Oslo før: Enerhaugens Samfund
Et nytt historielag blir torsdag stiftet på Grønland i Oslo. Det skjer på bakgrunn av «Enerhaugens Samfund» fra midt på 1800-tallet, Norges første kristne arbeiderforening.
Prest Honoratus Halling var kapellan i Aker fra 1847. Han skulle særlig ta hånd om «... det ulykkelige Samfund paa Grønland». Han ble skremt av hvor usselt menneskene der levde.
Det var grunnen til at han midt på 1800-tallet startet det som skulle bli Norges første kristne arbeidersamfunn.
... men med et kristent livssyn
På samme tid hadde Marcus Thrane dannet det som skulle bli en stor arbeiderbevegelse i Norge. Milevidt unna en kristen livsholdning angrep Thrane presteskapet med harde ord: «De ere falske Religionslærere, som forkynde Nøisomhed og Arbeidssomhed, medens de selv leve i Overflod og Ørkesløshed!»
Kapellan Halling tok sterkt avstand fra Thranes tanker og arbeiderbevegelse: «Thranittene er Kommunismens giftige Midgaardsorm! Det fordums gode Forhold mellem Mand og Kone og deres Børn var forstyrret, den huuslige Lyksalighed forsvunden, kun Eder og Forbandelser over det Bestaaende hørte til Dagens Orden i de tilforn rolige Hjem!»
Ut fra sin tro og gjerning mente Halling nemlig at en arbeiderbevegelse måtte ha et kristent livssyn i bunnen. Han handlet som han tenkte da han i 1850 «kuppet» et friluftsmøte som Marcus Thrane arrangerte på Enerhaugen 1. pinsedag.
«Vil I dette?»
Da alle taler var talt og alle slagord slått fast, ba Honoratus Halling om ordet. Han fikk det, beholdt det og brukte det vel. I kraftige ordelag tordnet han mot Thranittenes gudsfiendtlige, steile holdning og avsluttet med et spørsmål til forsamlingen: «Vil I dette?» Deretter innbød han til et nytt stiftelsesmøte dagen etter for å danne «... en Arbeiderforening paa Herrens Klippegrund, den Klippe som ei rokkes».
Mange møtte opp 2. pinsedag for å høre hvilke tanker den veltalende presten hadde, han som hadde vært frimodig nok til å gripe ordet dagen før. Dermed ble «Samfundet paa Enerhougen» dannet «... for å fremme Gudsfrykt og sann Oplysning blant Menigmann».
Og det vokste raskt. Da høsten kom, telte det rundt 1000 medlemmer og fikk en filial i Maridalen. Før det hadde gått mange år, hadde Enerhaugen Samfund reist sitt eget lokale for forkynnelse og omsorg med adresse Smedgata 38.
Et betydningsfullt samfunn
I tillegg til å forkynne Herrens budskap hjalp «Samfundet» dem som trengte økonomisk hjelp ved å lage en sparebank, gi lån og få til en sykekasse. Som en motvekt til fyll og elendighet var ordningen like god som den var enkel. Det man tidligere hadde brukt på brennevin, skulle nå gå inn i Samfundets felles kasse, som man så kunne få låne fra når det trengtes.
Dette skulle vise seg å få stor betydning, langt utover Enerhaugens grenser. Både Kirkens Bymisjon, Samvirkelaget og Spareskillingsbanken har nemlig sine røtter i Enerhaugens Samfunds felles omsorgsordninger.
En ytre del av Grønland
Frem til Oslo «fornyet» Enerhaugen på 1960-tallet, besto området av en mengde små trehus med dårlig standard. Det var et selvbygget småhusmiljø med nærkontakt til den store Grønland kirke rett nedenfor. Samtlige hus ble revet på 1960-tallet. Husene var de første som ble ofret i en storstilt saneringsbølge. Riktignok ble noen av dem gjenreist på Folkemuseet som et minne om fortidens forsteder, men på Enerhaugen er det ingen tilbake.
Derfor forbinder vi i dag heller Enerhaugen med høyhusene på toppen av høyden ovenfor Grønland. De høyreiste OBOS-bygningene står som monumenter over 1960-tallets syn på byutvikling. Siden Åkebergveien i moderne tid ble sprengt ut for å få biltrafikken frem, henger ikke lenger blokkområdet der oppe sammen med Grønland.
Det ringer for Enerhaugen
Fra gammelt av hadde den bratte Enerhaugkleiva grodd frem som en forlengelse av Smedgata og endte som en snarvei rett ved Grønland kirke. Følgelig hang datidens Enerhaugen naturlig sammen med Grønland. Den store Grønland kirke var også Enerhaugens katedral.
Dette kom blant annet frem i siste vers i Alfred Næss’ såre revyvise om rivingen av det gamle bomiljøet på Enerhaugen:
Her har vi trivdes og her har vi levd,
og kjenner hver stein og hver stokk.
Men nå skal vi rives og jevnes med jord’n.
Vi er ikke tidsmessig’ nok!
Ta og hvil deg litt nå, Maja, du har strevd nok som du har.
Og så glemmer vi at bakom vårs står bulldozer’ne klar.
Skål for gamle Grønlands kjerke, for den rosen skal du ha
at du én gang fikk a’ Maja til å rødme og si ja.
Tida er gått.
Klokka har slått.
Det ringer for Enerhaugen!
Et nytt historielag
Historien om Enerhaugens Selskab er bakgrunnen for at dagens lokalbevisste miljø rundt Grønland kirke nå stifter Historielaget for Tøyen, Grønland og Enerhaugen. Det skjer på et møte i Grønland kirke kommende torsdag kl. 18, bl.a. med foredraget «Gud og arbeiderbevegelsen».
- Bakgrunnsinformasjon: Olav Rune Bastrup og boken «Et åpent hus, Grønland kirke 150 år»
