hansen skal feire årets 17. mai i Oslo, 70 år etter at hun og 25-30 andre evakuerte barn fra Finnmark gikk i 17.mai-toget i hovedstaden.
  • Arnfinn Mauren

– Hver eneste 17. mai når jeg ser TV-bildene fra Oslo, tenker jeg tilbake på den dagen i 1946. Det blir veldig spesielt å komme tilbake, forteller 84 år gamle Oline Bellika Hansen i Hammerfest.

Hun og hennes tidligere skolevenninne Åse Dybvik (85) er invitert til Oslo av byens 17. mai-komité for å delta på feiringen i hovedstaden. Under 17. mai-toget vil de sitte på hedersplasser foran monumentet av kong Karl Johan. Deretter skal de delta på 17. mai-komiteens lunsj i Bankettsalen i Rådhuset.

– Det kommer helt sikkert til å bli en spesiell og koselig dag, sier Åse Dybvik, i dag bosatt i Skånland kommune øst for Harstad.

Internatskolen ved barnehjemmet Maria Dehlis Minde beskrives som et godt sted å være. Her er fire elever fotografert utenfor skolebygget: Liv Norum (t.v.), Gunvor Andersen, Ellinor Høyer og Anna Jensen.

Vanskelig å snakke om opplevelsene fra krigen

Bakteppet for invitasjonen er dramatisk og redselsfull. Familiene til de to var blant tusenvis av finnmarkinger som den tyske okkupasjonsmakten brutalt beordret ut av sine hjem på slutten av 2. verdenskrig. Mens de ble tvangsflyttet sørover, satte tyskerne fyr på hele landsdelen - for å hindre sovjetisk fremrykning.

– Vi bodde i Alta. Det var mor og far og åtte søsken. Men det som skjedde under krigen, liker jeg ikke å ta frem. Det blir for vanskelig å snakke om, sier Oline Bellika Hansen. Samtidig legger hun ikke skjul på at hun synes oppmerksomheten rundt denne delen av norsk krigshistorie burde ha vært trukket frem tidligere.

– Etter at vi kom tilbake, har opplevelse knapt vært diskutert med en stavelse. Den gangen handlet det bare om å bygge opp igjen landsdelen.

Les: - Den egentlige krigen skjedde i nord

Oline Bellika Hansen var først tvilende til om hun ville reise til Oslo, men så lot hun seg overtale av familie og Åse Dybvik, hennes tidligere skolevenninnen, til å dra. Torsdag pakket hun kofferten og satte kursen sørover.

Bare gode minner fra internatskolen

Men krigen etterlot også noen gode minner - fra Oslo. Etter flukten sørover, havnet familien til Oline Bellika Hansen på Toten. Familien til Åse Dybvik endte i Trøndelag. Så fikk begge familiene høre om Hammerfest-læreren Erling Lund Hansens initiativ for å få etablert en internatskole for barn fra Finnmark.

Rundt 30 barn fikk plass på skolen, blant dem Åse Dybvik og Oline Bellika Hansen - samt flere av deres søsken. Høsten 1945 kom skolen i gang på barnehjemmet Maria Dahlis Minde, som Oslo Sanitetsforening drev i mange år.

Skolen eksisterte bare i ett år. Da kunne elevene reise tilbake til familiene sine og et krigsherjet Finnmark. Men til tross for at de var borte fra foreldrene sine i ett år, husker de oppholdet i Oslo som en god tid.

– Det var et kjempefint skoleår. Vi var som en stor familie, og både lærerne og de øvrige ansatte var snille mot oss. Vi hadde det godt.

  • Les også: Da freden og den brente jords taktikk kom til Finnmark
Dette bildet, tatt av en av lærerne ved internatskolen, har Åse Dybvik beholdt som et kjært minne i 70 år. Her er hun i 17. mai-toget i Oslo i 1946. Kåpen hennes fremstår som elegant og tidsriktig, men er faktisk sydd av et ullteppe mens familien oppholdt seg på Senja - dit familien først ble evakuert, før ferden gikk videre sørover.

Jubileet utløste invitasjonen

De to kvinnene ble invitert etter en henvendelse fra Erling Antonsen fra Harstad. Under 17. mai-feiringen i 2014 – 200 år etter Grunnloven ble vedtatt – fikk finnmarksskolen Akkarfjord skole mye oppmerksomhet fordi de fikk lov til å gå i 17. mai-toget i Oslo.

Den gang ble det hevdet at det var første gang elever fra Finnmark deltok i barnetoget i Oslo. Antonsen påpekte overfor 17. mai-komiteen i Oslo at dette ikke var riktig – og viste til internatskolen som gikk i toget i 1946.

– Foruten at jeg er historisk interessert og kjenner Åse godt, ønsket jeg at denne spesielle historien, som for øvrig få kjenner til, skulle bli kjent både blant nordmenn flest og blant barn og barnebarn til dem som gikk på denne internatskolen, sier han.

Henvendelsen resulterte i at tre representanter for disse elevene ble invitert til Oslo. To av dem tar nå turen.

– Jeg mener denne historien er svært aktuell i dag. Det er lett å glemme at det ikke er mer enn 70 år siden nordmenn var flyktninger i eget land, sier Merete Gaarder, sekretær for 17. mai-komiteen i Oslo.

Skolen for tvangsevakuerte barn fra Finnmark ble etablert høsten 1945. Her er rundt en tredjedel av elevene ved internatskolen samlet. Etter ett år på denne skolen, returnerte barna til sine respektive familier og hjemsted.

Glemmer ikke synet av kongefamilien

For Oline Bellika Hansen er mange av minnene fra 17.mai 1946 fortsatt spikret fast i hukommelsen. Hun husker detaljer fra den 20 minutter lange togturen fra Grorud inn til Oslo sentrum. Hun har heller ikke glemt synet av kongefamilien på balkongen.

– Vi fikk beskjed om at når vi kom foran slottet, så skulle vi stoppe og snu oss mot kongefamilien. Det var en stor opplevelse å se dem der opp. Jeg husker at jeg tenkte hvor heldige vi var som hadde fått dem tilbake.

Åse Dybvik husker også ropet som elevene hadde laget før 17. mai

– Finnmark, Finnmark hei,het, hei, du skal atter reise deg.

Les også disse sakene om krigen i Finnmark:

Hvem skal skrive krigshistorien?

Den ukjente fronten

Verst å se at hjemmet ble svidd av

Les mer om

  1. 17. mai
  2. Hammerfest