Oslos gater fylles igjen: – Kuler kan ikke ta livet av kjærligheten

Fullsatt kirke, blomsterkledde fortau og fargerike flagg i ethvert vindu. Det var en dempet, men sterk stemning i Oslo søndag.

Det var mange som var tydelig rørt under Sørgegudstjeneste i Oslo domkirke søndag.

Seremonien ble arrangert etter en skjebnesvanger natt til lørdag, da gatene først var fylt med farger, glede og mennesker som skulle feire kjærligheten.

Litt over ett natt til lørdag, ble feiringen snudd på hodet da 43 år gamle Zaniar Matapour skjøt rundt seg mot flere utesteder i Oslo. En av dem var London Pub, som er særlig populær i det skeive miljøet. To mennesker ble drept og 21 skadet.

Ansvaret sammen

Søndag holdt domkirken dørene åpne for dem som ville puste ut, synge eller sitte sammen i stillhet.

Ifølge statsminister, Jonas Gahr Støre, er det slik kampen mot diskriminering, fordommer og hat skal kjempes.

– Denne kampen er ikke over, den er ikke ufarlig, men vi skal vinne den sammen. Vi står sammen, vi er et fellesskap og vi har ansvaret for fellesskapet sammen, sa Støre fra talerstolen i kirken.

Preses Olav Fykse Tveit fremhevet at kjærligheten må vinne. Kuler kan ikke ta livet av kjærligheten, sa han.

– Kjærligheten tar ikke slutt, det er en sannhet som må få ny kraft etter det som har skjedd. Vi må vise at det er slik det er og skal være, sa Tveit.

– Nå må vi vise samhold

En drøy halvtime før kirkeklokkene slår og folk trekker inn i kirken, er det en dempet, men sterk stemning i Oslos gater. De fylles sakte, men sikkert opp. Barnefamilier, kjærestepar, ungdommer og eldre mennesker med rullator.

Lara Prohic (16) og Idunn Løkken Sundt (16) har stått på Pride-stand i byen for AUF Oslo de siste dagene.

Det som har skjedd har satt en demper på markeringen, forteller de. Nå vil jentene se at Oslo kommer sammen igjen. Første skritt mot målet er Sørgegudstjeneste i domskirken.

– Dette er et angrep på alle oss i Oslo. Det er viktig at vi står samlet i dag, og viser at ingen er alene, sier Sundt.

Sundt våknet opp til en melding fra Prohic søndag der det sto hva som hadde skjedd. Det resulterte i at jentene samlet resten av medlemmene fra AUF til en samling lørdag.

– Det var veldig rart og tungt. Ingen visste hva de skulle si. Mange av oss gråt, men da var det heldigvis nok folk rundt for de som ville ha en klem, forteller Prohic.

– Nå må vi vise samhold, sier Prohic.

Kompisen Bård Elias Nystøyl (17) forteller at det er noe ekstra vakkert med at så mange møter i kirken i dag.

– Det er nok mange her som ikke nødvendigvis ville gått i en Pride-parade, men de er her for å vise samhold. Dette er grusomt for alle, og da må alle holde rundt hverandre, sier Nystøyl.

Det er bred enighet i vennegjengen om at de ønsker seg en Pride-parade snarest, og at det da skal feires skikkelig.

Varmt og tungt

Etter gudstjenesten holder noen hender. Noen tørker hverandres tårer. Andre trenger å le sammen, og spiser is mens de rusler gatelangs. Noen vil fortsatt feire, og spaserer gatelangs i fargerike antrekk.

Flere har samlet seg utenfor både London Pub og Per på Hjørnet for å legge ned blomster.

Stemningen er en forvirrende kombinasjon av varm og tung. Enkelte virker som de ikke vet hvor de skal gjøre av seg. De fleste sier ikke så mye.

Hele familien Eriksen har tatt turen. Alma (7) legger blomsten forsiktig sammen med de andre.

– Det var fint å gjøre det, men litt rart, sier hun.

– Vi har snakket mye med barna om det som har skjedd og prøver å lære dem at alle mennesker betyr like mye uansett, sier mor Hilde Eriksen.

– Trodde det var fyrverkeri

Utenfor London Pub er stemningen stille. Det er flere som gråter.

Venninnene Andrine Hveding (20) og Hilde Therese Remø (33) har nettopp skrevet noen ord på tavlen utenfor London Pub. Tavlen er tusjet ned med støtteerklæringer som «Kampen fortsetter» og «Kjærlighet for alle».

Jentene må tørke tårene med jevne mellomrom. De befant seg på et hotell noen hundre meter unna hendelsen fredag.

– Vi trodde det var fyrverkeri, og at det var noen som feiret Pride. Man tenker jo ikke det verste, etter flere dager med så mye glede i byen, sier Remø.

– Verden har større problemer enn folk som er glad i hverandre, og folk som er seg selv. Likevel er det dette det brukes energi på, sier Remø.

Begge hadde venner som sto i køen til London Pub fredag, men som av tilfeldige årsaker aldri dro inn på utestedet.

– Tenk hvis det var en av våre? Vi har kommet så mye lenger enn dette, sier Hveding.

– Ren, skjær flaks

Søndagen åpner dørene på Per på Hjørnet igjen. Daglig leder, Tadzedin Fetisi, skriver at deres største ønske er å ta hverdagen tilbake og ønske kundene velkommen inn.

– Vi skal nå stå sammen, sørge og kjempe videre for alle mennesker sine rettigheter til og bare få lov og være seg selv.

Blant gjestene søndag ettermiddag er Anita Iversen, Don Ole Redneck Granmo, Anne Berit Lofstad og Rino Glosli.

– Det er en trykket stemning, ikke som den pleier å være, sier Iversen.

Barene i området har vært stamstedet for gjengen.

– Det pleier å være en munter og koselig stemning her, legger Lofstad til.

Det er spesielt for de fire å være tilbake i dag. Lofstad var på Per på Hjørnet fredag kveld, men dro hjem før skuddene ble avfyrt. Hun kjenner flere av de sårede, og begge de drepte.

– At jeg ikke var her selv under kuleregnet, er bare ren og skjær flaks.

Men å være tilbake føles riktig. Lofstad forteller at viktigheten av Pride er enda større nå.

– Vi gir oss ikke, happy pride!