Rektor om Tajiks forslag om hijabforbud i barneskolen: -Jeg skjønner ikke helt poenget med dette forslaget

Terje Andersen, rektor ved Tøyen og Vahl skoler i Oslo, mener foreldre må få bestemme hvordan barna skal kle på seg.

  • Sol Sigurjonsdottir

— Bør det være forbudt for elever i barneskolen å bruke hijab? spurte Aftenpostens Harald Stanghelle Hadia Tajik i TV-programmet Stanghelle & Eilertsen.

- Ja, Ja, jeg vil si det, fordi det er en seksualisering av unger, svarte Tajik, som er nestleder i Stortingets justiskomité og i Arbeiderpartiet.

Se programmet her.

Etter programmet sier hun at hun mener hijab er et seksualisert plagg, fordi man «bruker det til å dekke til sin skjønnhet».

Rektor: Skjønner ikke helt poenget

Terje Andersen, rektor ved Tøyen og Vahl skoler i Oslo, sier at det ved hans skoler er så mange elever som bruker hijab at han ikke legger merke til det.

-Jeg skjønner ikke helt poenget med dette forslaget, spesielt ikke med tanke på den tilspissede tiden vi er inne i nå. Foreldrene sender barna til skolen med hijab på grunn av tradisjon, og det ville vært rart om vi plutselig skulle forby det, sier han.

-Foreldre må kle på barna som de vil. De må bestemme selv hva som er riktig for dem. Det kan jeg ikke overprøve, på samme måte som jeg ikke kan bestemme hva de skal ha som skolemat eller bestemme at de skal gjøre lekser hjemme, mener Asgjerd Alstein Halseth, rektor ved Bakås skole på Ellingsrud i Oslo.

Høyre på gli

Høyre har tidligere stemt nei i Stortinget om hijabforbud i barneskolen. Men nå sier partiets Anders B. Werp i justiskomitéen at han ikke er avvisende.

Anders B. Werp

— Jeg mener vi skal være villig til å diskutere dette nærmere, uten at jeg har konkludert, sier han.

- Hva mener du taler for?

— Jeg synes kvinneperspektivet i dette er viktig. Men det må avveies nøye mot religionsfrihet. I tillegg er det praktiske spørsmål som jeg ikke her og nå ser løsningen på, sier han.

Han spør seg hvordan forbudet skal håndheves og avgrenses, og om det også skal gjelde lærere.

Frp: Et undertrykkende plagg

Fremskrittspartiet hilser Hadia Tajik velkommen etter. Partiets Erlend Wiborg (Frp) foreslo på Stortinget for ett år siden forbud mot heldekkende plagg i det offentlige. Han ønsker også et forbud mot hijab i barneskolen.

Erlend Wiborg

— Det er veldig gledelig og overraskende at Tajik sier dette når Arbeiderpartiet har stemt imot disse forslagene gang på gang og argumentert kraftig imot. Om de har snudd er det gledelig. Hvis Arbeiderpartiet er for dette, betyr det at Frp har enda et parti som er på vår side i denne saken, sier Wiborg.

Han sier:

— Hijab er et undertrykkende plagg som seksualiserer barn, og det kan være med i å hindre barn i å leke og være en del av klassemiljøet. Hijab hører ikke hjemme noe sted, og i hvert fall ikke på barn.

Og videre:

— Om man ser på grunnene til at hijab brukes, dreier det seg om å dekke seg til for å ikke dekke menns begjær. At man skal dekke til barn på den måten har jeg liten sans for. Det bidrar til å seksualisere barn. Derfor reagerer jeg sterkt når jeg ser små barn med hijab.

Selv om han er glad for utspillet, forteller han at han fortsatt har til gjengjeld å se om man følger opp forslaget.

— Jeg har friskt i minne alle de gangene vi har stemt om denne typen forslag, hvor Arbeiderpartiet har vært mot. Jeg tror det ikke før jeg får se det.

SV: - Vi tåler vel en hijab

Tajik sier til Aftenposten at partiet ikke har diskutert hijabforbud, men at dette er hennes standpunkt.

Torgeir Knag Fylkesnes

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) i utdanningskomiteen på Stortinget kan imidlertid styre sin begeistring.

