Faisa Warsame åpnet koronatelefon på somalisk: – Det var en vidunderlig og ekstrem dugnadsånd

Da mange hadde nok med fjorårets nedstengning, startet Faisa Warsame en koronatelefon på somalisk.

Faisa Warsame har mange jern i ilden. Hun startet en frivillig koronatelefon under nedstengningen i fjor. Litt senere startet hun også opp en mødregruppe for å gi vaksine-informasjon.

Gi din stemme nederst i saken. Du kan stemme til og med 27. desember.

Det er ett ord som går igjen hos Faisa Warsame (35), nemlig «bidra». Da smittetrykket økte i den norsksomaliske befolkning i fjor, ville hun hjelpe.

– Jeg tenkte at her er det livsviktig informasjon som må ut.

Fra et lokale på Tøyen startet hun opp en frivillig koronatelefon. Dette gjorde hun ved siden av full stilling i Uteseksjonen og som mor til to små på hjemmeskole.

Hun fikk til noe myndighetene hadde slitt med, nemlig å nå ut med koronainformasjon til den norsksomaliske befolkningen i Oslo.

Les også

Disse kan bli Årets osloborger 2021

Ble nedringt før de åpnet

Det var liten tvil om at Warsame hadde truffet et behov. Folk ringte fra hele landet, det kunne være opptil 80 innringere på de travleste dagene.

– Vi ble nedringt. Telefonen skulle åpne klokken ti om morgenen, men vi ble ringt allerede fra klokken åtte. Det var alt fra eldre som ikke forsto de stadig endrede tiltakene, til taxisjåfører som ikke nådde gjennom hos Nav.

Når hun ser tilbake på det, skjønner ikke Warsame hvordan det gikk rundt.

– Det ble mange søvnløse netter, men jeg angrer ikke. Det var noe som måtte gjøres.

Alle som bidro, er i jobb og stilte opp på dugnad.

– Det var en vidunderlig og ekstrem dugnadsånd fra en helt annen planet, sier Warsame.

– Folk stolte på oss

Til å besvare telefonene var blant andre frivillige sykepleiere, vernepleiere, barnevernspedagoger, leger og psykologer.

– Vi brukte «jungeltelegrafen» for å finne folk som kunne bidra. Snapchat, Whatsapp-grupper, somaliske fora og kjente av kjente.

Det var viktig at de frivillige som skulle besvare telefonene hadde fagkompetanse og behersket språket godt.

– Folk som ringte, stolte på oss. Ordet spredte seg raskt: «Her virker det å være dyktige, kompetente og alrighte mennesker.»

På spørsmål om hvordan hun rekker alt, svarer Warsame at det handler om selvdisiplin. – Det ble lite søvn da vi drev koronatelefonen, men det var verdt det.

Livsviktig informasjon

Warsame forteller om mennesker i isolasjon som ringte og var så dårlige at de måtte tilkalle ambulanse. Noen var usikre på hvor dårlige de måtte være for å bli lagt inn på sykehuset.

– Da de pustet og peste seg gjennom sitt eget navn, ringte vi umiddelbart 113 eller legevakten.

Det var spesielt to grupper hun ønsket å nå: eldre som ikke fikk med seg digital koronainformasjon, og personer som ikke forsto norsk godt nok.

Startskuddet for koronatelefonen var 14. april 2020, og den besto i nesten tre måneder. Nå mener Warsame det er svært aktuelt å starte den opp igjen.

– Det er fortsatt livreddende informasjon som må ut til befolkningen. Og det finnes fortsatt mennesker som trenger et sted å stille sine spørsmål. Vi i Håp kompetanse kommer til å søke midler til å starte opp igjen koronatelefonen, sier Warsame.

Godt på vei mot drømmen

For Warsame var det svært overraskende å bli nominert til Årets osloborger. Hun måtte lese meldingen flere ganger før det sank inn. Det er spesielt én ting hun setter ekstra høyt:

– Jeg har jo fulgt litt med på kåringen tidligere og sett at det ikke er en «kjendispris», men en pris for personer som faktisk skaper endring. Det er raust. Jeg er stolt og veldig glad!

Warsames store drøm er å bli en sosial entreprenør som bidrar til å redusere forskjeller i samfunnet. Hun er allerede godt i gang. I samarbeid med bydel Gamle Oslo har hun startet en mødregruppe for å oppfordre norsksomaliske kvinner til å vaksinere seg.

I tillegg driver Warsame den frivillige organisasjonen Håp kompetanse. Målet er at den skal føre til mindre frafall i skolen og bekjempe utenforskap. 2022 blir femte året de arrangerer sommerferietilbudet Lek og læring for barn og unge i bydelen. Hver sommer får opp mot 100 barn plass her.

– Vi gir dem muligheten til å friske opp det de har lært i skoleåret, gjennom lek, læring og samhold. I tillegg sysselsetter vi lokale ungdommer og unge voksne, sier Warsame.

  • Vær obs på at du må være logget inn for å kunne stemme. Du trenger ikke være betalende abonnent.
  • Det blir kun én stemme pr. bruker. Du kan bytte stemmen din underveis.