Han viser til at Justisdepartementets lovavdeling i 2010 kom frem til at et forbud trolig er i strid med menneskerettighetene.

— Det får være måte på hvor mye vi skal regulere folks bekledning. Vi tåler vel en hijab, sier han.

— Det er antakelig det verste som kan skje. Vi ønsker at de aller fleste skal gå i fellesskolen, det er det beste for integreringen og mangfoldet, mener han.

Fylkesnes har sympati for intensjonen bak forslaget, men sier:

-Her er det konsekvenser vi må tenke nøye igjennom. Å komme med forbud for å løse komplekse problemstillinger, synes jeg generelt er en dårlig ide.

- Er hijab i barneskolen et stort eller økende problem i Norge?

— Det finnes dessverre en del jenter i barneskolen med hijab, sier Hadia Tajik til Aftenposten.

Ikke første gang

Justisdepartementet har tidligere uttalt at et eventuelt forbud reiser spørsmål til både Grunnloven og menneskerettighetskonvensjonen. Et forbud krever hjemmel i lov, og man vil neppe finne grunnlag for et forbud mot hijab i opplæringsloven.

Et forslag om forbud av hijab i barneskolen har vært drøftet i Stortinget i 2010 og 2011, men den gang fikk forslaget ikke tilslutning fra andre enn Fremskrittspartiet.

- Mange tror jeg går med hijab fordi jeg er undertrykt

Også i 2006 ble et forslag om forbud mot hijab i barneskolen drøftet, etter at byråden for barn og utdanning i Oslo kommune sendte forslag om felles ordensreglement mot plagg som helt eller delvis dekker elevenes ansikt.

Utdanningsforbundet: - Ikke nødvendig

Heller ikke Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet, ønsker et forbud.

Ragnhild Lied

— Vi synes ikke det er nødvendig å innføre et nasjonalt forbud. Det er ikke det som er det kloke grepet, sier Lied.

Hun peker også på at det er uklart om man ønsker debatt om kleskode eller religiøse symboler. Et forbud vil også skape en diskusjon om grensesetting mellom foreldre og samfunnsstyring, peker hun på.

Samfunnsdebattant: - Overdimensjonerer debatten

Samfunnsdebattant Bushra Ishaq er ikke uenig i Tajiks standpunkt, men mener at et lovforbud ikke er veien å gå. Selv om hun prinsipielt mener det ikke er riktig for barn å gå med skaut, må dette formidles på andre måter enn ved lovverk.

— Jeg synes ikke det er riktig at barn blir kledd med hodeplagg, ettersom det ikke er noe rom for det i religionen islam. Om man skal bære religiøse hodeplagg er det et valg man tar når man er myndig til å ta den beslutningen. For barn er det ingen religiøs plikt å bære hodeplagg, peker hun på.

Hijab og andre religiøse hodeplagg er en del av vårt demokrati, og vi må ha rom for mangfold. Det er i dette rommet demokratiet settes på prøve, mener Ishaq.

— Jeg synes også det er en seksualisering av barn, i tråd med mye annet i samfunnet vårt. Når det er sagt så er jeg som liberalist uenig i at veien å gå er et forbud mot hijab, særlig når det gjelder barn. Jeg synes vi overdimensjonerer debatten om hodeplagg, og glemmer vårt verdigrunnlag som bygger på frie valg. I et demokrati skal foreldre kunne oppdra sine barn i henhold til sine verdier. Jeg mener det ikke er riktig å gå forbudets vei, men vi bør tilnærme oss med andre midler.

Et eventuelt forbud vil kunne bidra til å skape parallellsamfunn, mener Ishaq. Det er viktig å ikke skyve folk unna med et forbud mot hijab.

— Det er mange i minoritetsmiljøene som føler seg fremmedgjort, og at deres verdigrunnlag settes mot storsamfunnet. Vi ser blant annet at vi har flere søknader inne for en muslimsk barneskole. Vi må ha rom for mangfold og skape et felles fundament av verdier med dialog, ikke forbud. I et fritt demokrati er det grenser for hva politikerne skal bestemme over hvordan folk skal leve sine liv.

Les også

Tajik ønsker hijabforbud i barneskolen